Kirurgisk kompetanse for helsefagarbeidere

Det norske helsevesenet opplever store utfordringer knyttet til generell bemanning, men også i forhold å sikre rett kompetanse på rett sted, til rett tid. Flere stortingsmeldinger viser til at det må skje en utstrakt oppgavedeling mellom de ulike rollene som leverer helsetjenester. Kompetanseheving er et viktig ledd i å sikre kvaliteten og pasientsikkerheten.

Helsefagarbeiderne fremheves som en av nøkkelrollene i oppgavedelingen. Det vises til at helsefagarbeiderne kan videreutdannes til å ta imot både enkle, men også relativt kompliserte og sammensatte oppgaver fra sykepleierne, forutsatt at kompetansen deres er tilstrekkelig. Videreutdanningen skal med andre ord gi en kompetanse som øker handlingsrommet for helsevesenet.

Høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) skal være erfaringsbasert og ha et praktisk fokus. Som utdanningsinstitusjon er fagskolene designet for fagarbeiderne, og er derfor et naturlig utdanningsvalg for helsefagarbeiderne. Fagskoleutdanningen Kirurgisk kompetanse for fagarbeidere er utviklet i samarbeid med flere av helseforetakene i Norge. Utdanningen gir blant annet kunnskap om teknisk utstyr, hygiene og infeksjonsforebygging, dokumentasjon og forebygging av komplikasjoner. Utdanningens overordnede hensikt er å gi helsefagarbeiderne en forståelse av den kirurgiske pasientens fysiske, psykiske og relasjonelle behov, både før, under og etter kirurgisk behandling, slik at de er i stand til å håndtere oppgavene som det er naturlig å ivareta i en arbeidskultur som fremmer oppgavedeling.

Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak.

Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, samt kunne vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen Kirurgisk kompetanse for fagarbeidere.

Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet, praksisrelatert og tverrfaglig.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten 

• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innen hygiene og infeksjonsforebygging ved kirurgi
• har innsikt i relevant regelverk, standarder og krav til kvalitet for medisinsk teknisk utstyr, bekledning, rengjøring, ventilasjon og sterilisering ved kirurgisk behandling
• har bransjekunnskap om det kirurgiske pasientforløpet, pre- og postoperativ pleie og ivaretagelse av den kirurgiske pasient
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om røntgenutstyr og strålebruk på operasjonsstuen
• forstår helsefagarbeiderens rolle i teamet ved kirurgisk assistanse, i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv 

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger i arbeid med hygiene og infeksjonsforebygging ved kirurgisk assistanse
• kan anvende relevant medisinskteknisk utstyr, kirurgiske instrumenter, samt operasjonsbord/ operasjonsbenk og operasjonslamper ved assistanse til kirurgisk behandling
• kan finne informasjon, fagstoff og prosedyrer som er relevante for yrkesfaglige problemstillinger ved assistanse til kirurgisk behandling og skopi
• kan kartlegge situasjoner og identifisere faglige problemstillinger innen kirurgisk behandling, innenfor eget ansvarsområde og være bidragsyter gjennom forslag til iverksetting av nødvendige tiltak

Kandidaten

• har forståelse yrkes- og bransjeetiske prinsipper i arbeid med dokumentasjon, IKT og pasientinformasjon ved kirurgisk assistanse
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket, som kommer til utrykk gjennom ivaretakelse av den kirurgiske pasienten gjennom hele pasientforløpet
• kan utføre postoperativ pleie etter den enkelte pasients fysiske og psykososiale behov
• kan bygge relasjoner med kollegaer og andre faggrupper på tvers av avdelinger for å ivareta faglig forsvarlighet og gi omsorgsfull pleie til den kirurgiske pasient
• kan utvikle arbeidsmetoder av relevans for forebygging av trykksår og leiringsskader hos den kirurgiske pasient

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som helsefagarbeider.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsearbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert utdanning/autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver knyttet til arbeid på legekontor, sykehus eller kommunehelsetjeneste.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Utdanningen har en samlet normert studietid på et halvt år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over ett år. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller som nettbasert utdanning.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer. 

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Emnevurdering 

Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av et obligatorisk arbeidskrav. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i emnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav.

Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed.

Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Det benyttes karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått gjennom hele utdanningen.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen. 

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).