Pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring

Kontinuerlig arbeid for bedre kvalitet og pasientsikkerhet er et viktig mål i helsetjenesten. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten står sentralt i utviklingen av pasientens helsetjeneste. Målinger av kvalitet og pasientsikkerhet og pasienterfaringer må brukes aktivt i utformingen av tjenestetilbudet og i arbeidet med systematisk forbedring.

Helse- og omsorgssektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å tilføre helsepersonell ny kunnskap innen pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, samt å rekruttere nytt personell og beholde kompetent personell. 

Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i, og utdanningene må reflektere samfunnsutviklingen. Videreutdanning skal sikre pasientens og brukerens sikkerhet ved at det blir tilrettelagt for økt kompetanse som er i tråd med helse- og omsorgssektorens oppgaver og utfordringer. Dagens og morgendagens utfordringer i helse- og omsorgssektoren innebærer behov for nytenking innen pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Denne tilleggskompetansen vil sette de tilsette i stand til å bidra til ivaretagelse og videreføring av nasjonale satsningsområder innen pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid.

Fagskoleutdanning i Pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Fagskoleutdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor pasientsikkerhet og kvalitetsarbeid
• har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til pasientsikkerhetsarbeid og kvalitetsforbedringsarbeid
• har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring
• forstår eget yrkes betydning i et kvalitets- og pasientsikkerhetsperspektiv

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til overordnede systemer og verktøy som brukes for å forebygge pasientskader
• kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer som sikrer trygg pasientbehandling
• kan finne oppdatert informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak knyttet til forebygging av pasientskader og forbedringsarbeid

Kandidaten

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper og oppfølging av nasjonale satsningsområder
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket som sikrer høy kvalitet på pasientbehandling
• kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov og nasjonale retningslinjer på individ og systemnivå
• kan bygge relasjoner med brukere, fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne instanser for å kunne sikre kvalitet og pasientsikkerhet
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som helsefagarbeider. Hjelpepleiere kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis videregående opplæring. 

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring  

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsearbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Fullført og bestått utdanning gir gradsbetegnelsen «Fagskolegrad». 

Med relevant praksis menes arbeidsoppgaver innen helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre etc.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. I løpet av studietiden over to år vil planen for fagskoleutdanningen bestå av 6 emner. Emne 1 er basisemne, emne 2 - 4 er fagspesifikke emner, emne 5 er prosjektarbeid og emne 6 er fordypning. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Studenten skal i løpet av emnet gjennomføre et obligatorisk prosjektarbeid, fortrinnsvis på egen arbeidsplass, med et tema som er knyttet til minst 2 læringsutbytter for hvert av områdene; «kunnskap», «ferdigheter» og «generell

kompetanse». Prosjektarbeidets omfang er 60 timer. Tema og problemformulering skal godkjennes av faglærer og være praksisnær. Hver student har en veiledning på prosjektarbeidet i løpet av emnet.

Det skal føres logg som ved prosjektslutt skal leveres på læringsplattformen. Innlevert og godkjent logg er et av kriteriene for bestått prosjektarbeid. Skjema for logg ligger på læringsplattformen.

En skisse for prosjektet skal på forhånd leveres skolen for godkjenning. I skissen skal det gå fram hva en skal jobbe med, hvilke mål en ønsker å oppnå, begrunnelse for valg av målene og hvordan målene skal nås. Skissen skal underskrives av nærmeste leder på arbeidsplassen. Studenten skal få synliggjort sin kompetanse innenfor organisasjonen. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen, samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens mål og innhold, samt arbeids – og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave. Studentene får utlevert tema for oppgaven tidlig i emnet slik at de har god tid til å arbeide med oppgaven. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av de helsefaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre hvilke kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav.

Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent.

Avtaler om utsettelser gjøres med kompetanserådgiver (KR)/opplæringskoordinator (OK), som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna §10. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 prosjektarbeid

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5. Mer om arbeidskrav finnes under emnet 5.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i emne 1 – 4 og prosjekt i emne 5. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved oppgave i emne 5 benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i prosjektarbeidet.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).