Effektiviserings- og forbedringsledelse

Fagskoleutdanninger skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen effektiviserings- og forbedringsledelse. Dagens og morgendagens utfordringer innebærer behov for nytenkning, kunnskap og kompetanse. I lys av dette ønsker Fagskolen Tirna å tilby et fagskoletilbud innenfor området effektiviserings- og forbedringsledelse, hvor man vektlegger opplæring innen ledelse og økonomi, prosjekt- og kvalitetsledelse, kommunikasjon og omdømme i endring, og lærende organisasjoner, produksjonsstyring og verdikjede. I utdanningen ønsker vi å fokusere på disse områdene, fordi de er viktig kompetanse for å møte dagens og morgendagens utfordringer i forhold til konkurransekraft.

Utdanningen passer for fagarbeidere eller andre som allerede deltar i effektiviserings- og forbedringsprosjekter eller fagarbeidere og andre som berøres av slike prosjekter. 

Det overordnede læringsutbyttet for denne utdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard, som på grunnlag av sine kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med andre aktører i virksomhetene. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet.

Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praktisk relatert.

Etter endt utdanning skal kandidatene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytter:

Kandidaten

• har kunnskap om ulike ledelsesformer og faktorer som påvirker utvikling og prestasjoner i en organisasjon
• har innsikt i betydningen av organisasjonskultur, symboler, ritualer og tradisjoner og hvordan dette påvirker læringen og prestasjonene i organisasjonen
• har kunnskap om faktorer som påvirker bedriftens økonomiske resultat
• har kunnskap om gjeldende HMS-regelverk og hvordan HMS - arbeidet innvirker på bedriftens produksjon
• har kunnskap om prosjektledelse og verktøy for prosjektstyring
• har kunnskap om ulike former for kommunikasjon og kommunikasjonsplattformer
• forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv og har kunnskap om forsynings- og verdikjedetankegang for å oppnå konkurransefortrinn
• kan oppdatere og tilpasse sin yrkesfaglige kunnskap med bakgrunn i ulike teorier og «beste praksis» innenfor effektiviserings- og forbedringsledelse

Kandidaten

• kan anvende sin kunnskap, og kommunisere denne for å kontinuerlig lede og utvikle medarbeidere og egen organisasjon for å oppnå konkurransefortrinn
• kan kartlegge og identifisere mulige områder for effektivisering av drift og forbedringsprosesser
• kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer for å iverksette og følge opp tiltak for effektivisering av drift og forbedringsprosesser
• kan kartlegge og identifisere effekten av gjennomførte effektiviserings- og forbedringstiltak

Kandidaten

• kan bygge relasjoner både internt og på tvers av fag og organisasjon
• kan identifisere, planlegge, beskrive og gjennomføre effektiviserings- og forbedringstiltak for å oppnå definerte målsettinger
• har utviklet grunnleggende forståelse for betydningen av kontinuerlig å utvikle medarbeidere og egen organisasjon for å oppnå konkurransefortrinn
• har utviklet en etisk grunnholdning i lederrollen
• har forståelse for betydningen av involvering og medbestemmelse i endringsprosesser
• kan utvikle skriftlig og muntlig informasjon som har relevans for yrkesutøvelsen og kan anvende kilder i forbindelse med utarbeidelse av skriftlig arbeid

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til utdanningen Effektiviserings- og forbedringsledelse kreves fullført videregående opplæring med studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning for opptak til Fagskole Effektiviserings- og forbedringsledelse. Søkere må dokumentere minimum to års arbeidserfaring.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram eller generell studiekompetanse. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig Vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen alle yrkesområder som er relevant for utdanningen fra både offentlig og privat sektor. 

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev. Fullført og bestått fagskoleutdanning gir gradsbetegnelsen "Fagskolegrad".

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Fagskoleutdanningen består av 5 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneeksamen. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i emnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed.

Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved AOF Fagskolen § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studenten ha bestått kravene i emne 1 - 4. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave). Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av en skriftlig fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Det benyttes karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).