Psykisk helsearbeid

Helse- og oppvekstsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og oppveksttjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i og utdanningene må reflektere samfunnsutviklingen.

Videreutdanning skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i trå med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og helse- og oppvekstsektoren spesielt, innebærer behov for nytenking og hvor de ansatte må få tilføring av ny kunnskap.

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Fagskoleutdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om psykisk helse, om psykiske lidelser og ulike former for forebygging, behandling og rehabilitering
• har kunnskap om teorier, behandling og arbeidsmåter som anvendes i psykisk helsearbeid
• har kunnskap om kommunikasjon og relasjonsarbeid i ulike grupper og i sosiale arenaer
• har kunnskap om hvilke faktorer som fremmer og hemmer psykisk helse og livskvalitet
• har innsikt i relevante lover som regulerer tjenesteytingen i helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med kvalitet på tjenester i psykisk helsearbeid
• har kunnskap om fagfeltet psykisk helsearbeid og hvilke tiltak og tjenester som finnes for mennesker som har en psykisk lidelse og deres pårørende, og har kjennskap til hvordan disse er organisert
• har kunnskap om psykisk helse og intervensjon ved psykiske lidelser
• kan oppdatere sin kunnskap om psykisk helsearbeid og ulike former for forebygging, behandling og rehabilitering som grunnlag for utvikling av tjenester til mennesker som har en psykisk lidelse
• forstår betydningen av å legge til rette for et godt psykisk helsearbeid, forebygging og gode behandlingstiltak for mennesker med en psykisk lidelse

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om etikk, relevante lovverk og forskrifter i psykisk helsearbeid, samt i arbeid med ulike former for forebygging, behandling og rehabilitering av psykiske lidelser
• kan anvende sin kunnskap om psykisk helsearbeid, miljøarbeid og forebygging når denne deltar i observasjon og kartlegging av behov, planlegging, iverksetting og evaluering av tiltak
• kan anvende miljøterapeutiske metoder og verktøy som bidrar til mestring, selvstendighet, helsefremgang og livskvalitet for personer som har en psykisk lidelse
• kan anvende metoder og verktøy som bidrar til samarbeid med brukere som har en psykisk lidelse, deres pårørende og andre fagpersoner som arbeider med personen
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger innen psykisk helsearbeid
• kan med utgangspunkt i eget faglig ståsted kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov, og iverksette forebyggende tiltak/ tiltak for mennesker som har en psykisk lidelse

Kandidaten

• har forståelse for prinsippene om likeverd, likemannsarbeid og selvbestemmelse i psykisk helsearbeid og har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer en kan møte i arbeidet med mennesker som har en psykisk lidelse
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning og integritet hos mennesker som har en psykisk lidelse
• kan utføre forebyggende helsearbeid og individuelt tilrettelagt miljøarbeid og behandling til mennesker som har en psykisk lidelse
• kan utføre miljøarbeid og behandling som øker muligheten for inkludering og integrering av mennesker som har en psykisk lidelse
• kan bygge relasjoner med fagfeller og bygge relasjoner på tvers av avdelinger og etater i samarbeid om psykisk helsearbeid
• kan utvikle, bruke og tilpasse faglige tiltak og tjenestetilbud i psykisk helsearbeid gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etiske refleksjon på arbeidsplassen

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Psykisk helsearbeid kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som Helsefagarbeider eller Barne- og ungdomsarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, portør, ambulansearbeider, helsesekretær og personer med fullført og bestått videregående opplæring fra programområdet Aktivitør i utdanningsprogram for Design og håndverk kan også søke. 

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori innen Vg2 Helseservicefaget, bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget, Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Aktivitørfaget, Ambulansearbeiderfaget eller Portørfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsesekretær, Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Vg3 Aktivitørfaget, Vg3 Portørfaget eller Vg3 Ambulansearbeiderfaget.
• For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert utdanning/autorisasjon som sykepleier, vernepleier, barnehagelærer, lærer eller barnevernspedagog. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant praksis menes arbeidsoppgaver innen helse- og oppvekstsektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre, barnehage, skole, SFO etc.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Fullført og bestått utdanning gir gradsbetegnelsen «Fagskolegrad». 

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. I løpet av studietiden over to år vil planen for fagskolutdanningen bestå av 6 emner. Emne 1 er basisemne, emne 2 - 4 er fagspesifikke emner, emne 5 er praksis og emne 6 er fordypning. Emnene tas normalt i rekkefølge.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet.

Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass. Fagskolen Tirna kan bistå ved behov. Det må sikres at studentene får mulighet til å jobbe med personer som har ett rehabiliteringsbehov og hvor studentene har mulighet til å fordype seg innen psykisk helsearbeid og nå læringsutbyttet for praksis.

Dette ivaretas ved samtaler mellom aktuelle praksissteder og ansvarlig for praksis ved Fagskolen Tirna på forhånd. Det inngås skriftlige praksisavtaler mellom Fagskolen Tirna og aktuelle praksisplasser.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens mål og innhold, samt arbeids – og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er enten karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet, med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav.

Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent.

Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Fagskolen Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i emne 1 – 4 og praksis i emne 5. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i praksis.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).