Positiv atferdsstøtte (PAS) i møte med atferd som utfordrer

Positiv atferdsstøtte (PAS) er et rammeverk som rettes mot mennesker med psykisk utviklingshemming, autisme og andre funksjonsnedsettelser og med sårbarhet for å utvikle utfordrende atferd, innen forskjellige arenaer og livsfaser.

NOU 2016: 17, På lik linje, og rapport fra Helsetilsynet 4/2017: Det gjelder livet, viser at det er behov for å styrke rettighetene til mennesker med utviklingshemming og å øke kompetansen hos tjenesteyterne. Målet med Fagskolen i PAS er å bidra til dette. PAS er relativt nytt i Norge, men har vist seg å gå hånd i hånd med lovverk, etiske retningslinjer og FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

PAS vektlegger kvalitet i tjenesteyting og stiller krav om kunnskapsbasert og etisk praksis som kan sikre et forsvarlig tjenestetilbud. Et grunnleggende prinsipp i PAS er at tjenestene skal være personsentrerte, inkludere tjenestemottaker, og at det i så stor grad som mulig unngås aversive tilnærminger. Selv om alle komponentene i PAS er kjent fra før er den «komplette» sammenstillingen «ny» i Norge. Omfattende internasjonal forskning viser at PAS har effekt på økt deltagelse og reduksjon av utfordrende atferd.

PAS har vokst ut ifra prinsippene og prosedyrene i anvendt atferdsanalyse. I tillegg vektlegges informasjon om biologiske, psykiske og miljømessige faktorer som påvirker utvikling og opprettholdelse av utfordrende atferd. PAS har med dette utviklet seg til en vitenskapelig bred tilnærming som tar inn over seg komplekse samfunnssettinger. Støtteplaner utvikles med omfattende vekt på forebygging og en erkjennelse av at de beste tiltak oppstår når utfordrende atferd ikke er til stede.

Målet med PAS er god livskvalitet for tjenestemottakerne og deres familier gjennom gode, personsentrerte og målrettede tjenester. Deltagelse i meningsfulle aktiviteter og relasjoner er og et viktig mål. Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd skal skje gjennom å endre noen av de forholdene som bidrar til at slik atferd utvikles og opprettholdes. Videre er det innen PAS viktig å øke tjenesteyternes trivsel og kompetanse gjennom støtte, opplæring, oppfølging og tilbakemelding, samt støtte og samarbeid med pårørende og andre involverte.

I PAS har en forståelse av at en må utnytte kunnskap som stammer fra en rekke metodologiske fremgangsmåter. En har videre en pragmatisk forståelse av at bidrag til utvikling av effektive tiltak og støtte kan komme fra flere teoretiske perspektiver. Med sitt sterke fokus på livskvalitet, deltagelse og forebygging av utfordrende atferd kan PAS være er rammeverk for miljøarbeidet ovenfor alle personer med funksjonsnedsettelse innen helse- og omsorgstjenester og skoleverket.

I lys av dette ønsker Fagskolen Tirna å bygge opp et fagskoletilbud innenfor Positiv atferdsstøtte (PAS). Fagmiljøet etterspør videreutdanning for yrkesgrupper på yrkesfag og fagbrevnivå. Med denne studieplanen ønsker Fagskolen Tirna å imøtekomme disse behovene.

Det overordnet læringsutbytte for Fagskoleutdanning i Positiv atferdsstøtte PAS er å utdanne studentene til reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling, utviklet sitt kliniske blikk, samt kunne vise forståelse for og innsikt i nyervervet kunnskap. Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og oppvekstsektoren. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet.

Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praksisrelatert. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv. Med tverrfaglig i denne sammenhengen menes det at den er rettet mot arbeidstakere med ulik faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfagene i videregående opplæring, og som har sitt virke i kommunal virksomhet, spesialisthelsetjeneste, institusjoner og innen pedagogisk virksomhet. Utdanningen er spesielt tilpasset miljøarbeid overfor mennesker med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om menneskerettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og de verdier som ligger til grunn for tjenesteyting
• har kunnskap om hva som kjennetegner gode livsmiljø og tjenester
• har kunnskap om sårbarhetsfaktorer for utvikling av utfordrende atferd hos mennesker med utviklingshemming / funksjonsnedsettelse.
• har kunnskap om kommunikasjon og ulike kommunikasjonsverktøy som brukes i arbeidet med mennesker som har en utviklingshemming / funksjonsnedsettelse
• har innsikt i relevante lover som regulerer tjenesteytingen i helse- og omsorgssektoren, samt nasjonale anbefalinger og retningslinjer for arbeid med og kvalitet på tjenester til personer som har en utviklingshemming / funksjonsnedsettelse
• har kunnskap om diagnosene utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser og andre funksjonsnedsettelser som står i fare for å utvikle utfordrende atferd.
• har kunnskap om Positiv atferdsstøtte, Aktiv støtte og SPELL
• har kunnskap om personsentrerte tjenester, miljøarbeid og forebygging av utfordrende atferd som grunnlag for utvikling av tjenestene for mennesker med utviklingshemming / funksjonsnedsettelse
• kan oppdatere sin kunnskap om Positiv atferdsstøtte og tjenester til mennesker med utviklingshemming / funksjonsnedsettelse, både faglig praksis og lovverk
• forstår betydningen av å legge til rette for gode tjenester for mennesker med utviklingshemming / funksjonsnedsettelse og forstår betydningen av at ressurser og faglig kunnskap benyttes på en mest mulig hensiktsmessig og rettferdig måte

Kandidaten

• kan anvende kunnskap om etikk, relevante lovverk og forskrifter i praktisk miljøarbeid og forebygging av utfordrende atferd

• kan identifisere og analysere etiske utfordringer og dilemmaer i arbeidet med mennesker med utfordrende atferd

• kan anvende sin kunnskap om Positiv atferdsstøtte, når denne deltar i observasjon, kartlegging av behov, planlegging, iverksetting og evaluering av tiltak  
• kan anvende sin kunnskap om Positiv atferdsstøtte for å tilrettelegge tjenestetilbudet og legge til rette for sosial deltagelse og økt livskvalitet
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for faglige problemstillinger i arbeidet med mennesker med sårbarhet for å utvikle utfordrende atferd
• kan identifisere sårbarhetsfaktorer for utvikling av utfordrende atferd hos mennesker med utviklingshemming/funksjonsnedsettelse
• kan identifisere og endre omgivelser slik at de er støttende og bygger positive relasjoner

Kandidaten

• har forståelse for prinsippene om likeverd og selvbestemmelse i arbeidet med mennesker med utviklingshemming / funksjonsnedsettelse
• har utviklet en etisk grunnholdning og forståelse, som kommer til uttrykk i at arbeidsutøvelsen er faglig forsvarlig og ivaretar selvbestemmelse og integritet hos mennesker med funksjonsnedsettelse
• kan utføre individuelt miljøarbeid som støtter opp om individets ressurser og legger til rette for faktorer som fremmer livskvalitet, selvbestemmelse og sosial deltagelse
• kan bygge relasjoner med fagfeller og nærpersoner i samarbeidet om tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming / funksjonsnedsettelse
• kan utvikle og tilpasse faglige tiltak og tjenestetilbud til mennesker med utfordrende atferd gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon

Fagskoleutdanningen er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. For opptak til fagskoleutdanningen Positiv atferdsstøtte (PAS) i møte med atferd som utfordrer, kreves det fagbrev som helsefagarbeider eller barne- og ungdomsarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører kan også søke. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig for studentene å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, Omsorgsarbeiderfaget, Aktivitørfaget eller Barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 Aktivitørfaget eller Vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på utdanning/autorisasjon som vernepleier, sykepleier, lærer eller barnevernspedagog. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver i forhold til mennesker med psykisk utviklingshemming og/eller autisme innen forskjellige arenaer og livsfaser.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett halvt år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 1 år. Fagskoleutdanningen består av 4 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning

Studenten skal i løpet av emnet gjennomføre et obligatorisk prosjektarbeid, fortrinnsvis på egen arbeidsplass, med et tema som er knyttet til minst 2 læringsutbytter for hvert av områdene; «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse». Prosjektarbeidets omfang er 30 timer fordelt over 5 uker. Tema og problemformulering skal godkjennes av faglærer og være praksisnært. Hver student har en veiledning på prosjektarbeidet i løpet av de 5 ukene.

Logg skal føres for hver av de 5 ukene.  Ved prosjektslutt skal loggen leveres på læringsplattformen. Innlevert og godkjent logg er et av kriteriene for bestått prosjektarbeid. Skjema for logg ligger på læringsplattformen.

En skisse for prosjektet skal på forhånd leveres skolen for godkjenning. I skissen skal det gå fram hva en skal jobbe med, hvilke mål en ønsker å oppnå, begrunnelse for valg av målene og hvordan målene skal nås. Skissen skal underskrives av nærmeste leder på arbeidsplassen. Studenten skal få synliggjort sin kompetanse innenfor organisasjonen. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen, samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar.
Prosjektarbeidet gjennomføres parallelt med fordypningsemnet og skal skrives med utgangspunkt i dette arbeidet etter gitte kriterier (se vedlegg 5 -7).

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneeksamen, prosjektskisse eller logg. Vurdering av det enkelte emne fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emne skal gis.

Karakteren som benyttes er enten karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for de fagspesifikke emnene. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av de helsefaglige aspektene i teksten med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneeksamen skal besvarelsen synliggjøre, valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed. Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren. Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent.

Avtaler om utsettelser gjøres med kompetanserådgiver (KR)/opplæringskoordinator (OK), som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna §10. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 3 - prosjektarbeid

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 3 prosjektarbeid. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemne må studenten ha bestått kravene i emne 1 og 2 og prosjektarbeid emne 3. Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave) etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Det benyttes karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått for de fagspesifikke menene, ved prosjektarbeid benyttes bestått/ikke bestått.  

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen, både i teoriemnene og i prosjektarbeidet.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).