Kreftomsorg og lindrende pleie

Helse- og omsorgspersonellets daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer.

Helse- og omsorgssektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i og utdanningene må reflektere samfunnsutviklingen. Videreutdanning skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i trå med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og helse- og omsorgssektoren spesielt, innebærer behov for nytenking og hvor de ansatte må få tilføring av ny kunnskap.

Mange omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere har ytret ønske om en fagskoleutdanning basert på i hovedsak tradisjonell klasseromsundervisning kombinert med nødvendig veiledet praksis.  Med denne studieplan ønsker Fagskolen Tirna å imøtekomme disse ønskene.

Fagskolen Tirna følger det pensum og de mål for utdanningen som er fastsatt av Sosial- og helsedirektoratet i læreplan IS-1220: Videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie for helse- og omsorgspersonell med videregående opplæring.

Fagskoleutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Fagskoleutdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om de vanligste kreftsykdommene hos barn og voksne, konsekvenser og behandling av sykdommen
• har kunnskap om rehabilitering og habilitering av voksne og barn som har en kreftsykdom
• har kunnskap om kommunikasjon og relasjonsarbeid mot enkeltbrukere, pårørende og aktuelle målgrupper innenfor fagområdet kreftomsorg og lindrende pleie
• har kunnskap om lindrede omsorg ved livets slutt
• har innsikt i relevante lover som regulerer tjenesteytingen i helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale anbefalinger for arbeid med kvalitet på tjenester innenfor fagområdet kreftomsorg og lindrende pleie
• har kunnskap om aktørene i et pasientforløp og organisering av tjenestetilbud til barn og voksne med en kreftsykdom
• har kunnskap om hva som fremme og hemmer god livskvalitet hos barn og voksne med en kreftsykdom
• kan som grunnlag for tjenester til barn og voksne med kreftsykdom oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om kreftomsorg og lindrende pleie
• forstår betydningen av forebyggende arbeid rettet mot risikogrupper og betydningen av gode behandlings- og rehabiliteringstilbud for barn og voksne med en kreftsykdom
• forstår betydningen av tverrfaglig samarbeid og betydningen av at ressurser og faglig kunnskap benyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte

Kandidaten

• kan anvende etiske retningslinjer, relevant lovverk og forskrifter i praktiske og teoretiske problemstillinger som gjelder forebygging, behandling og rehabilitering av barn og voksne som har en kreftsykdom
• kan anvende kunnskap om kreftomsorg og lindrende pleie når denne deltar i observasjon og karlegging av behov, planlegging, iverksetting og evaluering av tiltak, behandling, omsorg og rehabilitering av barn og voksne med en kreftsykdom
• kan anvende metoder og verktøy som bidrar til god omsorg og pleie, helsefremgang, mestring og livskvalitet hos barn og voksne som har en kreftsykdom.
• kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker og veiledning som bidrar til brukermedvirkning og samarbeid med barn og voksne som er kreftsyke og deres pårørende
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger i arbeidet med kreftomsorg og lindrende pleie
• kan med utgangspunkt i eget faglige ståsted veilede, kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov for tiltak, behandling, omsorg og pleie rettet mot enkeltpersoner eller grupper av barn og voksne som har en kreftsykdom og deres pårørende

Kandidaten

• har forståelse for menneskets rett til selvbestemmelse og de etiske utfordringer en kan møte i arbeidet med kreftomsorg og lindrende pleie
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse som kommer til utrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning hos barn og voksne med en kreftsykdom og som kommer til uttrykk ved at arbeidet utføres faglig forsvarlig
• kan med utgangspunkt i eget faglige ståsted utføre kartlegging, gi omsorg og lindrende pleie til barn og voksne som har en sykdom
• kan med utgangpunkt i eget faglige ståsted utføre habilitering- og rehabiliteringstiltak for barn og voksne som har en kreftsykdom
• kan bygge relasjoner med fagfeller og bygge relasjoner på tvers av avdelinger og etaer – i samarbeid om kreftomsorg og lindrende pleie
• kan gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen, utvikle, bruke og tilpasse forebyggende tiltak, behandling, pleie og omsorg for barn og voksne som har en kreftsykdom

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Kreftomsorg og lindrende pleie kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som Helsefagarbeider eller Barne- og ungdomsarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, ambulansearbeider, portør, helsesekretær og personer med fullført og bestått videregående opplæring fra programområdet Aktivitør i utdanningsprogram for Design og håndverk kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studentene å søke godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori innen Vg2 Helseservicefaget, bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget, Aktivitørfaget, Barne- og ungdomsarbeiderfaget Portørfaget eller Ambulansearbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsesekretær, Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Aktivitørfaget, Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Vg3 Portørfaget eller Vg3 Ambulansearbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentrer, aktivitetssentre etc.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Fullført og bestått fagskoleutdanning gir gradsbetegnelsen «Fagskolegrad».

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Emnene tas normalt i rekkefølge.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet. Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave. Studentene får utlevert tema for oppgaven tidlig i emnet slik at de har god tid til å arbeide med oppgaven. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis.

Karakteren som benyttes er enten karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått, eller karakteren bestått/ikke bestått. Karakteren «bestått» gis for prestasjoner som tilsvarer karakteren D eller bedre. Det fremgår under det enkelte emne hvilken vurderingsform som benyttes.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av aspektene innen kreftomsorg og lindrende pleie med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemne. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav.

Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent.

Avtaler om utsettelser gjøres med kompetanserådgiver (KR)/opplæringskoordinator (OK), som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna §10. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i emne 1 – 4 og praksis i emne 5.

Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved oppgave i emne 1,2,3 og 5 benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved emne 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Studentens skikkethet skal inngå i vurderingsgrunnlaget.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).