Klinisk vurderingskompetanse

Samhandlingsreformen (Meld. St. 47, 2008 - 2009) sitt hovedbudskap er «Rett behandling – på rett sted – til rett tid». Det innebærer et tydeligere skille mellom hvilke oppgaver som skal håndteres i henholdsvis spesialist- og kommunehelsetjenesten. Konsekvensen er økt kommunalt ansvar for helsetjenestene, og oppbygging av kompetanse på kommunalt nivå. Samhandlingsreformens begrunnelse for endret kommunerolle er blant annet sterkere fokus på forebygging og tidlig intervensjon. I tillegg understrekes det at de framtidige kommunale oppgaver vil være kompetansekrevende, og at spesialisert kompetanse er nødvendig. Videreutdanning er formalisert tilleggsutdanning ved fagskoler, høgskoler og universiteter. Den skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Dagens og fremtidens utfordringer, både for samfunnet generelt og helse- og oppvekstsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning hvor de ansatte må få tilført ny kunnskap. Fagskoleutdanningen Klinisk vurderingskompetanse kan bidra til oppbygging av et godt fagtilbud i kommunene og ved sykehusene i tråd med sentrale føringer.

Videreutdanningen skal gi spisskompetanse innen observasjon, vurdering og handling for å bidra til tidlig oppdagelse av funksjonssvikt og forverret helsetilstand hos pasienter/brukere. En demografisk utvikling med et økende antall personer med alvorlige kroniske sykdommer, en økende andel eldre i befolkningen, stadig høyere levealder og samfunnsutviklingen for øvrig, medfører at helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene fremover. Pga. de raske endringene i den medisinske utviklingen og i befolkningens helsetilstand er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helsetjenesten og bidrar til oppbygging av et faglig godt tilbud i helse- og omsorgstjenestene (Strategi for kompetanse og personell i helse- og omsorgstjenesten i kommunene, 2017). 

Når etterspørselen etter helsetjenester øker mer enn tilgangen på ressurser, skapes et kontinuerlig behov for effektivisering. Oppgavedeling er et effektivt virkemiddel her og innebærer at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også kan utføres av andre yrkesgrupper etter tilføring av ny nødvendig kunnskap og kompetanse. Dette er viktig for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser. Helsepersonelloven åpner for dette når forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.

En helsefagarbeider med videreutdanning innen Klinisk vurderingskompetanse, vil da kunne ivareta mer krevende pleie- og omsorgsoppgaver innen helsetjenesten. Dette kan bidra til bedre medisinsk oppfølging og sikre helhetlige, koordinerte og trygge helsetjenester. Dette forutsetter kunnskap om eget ansvarsområde, innsikt i kvalitet i egen yrkesutøvelse og fokus på pasientsikkerhet.

Utdanningen er rettet mot helsefagarbeidere som arbeider med pasienter i helseinstitusjoner som sykehjem, sykehus, helsehus, hjemmebaserte tjenester ol.

Fagskoleutdanningen i Klinisk vurderingskompetanse har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard. På grunnlag av sine fagkunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse skal yrkesutøveren kunne ta initiativ til å planlegge, organisere, og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helsesektoren.  Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, utviklet sitt kliniske blikk, samt kunne vise forståelse for, og ha innsikt i nyervervet kunnskap. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om undersøkelsesmetoder, standardiserte observasjons-, kartleggings- og kommunikasjonsverktøy som benyttes for tidlig oppdagelse av funksjonssvikt og forverret helsetilstand, samt behandlingsformer som anvendes i oppfølging av pasienter
• forstår betydningen av datainnsamling og dokumentering som grunnlag for en systematisk og forsvarlig helsehjelp (sykepleieprosessen)
• har kunnskap om de mest vanlige kroniske sykdommene, multimorbiditet og geriatri
• har innsikt i hvordan det er å leve med kronisk sykdom
• har kunnskap om de ulike demenssykdommene, personsentrert omsorg og miljøarbeid
• har kunnskap om psykiske lidelser, utbredelse og symptomatologi
• har kunnskap om årsaker til og sammenheng mellom psykisk og somatisk helse og hvordan de påvirker hverandre
• har innsikt i relevant lovverk, forskrifter og retningslinjer som ivaretar og regulerer rettigheter og plikter for pasienter/brukere, pårørende og yrkesutøvere i helsetjenesten
• kan oppdatere sin yrkesfaglige observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse for å ivareta pasienter/brukere som er i risikogruppen for utvikling av polyfarmasi, funksjonssvikt og/eller forverret helsetilstand
• forstår betydningen av egen og andre yrkesgruppers profesjon og yrkesutøvelse i arbeid med observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse innen helsetjenesten
• har faglig kunnskap om recovery, miljøterapi og andre terapiformer og omsorgsmodeller som brukes innen henholdsvis psykiske lidelser og ved kronisk sykdom

Kandidaten 

• kan anvende kunnskap for å oppdage utvikling eller forverring av sykdom og helsetilstand hos pasienter med kronisk sykdom, demens og/eller psykiske lidelser for å kunne ivareta individuelle pleie- og omsorgsbehov
• kan anvende ulike kommunikasjons- og kartleggingsteknikker for å fremme pasientens autonomi, brukermedvirkning og integritet, samt forebygge utfordrende atferd og bruk av makt og tvang
• kan anvende ulike kommunikasjonsformer og -teknikker for å fremme trygghet og tillit i møte med pasienter/brukere og pårørende
• kan finne informasjon, fagstoff og prosedyrer som er relevante for yrkesfaglige problemstillinger relatert til observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse innen helsetjenesten
• kan kartlegge pasientens helsetilstand, identifisere pasientens ressurser og behov for hjelp ved bruk av standardiserte observasjons- og kartleggingsverktøy

Kandidaten

• har forståelse for egen yrkesutøvelse relatert til observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse innen helsetjenesten, og kunne opptre faglig forsvarlig og yte individuell omsorgsfull hjelp
• har utviklet en etisk grunnholdning relatert til pasientens/brukerens integritet og brukermedvirkning, gjennom å reflektere over fag- og yrkesetiske utfordringer og dilemma i yrkesutøvelsen
• har utviklet en etisk grunnholdning relatert til hvordan psykiske og somatiske helseutfordringer kan påvirke pasienter og pårørende
• kan utføre arbeidsoppgaver innen observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse på en kvalitetsmessig, profesjonell og etisk forsvarlig måte, i samarbeid med pasienter/brukere, pårørende, kolleger og andre faggrupper
• kan utvikle arbeidsmetoder som bidrar til kunnskapsdeling av observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse innen helsetjenesten
• kan bygge relasjoner og samarbeide med pasienter, kollegaer, faggrupper på tvers av avdelinger og etater for å ivareta pasientens helhetlige behov
• kan utføre livreddende førstehjelp, hjerte- og lungeredning og ta i bruk hjertestarter ved behov

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Klinisk vurderingskompetanse kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som helsefagarbeider, ambulansefagarbeider eller omsorgsfagarbeider. Hjelpepleiere kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. Det anbefales at studenten har et arbeidsforhold med relevante arbeidsoppgaver for å sikre mulighet for å gjennomføre feltobservasjoner.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskrivning for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.

Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentert autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeid som sykepleier eller vernepleier innen helsesektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger ol. Fagskoleutdanningen gir ikke autorisasjon. Fullført og bestått utdanning gir gradsbetegnelsen «Fagskolegrad».

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Studieplanen for fagskoleutdanningen består av 4 emner. Emnene er fagspesifikke og tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens mål og innhold, samt arbeids – og læringsformer.

Emneeksamen

Emne 1 og 2 avsluttes med en praktisk/muntlig emneeksamen og vurderes av to sensorer. Emne 3 og 4 avsluttes med en innspilt videobesvarelse og skriftlig litteraturliste. Videobesvarelsen vurderes av en sensor. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått. Mal for eksamen, se vedlegg.

Ved emneeksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).