Helse, miljø og sikkerhet

Tidene skifter og samfunns - og næringslivsutviklingen fører med seg utvikling og endring på mange områder. Fokus på og arbeid med arbeidsmiljø dreier seg ikke lenger bare om å forebygge skader og iverksette sikkerhetstiltak. Viktige faktorer som konflikthåndtering, endringsprosesser, arbeidstidsplanlegging, medvirkning, omorganisering, ledelse, stress, utbrenthet og mestring aktualiseres i stadig sterkere grad. Både arbeidslivets organisasjoner og myndighetene er klare i sin erkjennelse av dette, noe som også kommer klart til utrykk gjennom Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU 2004:5) som fastslår at:

«Globalisering, ny teknologi, og endrede konkurranseforhold bidrar til at blant annet produksjonsmetoder, organisering av arbeid, omstillingsbehov og eierforhold endrer seg. Arbeidslivet påvirkes av økende andel kvinner i arbeid, økt gjennomsnittsalder for yrkesaktive, økende antall eldre arbeidstakere og at arbeidstakerne har mer utdanning. Samtidig er det en stadig større gruppe innvandrere som har eller ønsker arbeid. Den fortsatte utviklingen der tjenesteyting står for hoveddelen av sysselsettingen medfører også at andre faktorer har fått økt betydning for trivsel, arbeidsmiljø og helse. Forholdet til kunder, brukere og klienter er stadig viktigere, og psykiske, organisatoriske og sosiale faktorer på arbeidsplassen får større betydning.»

Arbeids- og sosialdepartementet oppsummerer klart politikken på dette området ved å fastslå på departementets nettsider at den overordnede målsettingen for arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er å bidra til sikre og trygge forhold for mennesker, miljø og materielle verdier i arbeidslivet.

Flere og flere bedrifter i alle bransjer ser nødvendigheten av å skape forståelse i egen virksomhet for at sentrale begreper som arbeidsmiljø, ledelse, lønnsomhet og organisasjonsutvikling henger sammen og vanskelig lar seg splitte opp og behandle hver for seg. Helhetstenking står stadig mer sentralt og derfor blir Helse-, miljø og sikkerhet (HMS) et sentralt begrep i enhver framtidsrettet virksomhet. Sammenhengen mellom arbeid og helse er komplisert, og en lang rekke faktorer er medvirkende til at skader, belastninger eller sykdommer oppstår. Mange hyppig forekommende skader og sykdommer kan klart ha en arbeidsrelatert årsak og virksomhetenes systematiske HMS-arbeid er av stor betydning i det forebyggende arbeidet. Dette dokumenteres av ekspertgruppens innstilling som ble avgitt i februar 2010 i forbindelse med arbeidet med ny IA-avtale.

Skriften blir stadig tydeligere og i de aller fleste virksomheter er det erkjent og akseptert at et godt og utviklende HMS arbeid innebærer lag/ teamarbeid og at det er en stadig sterkere sammenheng mellom den enkeltes arbeidsmiljø og bedriftenes lønnsomhet. De fleste virksomheter møter i stadig større grad utfordringer i form av krav til effektivitet, omstilling og lønnsomhet.

Dersom ikke de ansatte involveres og engasjeres blir følgene ofte et dårligere fokus og et mindre effektivt og resultat- orientert helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. 

Dette igjen bidrar til redusert effektivitet og lønnsomhet. Ledere, arbeidstakere og tillitsvalgte i offentlig og private virksomheter har alle et ansvar og en rolle for å bidra til et aktivt og systematisk HMS-arbeid. Likevel er det slik at virksomhetene i stadig sterkere grad ser seg tjent med å ansette HMS – koordinatorer/ HMS rådgivere for å følge opp, samordne samt være pådriver i det praktiske arbeidet. Fagskoleutdanning i Helse, miljø og sikkerhet vil være et godt fundament for denne yrkesgruppen.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen HMS-området.
Dagens og morgendagens utfordringer innebærer behov for nytenkning, kunnskap og kompetanse. I lys av dette ønsker Fagskolen Tirna å bygge opp et fagskoletilbud innenfor området helse, miljø og sikkerhet.

Det overordnede læringsutbyttet for denne utdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard, som på grunnlag av sine kunnskaper og ferdigheter tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med andre HMS-aktører i virksomhetene. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praktisk relatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om grunnleggende HMS-arbeid og arbeidsmiljøfaktorer
• har kunnskap om bedriftskultur, medarbeiderskap og medarbeiderfokusert ledelse
• har kunnskap om verdibasert dialog og HMS-økonomi
• har kunnskap om strategisk og systematisk HMS-arbeid
• har innsikt i relevante lover og regelverk som regulerer HMS-området
• har kjennskap til beredskapsplaner og risikovurdering og til hvordan dette organiseres
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap som grunnlag for utviklingen av HMS-området
• forstår betydningen av et godt HMS-arbeid i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Kandidaten

• kan anvende etiske retningslinjer og relevant lov- og regelverk for å belyse en praktisk og teoretisk problemstilling i systematisk HMS-arbeid
• kan anvende metoder og verktøy i systematisk HMS-arbeid og kan koordinere HMS-relaterte planer
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet
• kan kartlegge arbeidsmiljøfaktorer, identifiserer risiko og kan på dette grunnlaget iverksette systematiske handlinger basert på faglig og etisk kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer i HMS-arbeid
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse for hvilke prinsipper som ligger til grunn i alt HMS-arbeid
• kan utføre HMS-arbeid med utgangspunkt i aktuelle lover og teoretisk og praktisk kompetanse
• kan i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet bygge relasjoner med fagfeller: tverrfaglig og tverretatlig
• kan utvikle og tilpasse HMS-tiltak med utgangspunkt i arbeidslivets ressurser og behov

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til utdanningen Helse, miljø og sikkerhet, og eventuelt til enkelte emner, kreves fullført 3 årig videregående opplæring innen yrkesfaglig eller studieforberedende utdanningsprogram. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning for opptak til fagskole Helse, miljø og sikkerhet.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT - godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram eller generell studiekompetanse. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig Vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3- læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring.

eller

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver inne helse miljø og sikkerhet, HR – arbeid, oppgaver fra arbeid som verneombud etc. Eventuelt annen arbeidserfaring rettet mot helse, miljø og sikkerhet.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev. Fullført og bestått fagskoleutdanning gir gradsbetegnelsen "Fagskolegrad".

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Fagskoleutdanningen består av 5 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er enten karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav.

Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed.

Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studenten ha bestått kravene i emne 1 - 4. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave). etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av en skriftlig fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Det benyttes karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).