MGL2510 Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
- Studiepoeng300
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Grunnskoleutdanningen er en femårig utdanning på masternivå som gir til sammen 300 studiepoeng. Studiet er et heltidsstudium med daglig undervisning på Campus Hamar.
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 skal utdanne lærere for 5.-10. trinn i grunnskolen. Utdanningen er fireårig med (300 studiepoeng) og tilbys som et heltidsstudium med daglig undervisning på Campus Hamar. Det er stor grad av obligatorisk undervisning. Arbeidsomfanget i et studieår er 1600 timer, inkludert fagemner og praksis.
I Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 trinn er 60 studiepoeng i faget pedagogikk og elevkunnskap obligatorisk. I tillegg må studenten i løpet av de tre første studieårene velge 60 studiepoeng i to undervisningsfag. Det tas forbehold om at enkelte valgfrie fag og masterfag ikke vil bli igangsatt dersom det er for få påmeldte studenter, og at ikke alle undervisningsfag kan kombineres. Enkelte emner har begrenset antall studieplasser og dersom det blir flere søkere enn plasser, kan det bli aktuelt med rangering. Rangering baseres på følgende kriterier: 1) antall gjennomførte studiepoeng i studieprogrammet, det vil si normert studieprogresjon; 2) karakterer.
Gjennom alle fem årene i utdanningen inngår et obligatorisk praksisstudium med et samlet omfang på 115 dager - inkludert 5 dagers observasjon - med stigende krav til egenferdighet. Fjerde og femte studieår utgjør en fagdidaktisk masterpåbygging, der studentene kan velge enten engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, profesjonsrettet pedagogikk, KRLE eller samfunnsfag. For studenter som velger masterdypning i profesjonsrettet pedagogikk, vil masterfordypningen bestå av 30 studiepoeng i et undervisningsfag som bygger på 60 studiepoeng i faget fra de tre første studieårene.
Mat og helse undervises på Campus Elverum. Det samme gjelder for fjerde og femte studieår i kroppsøving.
Studentene møter følgende fag i løpet av utdanningen:
1.studieår
Obligatoriske fag:
Pedagogikk og elevkunnskap 15 studiepoeng
5+25 dager i praksis
Valgfag (ett av fagene):
Matematikk 30 studiepoeng
Kroppsøving 30 studiepoeng
Norsk 30 studiepoeng
Samfunnsfag 30 studiepoeng
og
Valgfag (ett av fagene):
Engelsk 15 studiepoeng
Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 15 studiepoeng
Naturfag 15 studiepoeng
Musikk 15 studiepoeng
2.studieår
Obligatoriske fag:
Pedagogikk og elevkunnskap 15 studiepoeng
35 dager i praksis
Valgfag:
Fortsette med valgfagene fra første 1. studieår (15 + 30 studiepoeng)
3.studieår
I høstsemesteret:
Ett valgfag på 30 studiepoeng:
Profesjonsrettet pedagogikk
Samfunnsfag
Kroppsøving
Mat og helse
Musikk
Skolerelevant fag
Internasjonalt semester
I vårsemesteret:
Valgfag (ett av fagene):
Matematikk 15 studiepoeng
Kroppsøving 15 studiepoeng
Norsk 15 studiepoeng
Samfunnsfag 15 studiepoeng
og
Valgfag (ett av fagene):
Engelsk 15 studiepoeng
Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 15 studiepoeng
Naturfag 15 studiepoeng
Musikk 15 studiepoeng
20 dager praksis
4.studieår
Obligatorisk fag:
Pedagogikk og elevkunnskap 30 studiepoeng
15 dager praksis
Undervisningsfag som masterfag:
Masterfag 30 studiepoeng
eller
Profesjonsrettet pedagogikk som masterfag:
Undervisningsfag 15 studiepoeng
Profesjonsrettet pedagogikk 15 studiepoeng
5.studieår
Masteroppgave 45 studiepoeng
15 dager praksis
Undervisningsfag som masterfag:
Masterfag 15 studiepoeng
eller
Profesjonsrettet pedagogikk som masterfag:
Undervisningsfag 15 studiepoeng
Progresjon
Etter fullført grunnskolelærerutdanning har studentene til sammen 300 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår).
I løpet av sin utdanning må studenter ved grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ha fullført følgende:
- de 30 første studiepoengene i fagene før de kan begynne kan bygge på med 15 studiepoeng i samme fag i vårsemesteret i tredje studieår
- de 30 første studiepoengene i faget pedagogikk og elevkunnskap før de kan begynne kan bygge på med nye 30 studiepoeng i samme fag (gjelder i høstsemesteret i fjerde studieår)
- FoU-oppgaven og alle emner - til sammen 180 studiepoeng - i de tre første studieårene før de kan begynne på masteroppgaven
I tillegg må studenter ved grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 normalt ha fullført:
- minst 30 studiepoeng i løpet av det første studieåret før de kan gå videre til neste studieår
- minst 90 studiepoeng etter andre studieår før de kan gå videre til tredje studieår
Praksis er en integrert del av utdanningen og må vurderes til Bestått før man kan fortsette på neste studieår.
Faglig innhold
Alle fagene i grunnskolelærerutdanningene skal være profesjonsrettede og forskningsbaserte og kjennetegnes av et nært samarbeid med profesjonsfeltet. Grunnskolelærerutdanningene skal legge til rette for sammenheng mellom aktivitetene i lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisopplæringen. Alle fag i lærerutdanningene skal være lærerutdanningsfag, og fag, fagdidaktikk, pedagogikk og elevkunnskap og praksis skal kobles tett sammen. Høgskolen i Innlandet synliggjør sammenhengen i de lokale fagplanene for fagene og i emneplanene for praksisstudiet. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen definerer noen flerfaglige temaer i grunnskolelærerutdanningen gjennom beskrivelser av læringsutbyttet i § 2. I hovedsak vil de flerfaglige temaene i grunnskolelærerutdanningen for 5. -10. trinn bli ivaretatt og integrert i fagene. I tillegg vil flerfaglige temaer som det psykososiale læringsmiljøet, medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet, samiske forhold og samiske elevers rettigheter, bærekraftig utvikling, samt estetiske og profesjonsfaglige digitale læringsprosesser bli behandlet på seminardager og konferanser på høgskolen. Målet med flerfaglige temadager er å skape helhet og sammenheng i utdanningen ved å trekke forbindelseslinjer mellom teori og praksis, og mellom pedagogikk og fagdidaktikk, og være en arena for erfaringsutveksling og fordypning på tvers av fag. Dette skal styrke studentenes evne til å integrere de ulike fagområdene i profesjonsutøvelsen. Hver av de flerfaglige temadagene er knyttet til et overordnet tema som supplerer kunnskap studentene får om temaet i fagene. Flerfaglige temadager vil finne sted en gang i hvert semester, og det er krav om tilstedeværelse og deltakelse.
Hvert enkelt fag i grunnskolelærerutdanningene har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Ansvaret hvert fag har for at studentene tilegner seg kunnskap om de grunnleggende ferdighetene, vil bli synliggjort i fagplanene for fagene. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag. Avdelingen har aktive forskningsmiljøer knyttet til de grunnleggende ferdighetene. Studentene vil møte fagområdet i hvert enkelt fag, i flerfaglige emner i fagstudiet og i praksisstudiet.
Lærere må ha kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det flerkulturelle perspektivet er knyttet til globalisering allment, til kulturell variasjon innen majoritetsbefolkningen, til forholdet mellom majoritet og urbefolkning, majoritet og nasjonale minoriteter, majoritet og innvandrede eller urbane minoriteter. Det er det flerkulturelle samfunnet som utgjør konteksten for læring og opplæring i skolen, og dette aspektet må være gjennomgående for opplæringen i skolen og for kommende lærere. Høgskolen i Innlandet har det flerkulturelle perspektivet som et særlig perspektiv i grunnskolelærerutdanningene. Grunnskolelærerstudentene skal gjennom utdanningen få kunnskap om og erfaringer fra opplæring i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster. Betydningen av at skolen skal gi tilpasset opplæring i relasjon til sosiokulturelle bakgrunnsfaktorer som etnisitet, klasse, religion, geografisk tilhørighet, kjønn og alder, vil bli understreket og synliggjort i alle fag i utdanningen. Kunnskap om religion, livssyn og etikk, samt kompetanse i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, inngår som en integrert del i faget pedagogikk og elevkunnskap.
Høgskolen satser på å øke bruken av digitale verktøy i studiene. Målsettingen er blant annet å ta i bruk nye kommunikasjonsformer og å prøve ut nye opplegg for undervisning og veiledning. Studentene vil i økende grad bruke datamaskin i det daglige arbeidet med studiene. Overgang til digital eksamen er også en viktig del av denne satsingen. Studentene bør derfor ha bærbart datautstyr.
Lærere trenger kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelsen av lærerprofesjonen. Studenten må derfor tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning. Gjennom møtet med forskning skal studenten utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Tidlig i studiet vil studentene bli introdusert for temaet vitenskapsteori og metode. Trening og opplæring i akademisk skriving vil være gjennomgående i hele utdanningsløpet. I 6. semester skal studentene utarbeide en selvstendig forsknings- og utviklingsoppgave der de viser innsikt i forskning og vitenskapelig metode samt ferdigheter i akademisk skriving. Formålet med oppgaven er at studentene gir en sammenhengende framstilling av og refleksjon over sentrale spørsmål som de vil møte i profesjonsutøvelsen. Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven. Læringsutbytte og omfang for oppgaven er nærmere beskrevet i emneplanene i undervisningsfagene.
Masterfordypningen i de to siste studieårene skal gi studentene avansert kunnskap i et valgt undervisningsfag eller profesjonsrettet pedagogikk, og gjennom masteroppgaven sikre spesialisert innsikt innenfor et avgrenset fagområde. I femte studieår skriver studentene en fagdidaktisk masteroppgave på 45 studiepoeng. Masteroppgaven skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid med fagdidaktisk tema, rettet mot 5.-10. trinn. For studenter som velger å skrive sin masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk, bør denne knyttes til undervisning i fag. Selve oppgaven skal dokumentere studentenes evne til vitenskapelig metodikk, argumentasjon og presentasjon i en lengre sammenhengende tekst. Arbeidet med masteroppgaven skal utføres individuelt. Før studentene går i gang med materialinnsamling og -bearbeiding skal de levere en prosjektbeskrivelse som må godkjennes av faglærere og veileder.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt Nasjonal forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Lærerutdanningsinstitusjonene er ansvarlige for å utvikle utdanningene i tråd med forskriften og med nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene. Studieplanen for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 ved Høgskolen i Innlandet inneholder bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæringen, organisering, arbeidsformer og vurderingsformer.
Programplanen bygger på følgende nasjonale grunnlagsdokumenter:
- Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1- 7 og trinn 5-10
- Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10
- St.meld. nr. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet
- Lov om universiteter og høgskoler
- Gjeldende læreplanverk for grunnskolen
- Forskrift til opplæringslova, kapittel 10 om krav til kompetanse for lærere
- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
- Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
I grunnskolelærerutdanningen for trinn 5- 10 legger Høgskolen i Innlandet særlig vekt på:
- at alle fagene er profesjonsrettede og forskningsbaserte lærerutdanningsfag, og er forankret i et forskningsaktivt miljø
- et nært samspill med praksisfeltet og et tydelig profesjonsperspektiv
- et flerkulturelt perspektiv på undervisning og læring
- grunnleggende ferdigheter, språk og læring
- etisk bevissthet og kritisk refleksjon
Læringsutbytte
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene har fastsatt læringsutbytte for utdanningen for trinn 5- 10.
Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte:
Kandidaten
- har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
- har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
- har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
- har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
- har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
- har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøvesystemer, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
- har inngående kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
- har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv,
- har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet
Kandidaten
- kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
- kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
- kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i arbeid med elevers grunnleggende ferdigheter og fag
- kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
- kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
- kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
- kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
- kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser
Kandidaten
- kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
- kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
- behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
- kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
- kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
For grunnskolelærerutdanningen er det daglig undervisning på høgskolen. Det er krav om obligatorisk deltakelse til både forelesninger, seminarer og andre faglige aktiviteter. Obligatoriske krav spesifiseres mer detaljert i hver enkelt emneplan og i undervisningsplaner som studentene får ved studiestart.
Aktiv studentdeltakelse i hvert enkelt fag og i utdanningen som helhet er avgjørende for et godt læringsmiljø. Både i forelesninger, i seminartimer og i gruppetimer forventes det engasjement og aktiv deltakelse fra studentene. Samarbeid er en viktig kompetanse for lærere, og studiet legger opp til stor grad av faglig samarbeid for studentene. Studentene deles inn i praksispartier og i grupper i hvert enkelt fag. Selvstendighet er en annen viktig egenskap for lærere. Studentene må derfor også kunne studere på egen hånd. Undervisning og veiledninger er støttefunksjoner i studiet. Studiet vil ta i bruk et mangfold av arbeidsmåter som utfordrer og bevisstgjør studentene i forhold til samarbeid, ansvarlighet, forpliktelse, selvstendighet og punktlighet.
Undervisnings- og læringsformene som benyttes bygger opp under studiets læringsutbytteformuleringer. Gjennom kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, seminarer, praktisk og individuelt arbeid, ekskursjoner, deltakelse i forsknings- og utviklingsarbeid og veiledning, involveres studenter aktivt i eget læringsarbeid. I tillegg vil det legges vekt på at studentene får erfaring med andre arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert lek, musikk, drama og andre kreative og estetiske uttrykk. Studentene skal kjenne til relevante digitale undervisningsverktøy i fagene, kunne anvende og vurdere disse. Undervisnings- og læringsformer som studentene møter i studiet skal være eksemplariske, det vil si at de skal være forskningsforankret og relevante, og anbefalte undervisningsformer i skolen.
Det er obligatoriske arbeidskrav knyttet til hvert emne. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å gi studentene jevn faglig progresjon gjennom semesteret og sikrer at studentene når læringsutbyttene.
Arbeids- og undervisningsformer vil variere fra fag til fag alt etter fagenes egenart.
Praksisstudiet er veiledet, vurdert og variert. Studentene er minst 110 dager i praksis. I tillegg legges fem dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen i første semester. Praksisstudiet er i grunnskolen og fordeles over alle fem årene. Det er progresjon i praksisstudiet, og tilpasses studentenes fagvalg og er knyttet til ulike deler av grunnskolens virksomhet.
Praksis er en integrert del av alle fagstudier i grunnskolelærerutdanningene. Det betyr at fagstudiet og praksisstudiet ses som en helhet, og at det er en sammenheng mellom aktiviteter i fagstudiet og det som skjer i praksisperiodene. Gjennom samarbeidet mellom faget pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfagene og praksisstudiet, styrker Høgskolen i Innlandet integrasjonen mellom fagstudiet og praksisstudiet. Det faglige samarbeidet synliggjøres både i fagplanene for hvert enkelt fag og i emneplanene for praksisstudiet. tilknytning til hver praksisperiode arrangeres profesjonsseminarer. Målet med profesjonsseminarene er at praksiserfaringer skal bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer. I profesjonsseminaret på høgskolen etter praksisperioden og når kontaktlærer fra høgskolen møter studenter på praksisskolene møtes de tre partene; studenter, praksislærere og faglærere, til trepartsamtaler. Trepartsamtaler er læringssamtaler hvor partene møtes for å belyse ulike sider ved det å være lærer. De setter aktuelle skolefaglige og fagdidaktiske temaer på dagsorden.
I praksisstudiet i de tre første studieårene utvikler studentene bred kompetanse om lærerarbeidet, klasselæreledelse, kontaktlærerrollen, eleven og elevmangfoldet og skolen som organisasjon. Gjennom 80 dager med praksisopplæring vil studentene utvikle i ferdigheter og sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i undervisningsfaga. I praksisstudiet i de to siste studieårene får studentene en mer inngående kunnskap om læreprosesser, barns utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Gjennom 30 dager med praksisopplæring vil studentene videreutvikle sin lærerkompetanse, få større innsikt i læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold, samt utvikle endringskompetanse.
Høgskolen utarbeider detaljerte retningslinjer for praksisstudiet. Retningslinjene gir føringer og tydeliggjør forventninger, ansvar og krav til studenter, praksislærere, skoleledere, studieleder, faglærere og praksisadministrasjonen. Retningslinjene knytter fagstudiet og praksisstudiet sammen ved at det er klare faglige krav til innholdet i praksisperiodene i hvert studieår.
Opptakskrav
Det er to alternative måter å dekke opptakskravet på.
Du må enten dokumentere:
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
- gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og
- minst 35 skolepoeng.
eller
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og
- minst 40 skolepoeng.
Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.
Kandidaten får ved fullført utdanning graden Grunnskolelærer for trinn 5-10. Grunnskolelærerutdanningene kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudiet for Profesjonsrettede lærerutdanningsfag ved Høgskolen i Innlandet og kan kvalifisere til andre doktorgradsstudier.
Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag i utdanningen. I tredje studieår legges det til rette for internasjonal utveksling og praksisstudium i utlandet. Studentene tilbys studieopphold på ett semester i utlandet i 5. semester. Det er også lagt til rette for internasjonal forsknings- og utviklingsoppgave og praksisstudium i Namibia i 6. semester.
Høgskolen samarbeider også med en rekke lærerutdanningsinstitusjoner i andre land, og det vil være muligheter for studenter å søke om å ta deler av studiet ved institusjoner som høgskolen har avtaler med. Studenter som søker om å ha et internasjonalt semester som en del av sin grunnskolelærerutdanning, må i løpet av studiet ha fulgt normal studieprogresjon og ha bestått tidligere eksamener og praksisstudium. Emner ved utenlandsk institusjon må velges slik at studiets overordnede læringsutbytte nås. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd.
Internasjonaliseringen vil også synliggjøres ved at deler av pensum i utdanningen vil omfatte tekster og faglitteratur på engelsk. For enkelte emner vil deler av eller hele undervisningen være på engelsk.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om oppta, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet § 8-1. Fusk.
I første semester må studentene delta på obligatoriske søke- og kildekurs i regi av høgskolebiblioteket.
I emner hvor skriftlig oppgaveinnlevering er et obligatorisk krav vil studenter bli vurdert i informasjonskompetanse, blant annet riktig referanseteknikk og kritisk bruk av kilder.
Grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Innlandet kjennetegnes av undervisning forankret i forskning og oppdatert kunnskap, og med en tett sammenheng mellom teoriundervisning og praksisopplæring. Forskningsbasert undervisning innebærer også at utdanningene er preget av vitenskapelig metode og orientert mot nytenkning og utvikling av praksisfeltet i utdanningene.
De fagansatte jobber aktivt med forskning og utvikling knyttet til profesjons- og praksisfeltet. Høgskolen legger til rette for at faglærere i lærerutdanningene utvikler kunnskap om elever, lærere, skolen og skolens virksomhet gjennom praksisnære forsknings- og utviklingsprosjekter, deltakelse i eksterne forskningsoppdrag og samarbeid med skoleverket om kompetanseutviklingstiltak for lærere. Kunnskap og erfaringer fra denne virksomheten brukes inn i undervisningen ved lærerutdanningene, og sikrer at studentene tilbys den mest oppdaterte undervisningen og forskningen innen feltet.
Gjennom hele studieløpet utvikler studentene en selvstendig, analytisk og utforskende holdning til eget og andres arbeid i skolen. I sjette semester skriver studentene en forsknings- og utviklingsoppgave, et selvstendig profesjonsrettet skriftlig arbeid knyttet til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Gjennom arbeidet med masteroppgaven i niende og tiende semester utfører studentene et større individuelt forskningsarbeid under veiledning. Der det er mulig vil studentene vil få tilbud om å knytte sin masteroppgave til relevante forskningsprosjekter ved avdelingen.
Forskningsbasert materiale som vitenskapelige artikler er en del av pensum i studiet.
Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglige relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Som lærerstudenter skal studentene møte arbeidsformer i studiet som er i bruk i skolene. De skal ha kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, kunne vurdere arbeidsmåter og se sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger. Både i praksisstudiet, i pedagogikk og elevkunnskap og i undervisningsfagene, er temaet veiledning og vurdering sentralt. Studentene vil få opplæring i å vurdere og analysere elevers læreprosesser og resultater, og gi læringsstøttende veiledning. Studenten skal selv oppleve tilsvarende prosesser i egen utdanning i veiledningssamtaler med faglærere og praksisveiledere.
I emneplanene for fagene er eksamensformen for hvert emne beskrevet. Minste studiepoenggivende enhet i grunnskolelærerutdanningene er 15 studiepoeng. Studentene vil møte varierte vurderings- og eksamensformer i løpet av utdanningen, både i form av underveis- og sluttvurdering. Studentene vurderes i fagene og i praksis på grunnlag av læringsutbytteformuleringene som er nedfelt i de enkelte emnebeskrivelsene. I emneplanene for fagene vil det stå hvilke obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse som kreves før studentene kan gå opp til eksamen.
Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være en gradert skala med fem trinn fra A til F der E er laveste ståkarakter, eller Bestått/Ikke bestått.
Karaktersystemet – generelle, kvalitative beskrivelser
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Praksisopplæringen vurderes til Bestått/Ikke bestått.
Kunnskapsdepartementet kan bestemme at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener, og om resultatet skal føres på vitnemålet.
Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd. Høgskolen foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som grunnskolelærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen. Forskrift om skikkethetsvurdering blir gjennomgått ved studiestart.