Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid

Helse- og oppvekstarbeiderens daglige arbeid påvirkes av samfunnsutviklingen. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helse- og oppvekstpolitiske reformer. Rusreformen i 2004 og Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012 er eksempler på reformer av vesentlig betydning for helse – og oppvekstsektoren.

Helse- og oppvekstsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og oppveksttjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt personell, samt beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i, og utdanningene må reflektere samfunnsutviklingen. Sentrale mål for Kompetanseløftet 2015 er å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og oppvekstpersonell med videregående utdanning, samt heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten.

Erfaringer viser at muligheter for fagutvikling innenfor sitt felt er et av flere viktige virkemidler i denne sammenhengen. Et viktig aspekt i den forbindelse er å sikre at kompetansebehovene i kommunehelsetjenesten ivaretas og fanges opp på lik linje med behovene i spesialisthelsetjenesten.

Videreutdanning er formalisert tilleggsutdanning ved fagskoler, høgskoler og universiteter og skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Dagens og framtidas utfordringer både for samfunnet generelt og helse- og oppvekstsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning og hvor de ansatte må få tilført ny kunnskap. Med denne tilleggskompetansen kan man bidra til oppbygging av et faglig godt tilbud i kommunene, i de mange private virksomhetene innenfor rusomsorg, samt for fagarbeidere innenfor spesialisthelsetjenesten.

I lys av dette ønsker Fagskolen Tirna å bygge opp et fagskoletilbud innenfor området tverrfaglig miljøarbeid i rus- og psykisk helsearbeid. Et slikt tilbud har vært etterspurt både blant ansatte i virksomhetene, av våre samarbeidsparter i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, av Fagforbundet og av tidligere studenter ved våre fagskoletilbud. Mange omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere har ytret ønske om en fagskoleutdanning basert på i hovedsak tradisjonell klasseromsundervisning, kombinert med nødvendig veiledet praksis. Med denne studieplanen ønsker Fagskolen Tirna å imøtekomme denne etterspørselen.

Fagskoleutdanning tverrfaglig miljøarbeid innen rus- og psykisk helsearbeid har som overordnet mål å utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, utviklet sitt kliniske blikk, samt kunne vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren.

Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenhengen menes det at den er rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfagene i videregående opplæring, og som har sitt virke i kommunal virksomhet, spesialisthelsetjeneste, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. Utdanningen er spesielt tilpasset miljøarbeid overfor pasienter/brukere med psykiske lidelser som i tillegg har et rusproblem.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om rus og rusrelaterte tilstander – utbredelse, klassifikasjon og symptomatologi
• har kunnskap om psykisk helse og rus, psykiatriske diagnoser, symptomer og årsaker
• har kunnskap om hvordan legge til rette for faktorer som fremmer og hemmer god helse og livskvalitet i rus og psykiske helsearbeid
• har kunnskap om kommunikasjon, ulike teorier, forståelsesmodeller, metoder, behandlings- og omsorgsmodeller som benyttes i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse
• har innsikt i relevante lover som regulerer tjenesteytingen i helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med kvalitet på tjenester innen rus og psykisk helsearbeid
• har kunnskap om fagfeltet tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid og har kunnskap om hvilke tiltak og tjenester som finnes for grupper og enkeltpersoner og pårørende, samt har kjennskap til hvordan disse kan være organisert
• har kunnskap om psykisk helse og intervensjon ved psykiske lidelser
• kan oppdatere sin kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid, rus og psykisk helsearbeid, behandlingsmodeller og arbeidsmåter som grunnlag for utvikling av tjenester rettet mot aktuelle enkeltpersoner og grupper
• forstår betydningen av å legge til rette for helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak rettet mot mennesker som har en psykisk lidelse og/eller ruslidelse, og forstår betydningen av at ressurser og faglig kunnskap benyttes på en mest mulig hensiktsmessig måte

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om etikk, relevant lovverk og forskrifter i utøvelsen av tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid
• kan anvende sin kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid når denne deltar i observasjon og kartlegging av behov, planlegging, iverksetting og evaluering av tiltak
• kan anvende miljøterapeutiske metoder, behandlings- og omsorgsmodeller som bidrar til helsefremgang og livskvalitet for brukere av tjenester innen rus og psykisk helsearbeid
• kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker som bidrar til Empowerment og samarbeid med brukere av tjenester innen rus og psykisk helsearbeid, deres pårørende – samt også andre faggrupper
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid
• kan med utgangspunkt i eget faglige ståsted kartlegge og identifisere faglige problemstillingen og behov, og kan iverksette hensiktsmessige tiltak innen tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykiske helsearbeid

Kandidaten

• har forståelse for prinsippene om likeverd og Empowerment i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid
• har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning og integritet hos brukere av tjenester innen rus og psykisk helsearbeid og som kommer til uttrykk ved at arbeidet utføres faglig forsvarlig
• kan utføre individuelt tilrettelagt miljøarbeid til brukere av tjenester innen rus og psykiske helsearbeid
• kan utføre miljøarbeid som bidrar til å fremme helse og livskvalitet - og som ivaretar selvfølelse, integritet og behov hos grupper eller enkeltpersoner som bruker tjenester innen rus og psykisk helsearbeid
• kan bygge relasjoner med fagfeller og bygge relasjoner på tvers av avdelinger og etater – i samarbeid om tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid
• kan utvikle, bruke og tilpasse faglige tiltak og tjenestetilbud i tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.

For opptak til fagskoleutdanningen Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som Helsefagarbeider eller Barne- og ungdomsarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, portører, helsesekretær, ambulansearbeider og personer med fullførtog bestått videregående opplæring fra programområdet Aktivitør i utdanningsprogram for Design og håndverk kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori innen Vg2 Helseservicefaget, bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget, Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Aktivitørfaget, Ambulansearbeiderfaget eller Portørfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsesekretær, Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Vg3 Aktivitørfaget, Vg3 Portørfaget eller Vg3 Ambulansearbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på utdanning/autorisasjon som sykepleier, vernepleier, barnehagelærer, lærer, eller barnevernspedagog. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant praksis menes arbeidsoppgaver innen helse- og oppvekstsektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved sykehjem, hjemmetjeneste, rusteam, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, barnehage, skole, SFO etc.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Fullført og bestått utdanning gir gradsbetegnelsen «Fagskolegrad». 

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Emnene tas normalt i rekkefølge.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet.

Studenten har ansvaret for å sørge for relevante praksisplasser. Fagskolen Tirna kan bistå ved behov. Det må sikres at studentene får mulighet til å jobbe med personer som har ett rehabiliteringsbehov og hvor studentene har mulighet til å fordype seg i miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid og nå læringsutbyttet for praksis. Dette ivaretas ved samtaler mellom aktuelle praksissteder og ansvarlig for praksis ved fagskolen på forhånd. Det inngås skriftlige praksisavtaler mellom Fagskolen Tirna og aktuelle praksisplasser.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformene.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering av emnet. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave. Studentene får utlevert tema for oppgaven tidlig i emnet slik at de har god tid til å arbeide med oppgaven. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av aspektene innen rus- og psykisk helse med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet.

Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav.

Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden. Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering: Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren.

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende. En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemnene 1 – 4 og praksis i emne 5. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved oppgave i emne 5 benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved emne 1-4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i praksis.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).