Matomsorg og ernæring

Sykdomsrelatert underernæring kan ha alvorlige konsekvenser for både pasienter og samfunnet, inkludert økt sykdomsbyrde, forkortet levetid, høyere risiko for komplikasjoner, svekket fysisk og kognitiv funksjon, redusert livskvalitet og dårligere behandlingstoleranse. Underernærte pasienter har også lengre sykehusopphold og flere reinnleggelser.

Forekomsten av kroniske sykdommer som påvirkes av kosthold og ernæring, som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreft og demens, øker med alderen. Selv om fedme er et økende problem, er underernæring en større utfordring blant eldre.

For å forbedre ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene, er det behov for økt kompetanse innen matomsorg og ernæring. 

Helsepersonell har en viktig rolle i forebygging, behandling og veiledning innen ernæring. Ernæringskompetanse bør integreres i all pleie og omsorg. Sykepleiere, helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, som er nærmest pasientene, må ha riktig kompetanse for å kunne vurdere ernæringsbehov og utfordringer knyttet til mat og drikke.

Det er viktig å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Helsepersonellkommisjonen har påpekt behovet for systematisk arbeid med oppgavedeling og bruk av personell på nye måter, også innen mat og ernæring.  

I lys av dette ønsker Fagskolen Tirna å bygge opp et fagskoletilbud innenfor området matomsorg og ernæring.

Fagskoleutdanning har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre videreutdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten:

• har kunnskap om generell ernæringslære, norske og etniske mattradisjoner, kosthold ved ulike diagnoser og sykdomstilstander, matomsorg, feilernæring og spesialkost
• har kunnskap om kommunikasjon og kommunikasjonsverktøy, psykologi, sosiologi og relasjonskompetanse i samhandlingen med pasienter/brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten
• har kunnskap om oppbevaring, distribusjon, frembydelse og servering av mat og måltider som ivaretar trygg mat, kvalitet, næringsinnhold, matlyst, trivsel, ressursutnyttelse og økonomi
• har kunnskap om digitale verktøy som brukes i arbeidet med måltidsplanlegging og ved bestillinger, sjekklister, temperaturkontroll, avvikshåndtering og vurdering av risiko for underernæring
• har innsikt i etikk, verdigrunnlag, lovverk, kvalitetskrav og nasjonale føringer som regulerer tjenesteytingen knyttet til matomsorg og ernæring i helse- og omsorgstjenesten
• har kunnskap om daglig drift av postkjøkken/avdelingskjøkken, organisering av mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten, og kjennskap til ansvar og oppgaver de ulike aktører og samarbeidsparter har
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap som grunnlag for utvikling av god matomsorg og ernæringspraksis ved innhenting av forskningsbasert kunnskap, pasientens kunnskap og behov, og refleksjon over egen praksis
• forstår hvilken betydning god matomsorg og ernæringspraksis har for enkeltmennesket og i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Kandidaten:

• kan anvende etikk, verdigrunnlag, lovverk, kvalitetskrav og nasjonale føringer i arbeidet med matomsorg og ernæring i helse- og omsorgstjenesten
• kan anvende ulike kommunikasjonsformer- og teknikker i møte med pasienter/brukere i helse- og omsorgstjenesten, og bygge gode relasjoner
• kan anvende digitale kostholdsverktøy samt appetittvekkende uttrykksformer ved planlegging, tilberedning og frembydelse av måltider, og tilrettelegge for et godt spisemiljø
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger knyttet til matomsorg og ernæring, og vurdere kildene kritisk
• kan kartlegge ønsker og behov knyttet til mat, ernæring og måltider, ivareta matomsorg, religiøse og kulturelle kosthensyn, og trekke inn andre faginstanser når dette er nødvendig

Kandidaten:

• har forståelse for verdigrunnlag, faglige og etiske prinsipper og retningslinjer i arbeidet med matomsorg og ernæring
• har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at kandidaten utøver arbeidet faglig forsvarlig, ivaretar brukermedvirkning og viser flerkulturell forståelse
• kan planlegge, tilberede og servere mat og måltider etter pasientens/brukerens ønsker og individuelle behov, og bidra til positive matopplevelser for pasienter/brukere i helse- og omsorgstjenesten
• kan bygge relasjoner og samarbeide med kollegaer på tvers av avdelinger og tjenestenivå, samt med eksterne målgrupper, for å ivareta god matomsorg og ernæringspraksis
• kan gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen, bidra til å skape forbedringstiltak og finne hensiktsmessige løsninger som forbedrer matomsorg og ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Matomsorg og ernæring kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra helsearbeiderfaget eller restaurant- og matfag. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, restaurant- og matfaget, Hjelpepleierfaget, Omsorgsarbeiderfaget eller Aktivitørfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 restaurant- og matfaget, Vg3 Hjelpepleierfaget, Vg3 Omsorgsarbeiderfaget eller Vg3 Aktivitørfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert utdanning/autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre etc.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Fullført og bestått utdanning gir gradsbetegnelsen «Fagskolegrad». 

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Utdanningen består av 6 emner og emnene tas normalt i rekkefølge. Fagskoleutdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert eller nettbasert med samlinger.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet.

Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass. Fagskolen Tirna kan bistå ved behov. Det må sikres at studentene får mulighet til å jobbe med og fordype seg innen matomsorg og ernæring, for å nå læringsutbyttet for praksis.

Dette ivaretas ved samtaler mellom aktuelle praksissteder og ansvarlig for praksis ved Fagskolen Tirna på forhånd. Det inngås skriftlige praksisavtaler mellom Tirna og aktuelle praksisplasser.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens mål og innhold, samt arbeids – og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneoppgave. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er enten karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende. En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved AOF Fagskolen § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i emne 1 – 4 og praksis i emne 5. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av en skriftlig fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i praksis.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).