Demensomsorg

Helse- og omsorgsarbeiderens daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer.

Helsesektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. 

Helse og omsorgsdepartementets handlingsplan "Demensplanen 2025" inneholder beskrivelse av utfordringer, behov og anbefalte satsingsområder. Det overordnede målet er å bidra til et mer demensvennlig samfunn. Vi blir flere eldre, og det vil derfor være flere med demens. Dette påvirker i stort grat helse- og omsorgstjenestenes behov for kompetanse innen demens.  

Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med gode prosedyrer ift diagnostikk, behandling og oppfølging. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenesten i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere virkemidler i denne sammenhengen.

Det vil bli en utfordring å sikre nok og kvalifisert helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet slår fast at det er behov for kompetanseheving ift demens på mange nivåer – også på fagskolenivå for helsefagarbeidere med utdanning fra videregående nivå.

I lys av dette ønsker Fagskolen Tirna å bygge opp et fagskoletilbud innenfor Demensomsorg. Studieplanen i Demensomsorg er utarbeidet med utgangspunkt i NOKUT- godkjente studieplaner innenfor demensomsorg, Demensplan 2015 «Den gode dagen», samt de innspill fagmiljøene vi samarbeider med har gitt oss.

Det overordnet læringsutbytte for Fagskoleutdanning i Demensomsorg er å utdanne studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, utviklet sitt kliniske blikk, samt kunne vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. 

Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Utdanningen er spesielt tilpasset miljøarbeid overfor personer med demens.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om de ulike demensdiagnosene og alderspsykiatriske symptomer ved demens
• har kunnskap om ulike kommunikasjonsverktøy og behandling- og miljøterapeutiske metoder som brukes i arbeidet med personer som har demens
• har kunnskap om hvilke faktorer som fremmer og hemmer god helse og livskvalitet hos personer med demens
• har innsikt i relevante lover som regulerer tjenesteytingen i helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med og kvalitet på tjenester til personer som har demens og deres pårørende
• har kunnskap om fagfeltet demensomsorg, hvilke tiltak og tjenester som finnes for personer med demens og deres pårørende og har kjennskap til hvordan disse er organisert
• kan oppdatere sin kunnskap som grunnlag for utvikling av tjenestene til personer med demens og deres pårørende
• forstår betydningen av å legge til rette for gode omsorgstiltak for personer med demens og forstår betydningen av at faglig kunnskap og ressurser benyttes på en rettferdig og hensiktsmessig måte

Kandidaten

• kan anvende etiske retningslinjer, relevant lovverk og forskrifter for å belyse en praktisk og etisk problemstilling
• kan anvende sin kunnskap om demens for å imøtekomme praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan anvende miljøterapeutiske metoder og verktøy som bidrar til helsefremgang og livskvalitet for personer som har en demensdiagnose og deres pårørende
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger i demensomsorg
• kan med utgangspunkt i eget faglig ståsted kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov, og iverksette tiltak for personer med demens

Kandidaten

• har forståelse for prinsippene om likeverd og selvbestemmelse i arbeidet med personer som har demens og deres pårørende
• har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer i omsorg for personer med demens
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse for hvilke prinsipper som ligger til grunn når en arbeider med mennesker som har et hjelpebehov
• kan utføre individuelt tilrettelagt miljøarbeid til personer med en demensdiagnose
• kan utføre arbeidet i tråd med prinsipper om likeverd og selvbestemmelse i arbeidet med personer som har demens
• kan bygge relasjoner med fagfeller og bygge relasjoner på tvers av avdelinger og etater – i samarbeid om tjenestetilbud til personer med demens
• kan utvikle, bruke og tilpasse faglige tiltak og tjenestetilbud til grupper og enkeltpersoner med demens gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Demensomsorg kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som helsefagarbeider, aktivitør eller portør. Helsesekretærer kan søke med bakgrunn i autorisasjon. Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studentene å søke om godskriving for en eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i innen fagbrevene listet under formelle opptakskrav. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen VG3 for fagbrevene listet under formelle opptakskrav. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helsesektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre etc. Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Utdanningen har en samlet normert studietid på 1/2 år, men tilrettelegges som et deltidsstudium over 1 år. I løpet av studietiden på et år vil planen for fagskoleutdanningen bestå av 4 emner. Emne 1 er basisemne, emne 2 er et fagspesifikt emne, emne 3 er prosjektarbeid og emne 4 er fordypning. Emnene tas normalt i rekkefølge.

Prosjektarbeid er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Studenten har ansvaret for å sørge for relevant arbeidsplass for gjennomføring av prosjektarbeidet. Prosjektarbeidets omfang er nærmer beskrevet under emne prosjektarbeid. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i prosjektarbeidet.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneeksamen skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til «F - ikke bestått». Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som «F - ikke bestått» uten nærmere beskjed.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren.

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til «F - ikke bestått», får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 3 prosjektarbeid

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 3 prosjektarbeid. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i emne 1 og 2 og prosjektarbeid i emne 3. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. I fordypningsarbeidet trekkes prosjektarbeidet inn. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen. 

Karakterskala

Se det enkelte emnet for informasjon om hvilken karakterskala som benyttes.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).