Traumer og traumehåndtering i helsesektoren

Helse- og oppvekstsektoren står foran store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og oppveksttjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere nytt og beholde kompetent personell. Samfunnet endrer seg raskt og brukerne stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Dette fordrer en kontinuerlig utvikling som de ansatte må ta del i og utdanningene må reflektere samfunnsutviklingen.

Fagskoleutdanningen Traumer og traumehåndtering i helsesektoren er utviklet på bakgrunn av innspill fra yrkesfeltet, samt nasjonale, regionale og lokale føringer. Utdanningen henvender seg til ansatte i privat og offentlig sektor som i sin jobb kan møte utfordringer knyttet til krisehåndtering og krise- og traumerammede. Den passer også for helsepersonell som arbeider med veiledning i relasjoner. Som student vil du få innsikt i traumeteori og traumehåndtering. Utdanningens innhold omhandler traumerammede og deres berørte.

Fagskoleutdanning kjennetegnes av å være yrkesrettet og praksisrelatert, og har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Videreutdanning skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse som er i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. Dagens og morgendagens utfordringer både for samfunnet generelt og helsesektoren spesielt, innebærer behov for nytenking og hvor de ansatte må få tilføring av ny kunnskap.                                                

Med denne studieplan ønsker Fagskolen Tirna å imøtekomme dette behovet.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser som verktøy innenfor traumehåndtering
• har kunnskap om ulike typer traumer, begreper, prosesser og verktøy som anvendes innen traumehåndtering og traumebehandling
• har innsikt i relevant lovverk som regulerer helse- og omsorgssektoren
• har bransjekunnskap om ulike former for traumebehandling og tverrsektorielt samarbeid
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen traumehåndtering, traumebehandling og kompliserte sorgprosesser
• forstår betydningen av tidlig intervensjon og veiledning innenfor traumearbeid i et samfunns-, bærekraft- og verdiskapingsperspektiv

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om tverrsektorielt samarbeid ved traumehåndtering i møte med bruker, pårørende, helsepersonell og andre relevante parter
• kan anvende relevante velferdsteknologiske hjelpemidler som verktøy for å fremme folkehelse og livsmestring
• kan finne informasjon og fagstoff som gir kunnskap om traumer og ulike behandlingsmetoder som anvendes i traumehåndtering
• kan kartlegge traumereaksjoner og behov for iverksetting av forebyggende tiltak, samt identifisere faglige problemstillinger, også knyttet til tverrkulturelle ulikheter og mangfold

Kandidaten

• har forståelse for bransjeetiske og lovregulerte prinsipper knyttet til brukermedvirkning, makt og tvang
• har forståelse for bransjeetiske prinsipper ved utøvelse av helhetlig traumebevisst omsorg
• har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til utrykk ved faglig forsvarlighet i møte med psykisk syke og traumatiserte mennesker, samt i anvendelsen av velferdsteknologiske hjelpemidler
• kan utføre arbeid knyttet til traumereaksjoner basert på individuelle behov hos traumatiserte mennesker
• kan bygge relasjoner med behandlingsnettverk og pårørende i arbeidet med ivaretakelse av traumatiserte menneskers rettigheter og helhetlige behov
• kan utvikle arbeidsmetoder som ivaretar og fremmer brukermedvirkning, demokrati og medborgerskap innen helhetlig traumebevisst omsorg

For opptak til fagskoleutdanningen Traumer og traumehåndtering i helsesektoren kreves det fagbrev som Helsefagarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, portører, ambulansearbeidere og helsesekretærer kan også søke. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studentene å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori innen Vg2 Helseservicefaget, bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget, Portørfaget eller Ambulansearbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsesekretær, Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Portørfaget eller Vg3 Ambulansearbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helsesektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være arbeid ved sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre etc. Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Utdanningen har en samlet normert studietid på et halvt år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 1 år. I løpet av studietiden på 1 år vil planen for fagskoleutdanningen bestå av 4 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert eller nettbasert med samlinger som deltidsutdanning.

Studenten skal i løpet av emnet gjennomføre et obligatorisk prosjektarbeid med et tema som er knyttet til minst 2 læringsutbytter for hvert av områdene; «kunnskap», «ferdigheter», og «generell kompetanse». Prosjektarbeidets omfang er 30 timer. Tema og problemformulering skal godkjennes av faglærer og skal være praksisnært. Hver student har én veiledning på prosjektarbeidet.

Logg skal føres for prosjektarbeidet. Ved prosjektslutt skal loggen leveres på læringsplattformen. Innlevert og godkjent logg er et av kriteriene for bestått prosjektarbeid. Skjema for logg ligger på læringsplattformen. Prosjektarbeidet gjennomføres parallelt med fordypningsemnet og skal skrives med utgangspunkt i dette arbeidet etter gitte kriterier (se vedlegg 5 - 7).

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt utdannings-, arbeids og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneeksamen skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til «F - ikke bestått». Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som «F - ikke bestått» uten nærmere beskjed.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren.

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til «F - ikke bestått», får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 3 prosjektarbeid

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 3 prosjektarbeid. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i emne 1 og 2 og prosjektarbeid i emne 3. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. I fordypningsarbeidet trekkes prosjektarbeidet inn. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Karakterer bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Prosjektarbeid vurderes som bestått/ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i prosjektarbeidet.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).