Digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi

Helse- og oppvekstsektoren står foran store utfordringer i årene framover. I NOU «Tid for handling» peker Helsepersonellkommisjonen på at tilstrekkelig og kompetent personell er avgjørende for at sykehus og kommuner skal kunne tilby helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Tilgangen på personell vil svekkes frem mot 2040, og for å kunne tilby gode tjenester til befolkningen i Norge, også i desentraliserte strøk, må vi tenke nytt og innovativt.

Digitalisering er en del av løsningen, slik det fremgår av tidligere nevnte NOU. Et bærekraftig helsevesen innebærer økt fokus på faglig utvikling, digitale løsninger, effektivisering av oppgavedeling og organisering i tjenestene. Fagskoleutdanningen Digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi er utviklet gjennom tildelte midler fra HK-dir, under tilskuddsordningen «fleksibel og desentralisert utdanning». Utdanningen gir faglig og praktisk kompetanse som kan tilegnes og deretter anvendes også i områder med høy sentralitetsindeks, og har som overordnet mål å bidra med god kompetanse for å sikre gode helsetjenester og økt bærekraft i helsevesenet.

Fagskoleutdanningen Digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert, og skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten                                             

• har kunnskap om sansestimulering som begrep, samt hvilke verktøy som kan anvendes innen dette fagområdet
• har kunnskap om sykdommer, tilstander, atferd og situasjoner hvor sansestimulering kan bidra til å fremme funksjon, kommunikasjonsevne og gi økt livskvalitet
• har kunnskap om sykdommer, tilstander og situasjoner hvor digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi må brukes med varsomhet
• har bransjekunnskap om fagfeltet velferdsteknologi og kjennskap til ulike tiltak og tjenester som tilbys innenfor dette fagfeltet
• har innsikt i etiske og legale regelverk og aspekter ved identitetshåndtering og personvern, samt særlige forhold knyttet til e-helse og helseteknologi
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om de mest brukte former for velferdsteknologi og digital sansestimulering
• forstår hvordan digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi kan anvendes i helse- og oppvekstsektoren
• forstår egen yrkesbetydning ved bruk av digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi i møte med brukere og pårørende i helse- og oppvekstsektoren

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om sansestimulering til å belyse og foreslå tiltak ved ulike problemstillinger knyttet til kommunikasjon, funksjon eller opplevelse av redusert livskvalitet
• kan finne relevant informasjon og fagstoff om sansestimulering og digitale og virtuelle hjelpemidler for å belyse ulike yrkesfaglige problemstillinger innen fagfeltet
• kan anvende faglige verktøy til å kartlegge bruk av VR/AR i arbeid med forebygging, behandling og/eller opplæring
• kan anvende faglig kunnskap i videreutvikling av VR/AR som hjelpemiddel for sansestimulering
• kan kartlegge en situasjon og identifisere behov for digital sansestimulering som tiltak for ulike målgrupper
• kan anvende relevante faglige teknikker innen kommunikasjon og samhandlingskompetanse ved veiledning av bruker av digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi

Kandidaten 

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper i anvendelsen av digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi
• har forståelse for at mennesker kan ha ulik forforståelse og ulike opplevelser i møtet med VR/AR teknologi
• har forståelse for forskjellen på universell utforming og hjelpemiddelteknologi
• har utviklet en etisk grunnholdning som har brukeres, pasienters og pårørendes behov i sentrum ved anvendelsen av digitale og virtuelle hjelpemidler
• kan utføre arbeid med digitale og virtuelle hjelpemidler forsvarlig og hensiktsmessig
• kan bygge relasjoner med kolleger, brukere og pårørende, samt tverrfaglig for å utvikle tjenestetilbudet i forhold til både generelle og individuelle behov
• kan utføre implementering av digital sansestimulering og VR teknologi på arbeidsplassen
• kan utvikle arbeidsmetoder som gjør digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi til en naturlig del av tjenestetilbudet

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Digital sansestimulering og virtuell velferdsteknologi, kreves det fagbrev som barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører kan også søke. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT- godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget eller Aktivitørfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget eller Vg3 Aktivitørfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentert autorisasjon som helsefagarbeider etter godkjenning fra NOKUT eller HK-dir. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentert utdanning/autorisasjon som sykepleier, vernepleier, barnehagelærer, barnevernspedagog eller pedagog. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen oppvekstsektoren og/ eller helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være barnehage, skole, SFO, hjemmetjeneste, barneavdeling på sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre, barnevern, asylmottak, krisesentra, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling etc.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Fullført og bestått utdanning gir gradsbetegnelsen «Fagskolegrad». 

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Studenten skal i løpet av emnet gjennomføre et obligatorisk prosjektarbeid, fortrinnsvis på egen arbeidsplass, med et tema som er knyttet til minst 2 læringsutbytter for hvert av områdene; «kunnskap», «ferdigheter» og «generell

kompetanse». Prosjektarbeidets omfang er 60 timer. Tema og problemformulering skal godkjennes av faglærer og være praksisnær. Hver student har en veiledning på prosjektarbeidet i løpet av emnet.

Det skal føres logg som ved prosjektslutt skal leveres på læringsplattformen. Innlevert og godkjent logg er et av kriteriene for bestått prosjektarbeid. Skjema for logg ligger på læringsplattformen.

En skisse for prosjektet skal på forhånd leveres skolen for godkjenning. I skissen skal det gå fram hva en skal jobbe med, hvilke mål en ønsker å oppnå, begrunnelse for valg av målene og hvordan målene skal nås. Skissen skal underskrives av nærmeste leder på arbeidsplassen. Studenten skal få synliggjort sin kompetanse innenfor organisasjonen. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen, samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens mål og innhold, samt arbeids – og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert teoriemne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A - F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av de helse- og oppvekstfaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende teoriemnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav.

Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent.

Avtaler om utsettelser gjøres med administrasjonen i fagskolen, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved AOF Fagskolen §10. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 - prosjektarbeid

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 prosjektarbeid. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i emne 1 – 4 og prosjekt i emne 5. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved oppgave i emne 5 benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i prosjektarbeidet.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).