Barn med særskilte behov

Den demografiske utviklingen i Norge er i stor endring. Endringen har ført til store forandringer også i oppvekstsvilkårene for barn og unge. Dette fører igjen til økt og endret behov for kompetanse i oppvekstsektoren. Økt behov og krav til omstilling har medført et sterkt behov for å styrke kompetansen hos barne- og ungdomsarbeidere og andre som jobber i barnehage, SFO/skole og annet barne- og ungdomsarbeid. FNs konvensjon om barns rettigheter slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som angår barn. Offentlige organer og ansatte er pålagt å oppfylle og respektere de rettighetene som kommer til uttrykk i konvensjonen.

Stortingsmelding 6 (2012-2013): En helhetlig integreringspolitikk angir som målsetning at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, bli aktive og inkluderte samfunnsdeltakere, og tilknyttet arbeidslivet. Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Utdanningssystemet skal stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn. Barn og ungdom skal sikres trygge og gode oppvekst – og levekår, og alle skal ha et likeverdig tilbud og like muligheter. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, å bidra til å jevne ut forskjeller i levekår, og å fremme medvirkning og deltakelse for barn og unge på alle områder i samfunnet.  

I læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006) er det påpekt at målet for all opplæring er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver, og mestre utfordringer sammen med andre. I St.meld. meld. 18 (2010 – 2011): Læring og felleskap, St.meld. nr. 16 (2006-2007): … og ingen sto igjen - Tidlig innsats for livslang læring og St.meld. nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen, har regjeringen uttrykt at tidlig innsats og kvalitetsheving gjennom hele opplæringsløpet er nøkkelen til et utdanningssystem som bidrar til sosial utjevning. Med tidlig innsats menes både et godt pedagogisk tilbud fra barn er små, og at problemer forebygges eller løses tidlig gjennom hele utdanningsløpet. Tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging kan bidra til å forebygge senere vansker og sosial ulikhet.

Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. Det skal tilrettelegges slik at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, stilt krav til, og få oppleve gleden av å lykkes med noe.

Tjenesteområdene innenfor oppvekstfagene omfatter blant annet barnehage, grunnskole, skolefritidsordninger, fritidsklubber og andre offentlige eller private etater som barnevernstjenesten og andre institusjoner for barn og unge. Det er et mål å legge til rette for at så mange barn og ungdommer som mulig skal ha et kvalitativt godt tilbud innenfor ordinær barnehage, skole og fritidstilbud.

Dette innebærer at yrkesutøvere i oppvekstsektoren skal ha gode ferdigheter i forhold til samarbeid med blant annet lærere, barnevernspedagoger og annet personell innen oppvekst, og ha evne til tilpasning i faglige virksomheter og arbeidsforhold i stadig endring.

En fagskoleutdanning i oppvekstfag med fokus på barn med særskilte behov er et viktig bidrag til å tilføre etterspurt kompetanse i fagfeltet. Fagskoleutdanning innen oppvekst skal utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig og etisk kompetanse innen oppvekstfagene, og gi høy yrkesetisk forståelse og gode kunnskaper om barn og unges situasjon og aktuelle utfordringer i dagens Norge.

Videreutdanning er formaliserte tilleggsutdanninger ved fagskoler, høgskoler og universiteter, og skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen oppvekstsektoren. Dagens og framtidas utfordringer både for samfunnet generelt og oppvekstsektoren spesielt, innebærer behov for nytenkning, og hvor de ansatte må få tilført ny kunnskap. Med denne tilleggskompetansen kan man bidra til oppbygging av et faglig godt tilbud i kommunene og ved de virksomhetene som arbeider med barn og ungdom i tråd med sentrale føringer.

I lys av dette ønsker Fagskolen Tirna å tilby et fagskoletilbud innenfor området barn med særskilte behov. Mange barne- og ungdomsarbeidere har ytret ønske om en videreutdanning basert på i hovedsak tradisjonell klasseromsundervisning kombinert med nødvendig veiledet praksis. Med denne studieplanen ønsker Fagskolen Tirna å imøtekomme disse ønskene.

Fagskoleutdanning i barn med særskilte behov har som overordnet læringsutbytte å utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med barn og unge og deres familier, samt medarbeidere på arbeidsplassen. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen oppvekstsektoren. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv.

Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om barn og unge med særskilte behov og har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i et historisk og fremtidsperspektiv
• har kunnskap om kommunikasjon og begreper innenfor pedagogikk, sosiologi og psykologi
• har kunnskap om pedagogisk og didaktisk teori og kunnskap om ulike observasjons-, plan- og kartleggingsverktøy og hvordan legge til rette for læring og utvikling på ulike alderstrinn
• har innsikt i relevante lover som regulerer oppvekstsektorens virkefelt og som regulerer de rettigheter barn og unge med særskilte behov har, samt har innsikt i kommunale og statlige planer for levekår og folkehelse
• har kunnskap om hvilke tiltak og tjenester som finnes for barn og unge med særskilte behov i skole- og oppvekstsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå og har kjennskap til organiseringen av disse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om pedagogikk, psykologi, didaktikk, helsefremmende og forebyggende arbeid, som grunnlag for tjenester til barn og unge med særskilte behov
• forstår betydningen av å legge til rette for helsefremmende og forebyggende arbeid i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv, og forstår betydningen av at ressurser og faglig kompetanse benyttes på en best mulig måte for barn og unge med særskilte behov og deres familier

Kandidaten

• kan anvende kunnskap om etikk, relevant lovverk og forskrifter i forebyggende, helsefremmende og pedagogisk arbeid rettet mot barn og unge med særskilte behov
• kan anvende sin kunnskap for å kartlegge og identifisere teoretiske og praktiske problemstillinger og behov for tiltak i forhold til barn og unge med særskilte behov
• kan anvende pedagogikk og didaktikk i forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot barn og unge med særskilte behov
• kan anvende kommunikasjonsverktøy og teknikker som bidrar til læring og samarbeid med barn og unge som har særskilte behov og deres foresatte, samt også andre faggrupper
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger i arbeidet med barn og unge som har særskilte behov
• kan med utgangspunkt i eget faglige ståsted kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov og iverksette helsefremmende og pedagogiske aktiviteter for barn og unge med særskilte behov

Kandidaten

• har forståelse for de yrkes- og bransjeetiske prinsipper som gjelder i arbeidet med barn og unge som har særskilte behov og deres familier 
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse for hva det innebærer å arbeide med barn og unge som har særskilte behov og som kommer til uttrykk ved at arbeidet utføres faglig forsvarlig
• kan utføre kartlegging og identifisere ressurser og ulike vansker i barn og unges oppvekstmiljø, samt vurdere behov og iverksette helsefremmede tiltak innen fysisk aktivitet og ernæring for å forebygge negativ utvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse
• kan utføre helsefremmende og forebyggende arbeid, pedagogisk arbeid og leke-aktiviteter som øker muligheten for inkludering og integrering av barn og unge med særskilte behov
• kan bygge relasjoner med kolleger og bygge relasjoner på tvers av avdelinger og etater i samarbeid om forebyggende tiltak, læring- og lekaktiviteter rettet mot barn og unges som har særskilte behov
• kan utvikle, bruke og individuelt tilpasse forebyggende og helsefremmende tiltak, læring- og lekaktiviteter til barn og unge med særskilte behov gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen

For opptak til fagskoleutdanningen Barn med særskilte behov, kreves det fullført og bestått videregående opplæring fra programområdene Barne- og ungdomsarbeiderfaget og Helsearbeiderfaget i utdanningsprogram for helse og oppvekst. Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og personer med fullført og bestått videregående opplæring fra programområdet Aktivitør i utdanningsprogram for Design og håndverk kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Helsearbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget eller i Aktivitørfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Omsorgsarbeiderfaget eller Vg3 Aktivitørfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert utdanning/autorisasjon som barnehagelærer, lærer, barnevernspedagog, sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen oppvekstsektoren og/ eller helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved barnehage, skole, SFO, hjemmetjeneste, barneavdeling på sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre, barnevern, asylmottak, krisesentra, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling etc.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Fullført og bestått fagskoleutdanning gir gradsbetegnelsen "Fagskolegrad".

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Fagskoleutdanningen består av 6 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet. Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneeksamen. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneeksamen skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til «F - ikke bestått». Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som «F - ikke bestått» uten nærmere beskjed.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren.

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til «F - ikke bestått», får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemne 1 - 4 og praksis i emne 5.

Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Emne 5, praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).