Havvind for leverandørindustrien Modul 2: Havvind -rammebetingelser

Havvind representerer en kritisk bærebjelke i overgangen mot en mer bærekraftig og fornybar fremtid. Norge, med sin rike historie og kompetanse innen offshore teknologier, står ved en unik terskel for å sikre og videreutvikle industriell aktivitet og verdiskaping gjennom nasjonal satsing på havvind. Målet om å realisere 30 GW installert kapasitet innen 2040 reflekterer en ambisiøs, men nødvendig innsats for å møte både nasjonale og globale energibehov på en bærekraftig måte.

Fagskolen Tirna har i denne sammenheng utviklet tre fagskolemuler i tett samarbeid med yrkesfeltet. Modulene er rettet mot havvind for leverandørindustrien. Disse fagskolemodulene er skreddersydde for å imøtekomme den økende etterspørselen etter kompetanse innen havvindsektoren. Ved å kombinere teoretisk kunnskap med praktisk innsikt, er modulene designet for å gi studentene en omfattende forståelse av havvind. Dette inkluderer grunnleggende introduksjon og mer avanserte temaer innen teknologi, operasjoner, miljøhensyn, og markedsmuligheter.

Videre er omstilling og overføring av kompetanse fra nærliggende sektorer som olje, gass, og maritim industri, avgjørende for å styrke Norges posisjon som en ledende nasjon innen global havvind. Gjennom modulene vil studentene tilegne seg nødvendige ferdigheter og kunnskaper for å bidra i denne omstillingsprosessen, og dermed være godt forberedt for karrierer i en voksende og dynamisk industri.

Med "Havvind for leverandørindustrien" vil studentene ikke bare lære om de tekniske og operative aspektene ved havvind, men også forstå den større konteksten – hvordan havvind kan bidra til global energisikkerhet, klimamål og økonomisk vekst. Modulene er relevante og viktig for samfunnet da de utstyrer den neste generasjonen av arbeidskraft med kunnskapen og ferdighetene som trengs for å navigere og akselerere overgangen til grønn energi.

Ved fullføring av modulene vil studentene sitte igjen med en robust forståelse av havvindindustriens nøkkelområder, samt praktiske ferdigheter som kan anvendes direkte i arbeidslivet. De vil være rustet til å møte industrien med innovativ tenkning og en løsningsorientert tilnærming, klar for å bidra i Norges og verdens grønne skifte.

Denne modulen er nummer 2 av 3 og gir en generell innføring i de juridiske rammene som regulerer havvindsektoren. Den tar for seg aktører, avtak, finansiering av havvindprosjekter og støtteordninger. Videre er sentrale tema utredning av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser, samt HMS og beredskap i sektoren.

Fagskolemodulen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak.

Studentene skal etter gjennomført modul ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, samt kunne vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap. Fagskolemodulen skal sikre den enkeltes, miljøets, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen havvind. 

Fagskolemodulen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Målgruppen er fagarbeidere som ønsker økt kompetanse innen havvindsektoren.

Dette inkluderer fagpersoner som ønsker å overføre sine ferdigheter fra olje-, gass- og maritim industri, samt utdannede fra teknisk og forretningsrelaterte studier som ser mot en karriere innen fornybar energi. Modulen er også relevant for industriarbeidere som ønsker omskolering, entreprenører som ser etter nye muligheter, medlemmer av lokalsamfunn nær fremtidige havvindprosjekter, samt beslutningstakere som ønsker innsikt i havvindens potensiale.

Målet er å utstyre studentene med praktisk og anvendbar kunnskap for å fremme en sterk og bærekraftig fremtid innen havvind.

En bred og variert målgruppe vil bygge en robust, kunnskapsrik og tverrfaglig arbeidsstyrke som kan bidra til å akselerere utviklingen av havvind industrien, både i Norge og internasjonalt.

Kandidaten

• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som reguleres av lovverk ved HMS og beredskap innen havvind 
• har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet knyttet til aktører, verdikjede og kontrakter i de ulike fasene i havvindprosjekter 
• har bransjekunnskap og kjennskap til finansiering av havvindprosjekter og støtteordninger  
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap knyttet til avtak og strøm som en fungibel ytelse i havvindsektoren  
• forstår havvindbransjens juridiske rammer og dens betydning for naturressurser sett i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv 

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om lovverk som regulerer havvindsektoren på praktiske og teoretiske problemstillinger  
• kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer knyttet til lovverk som regulerer finansiering og støtteordninger ved havvindprosjekter  
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling knyttet til konsesjoner innenfor havvind 
• kan kartlegge en situasjon knyttet til miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser nasjonalt og internasjonalt, samt identifisere ulikhetene og behov for iverksetting av tiltak  

Kandidaten

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper knyttet til lover og regelverk som regulerer utførsel og innførsel av strøm 
• har utviklet en etisk grunnholdning til lov, regelverk og juridiske rammer ved utøvelse av arbeid i havvindsektoren 
• kan utføre eget arbeid etter utvalgte målgruppers behov gjennom de ulike fasene i et havvindprosjekt 
• kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag knyttet til internasjonal praksis i arbeid med utbygging av havvind i Norge 
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester knyttet til lover og regelverk som regulerer havvindssektoren

Fagskolemoduler er på samme nivå som høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivået over videregående opplæring. Fagskolemoduler gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til Havvind – Rammebetingelser kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller svennebrev innen Teknologi- og industrifag, Bygg- og anleggsteknikk, Elektro og datateknologi, Informasjonsteknologi og medieproduksjon, Naturbruk eller studieforberedende utdanningsprogram.  

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Opptaksgrunnlaget er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i yrkesfag innen Teknologi- og industrifag, Bygg- og anleggsteknikk, Elektro og datateknologi, Informasjonsteknologi og medieproduksjon eller Naturbruk. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig vg3 for relevante yrkesfaglige utdanningsprogram. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3- læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring.

eller

• dokumentasjon på høyere utdanning som vurderes som relevant for modulen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver eller kurs innen olje- og gassvirksomhet, maritim industri, verftsindustri, kraftproduksjon, fabrikasjon etc.

Gjennomført og bestått fagskolemodul kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Modulvurdering

Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 

Ved moduleksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).