Trygg håndtering av utfordrende situasjoner i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren står foran store utfordringer i årene framover. Både demografiske forhold, og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester, gjør at det er av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell.

Samfunnet endrer seg raskt, og pasient- og brukergruppene stiller stadig større krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i. Utdanningene må derfor reflektere samfunnsutviklingen. 

Kompetanseløftet 2015 og 2020 har hatt som mål å styrke videreutdanningstilbudet for helse- og omsorg, samt heve kompetansen på sentrale fagområder i den kommunale omsorgstjenesten. I Kompetanseløftet 2025 blir kompetanse, bredde og flere i faste stillinger utpekt som faktorer for å oppnå gode helsetjenester med høy faglig kvalitet. Gode helse- og omsorgstjenester skapes når pasienter og brukere møter personell med høy faglig kompetanse og faglig bredde, samt tilstrekkelig personell og god kontinuitet i bemanningen.

Forskning viser at en av hovedgrunnene til at ansatte slutter i jobben er at de mangler tilstrekkelig kompetanse og faglig utvikling. Utfordrende atferd opptrer stadig hyppigere innen helse- og omsorgstjenesten, og håndtering av utfordrende situasjoner krever spesiell kompetanse. Det vises også til at trussel- og voldshendelser har økt i pasientnært arbeid, samtidig som det anslås at det også kan være store mørketall i form av underrapportering i yrkesfeltet. En økning i meldte avvik peker likevel mot at helsepersonell trenger kunnskap, veiledning og praktisk øvelse for å oppleve trygghet i arbeidshverdagen, og for å bli i jobben sin. Et godt samspill mellom pasienter, brukere, pårørende og kolleger er også avgjørende for den ansattes opplevelse av trivsel, mestring og mening.

Gjennom tett samarbeid med kommuner i fylkene Agder, Rogaland og Vestland har Fagskolen Tirna fått innspill om behov for en videreutdanning som kan tilføre økt kunnskap og kompetanse til ansatte som opplever krevende situasjoner i arbeidshverdagen. I utviklingen av studieplanen har kommunene deltatt med ressurspersoner fra hjemmetjeneste, demensomsorg, sykehjem, psykiatritjenesten, samt fra tjenester for personer med utviklingshemming.

Bransjeprogrammet for helse og omsorg har gitt tilskudd til utvikling og gjennomføring av 3 emner, hver på 10 studiepoeng, som samlet gir en fagskoleutdanning på 30 studiepoeng. Med denne studieplanen ønsker Fagskolen Tirna å imøtekomme kompetansebehovene i yrkesfeltet.

Fagskoleutdanningen Trygg håndtering av utfordrende situasjoner i helse- og omsorgssektoren har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, utviklet sitt kliniske blikk, samt kunne vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet.

Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenhengen menes at den er rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn innen helse- og omsorgsfagene i videregående opplæring, og som har sitt virke i kommunal virksomhet, spesialisthelsetjeneste og institusjoner.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om menneskerettigheter, verdier og normer som ligger til grunn for tjenesteyting innen helse- og omsorgssektoren
• har kunnskap om faktorer for utvikling av utfordrende atferd hos ulike pasient- og brukergrupper
• har kunnskap om etikk, kommunikasjon og relasjonsarbeid i møte med mennesker med sårbarhet for utvikling av utfordrende atferd
• har bransjekunnskap om begreper, rammeverk og arbeidsmåter som anvendes ved forebygging, håndtering og veiledning av utfordrende situasjoner i helse- og omsorgssektoren
• har innsikt i nasjonale regelverk og retningslinjer for arbeid med kvalitet i helse- og omsorgssektoren, samt relevante lover som regulerer tjenesteytingen innen fagfeltet
• forstår betydningen av å legge til rette for trygg samhandling i helse- og omsorgssektoren sett i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
• forstår betydningen av at ressurser og faglig kompetanse prioriteres og benyttes på en mest mulig hensiktsmessig og rettferdig måte
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om modeller og rammeverk relevant for utfordrende situasjoner

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om etikk, kommunikasjon og samhandling, samt relevante lovverk og forskrifter i møte med utfordrende situasjoner innen eget fagfelt
• kan kartlegge risiko for utfordrende situasjoner og identifisere behov for forebyggende og tillitsskapende tiltak
• kan anvende faglige rammeverk, metoder og verktøy som bidrar til samarbeid med pasienter og brukere, deres pårørende samt fagfeller
• kan anvende sin kunnskap om forebygging og håndtering av utfordrende situasjoner ved veiledning av kolleger, fagfeller, pårørende, pasienter og brukere
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger i arbeid med mennesker med sårbarhet for å utvikle utfordrende atferd

Kandidaten

• har forståelse for prinsippene om likeverd, likemannsarbeid og selvbestemmelse i helse- og omsorgssektor, og har forståelse for de etiske utfordringer og dilemma en kan møte når utfordrende situasjoner oppstår
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning og integritet hos mennesker med sårbarhet for utvikling av utfordrende atferd
• har utviklet håndteringskompetanse og kan anvende denne i møte med utfordrende situasjoner innen helse- og omsorgssektoren
• har utviklet veiledningskompetanse og kan anvende denne i møte med kolleger, pårørende eller andre som arbeider med pasienter eller brukere, hvor utfordrende situasjoner har oppstått
• kan bygge relasjoner med mennesker og fagfeller på tvers av helse- og omsorgssektoren i samarbeid om forebygging og trygg håndtering av utfordrende situasjoner
• kan utvikle faglige og forebyggende arbeidsmetoder som kan sikre samhandling med pasienter og brukere med sårbarhet for å utvikle utfordrende atferd

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Trygg håndtering av utfordrende situasjoner i helse- og omsorgssektoren kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som Helsefagarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, portører, ambulansearbeidere og helsesekretærer kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

Fagskoleutdanningene er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori innen Vg2 Helseservicefaget, bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget, Ambulansearbeiderfaget eller Portørfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsesekretær, Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Portørfaget eller Vg3 Ambulansearbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre etc.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Utdanningen har en samlet normert studietid på 1/2 år, men kan tilrettelegges som et deltidsstudium over 1 år. Emnene kan tas enkeltvis. Det anbefales å ta emnene i rekkefølge.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids – og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Studentene skal i sin besvarelse vise sin forståelse av aspektene innen faget. Studentene skal også legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Den skriftlige besvarelsen skal synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav.

Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent.

Avtaler om utsettelser gjøres med administrasjonen i fagskolen, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna §10. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Karakterskala

Det skriftlige arbeidet vurderes etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).