Tabell 1. Oppbygning og innhold  MAKROI

*Antall dager i praksis avhenger av studentens valg av fagkombinasjon for fag II og/eller III

**Disse dagene ivaretar de studentene som ikke får praksis som en del av valgte fag II og/eller III

Som tabellen viser består MAKROI av masterfaget idrett og kroppsøving i fire av fem studieår. I tillegg er det i tredje studieår lagt til rette for at studentene velger én følgende av følgende fagretninger: a) fag II (60 studiepoeng) i et annet undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen, for eksempel norsk, engelsk, samfunnsfag, matematikk eller idrettsfagsemner; b) fag II (30 studiepoeng) og fag III (30 studiepoeng) – hvor fag III er et annet relevant undervisningsfag som fag II eller spesialpedagogikk. Det vil også mulig å ta deler av, eller hele tredje studieår ved en internasjonal institusjon. Eventuell manglende fagdidaktikk og praksis i fag II og/eller fag III for å oppnå undervisningskompetanse ivaretas gjennom emnet Tverrfaglig profesjonspedagogikk i studiets fjerde år. Lærerutdanningen er organisert som en sekvensiell utdanning hvor studentene jobber med ett emne av gangen. Dette øker studentens mulighet for fordypning innenfor emnets tematikker og for å målrette arbeidsinnsatsen. Videre har studiet en forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær profil som gir studenten solid pedagogisk og didaktisk kompetanse i undervisningsfagene. Utdanningen vektlegger å gjøre avstanden mellom teori og praksis kortest mulig ved at emnene bygger på både praktisk aktivitet og klasseromsundervisning. Praksisopplæringen ved MAKROI en integrert del av emner som bidrar til å skape en praksisnær og integrert lærerutdanning hvor det studentene lærer på campus ses direkte i sammenheng med deres og andres praksis. Våren andre studieår skriver studenten en profesjonsrettet FoU-oppgave med utgangspunkt i relevante problemstillinger fra praksisfeltet. Masteroppgaven ligger til 9. semester og skal være et profesjonsrettet arbeid med tydelig relevans for utvikling av kunnskap med og for praksisfeltet. Etter innlevert masteroppgave møter studenten to emner hvor kunnskapen fra masteroppgaven skal kunne brukes i arbeid med skole- og fagutvikling. Dette er med på å øke relevansen og profesjonsrettingen for masteroppgaven.

Gjennom utdanningen utdannes studenten til en reflektert profesjonsutøver som forstår fagenes egenart og betydning for og i samfunnet. Studenten er i stand til å identifisere faglige utfordringer og besitter kompetansen som trengs for å utvikle sin egen og kollegers praksis i skolen. Som student på lærerutdanningen vil studenten blant annet lære om hvordan man tilrettelegger for undervisning som inkluderer en mangfoldig elevgruppe, hvordan tilrettelegge for elevers læring og utvikling og hva som kjennetegner god og rettferdig vurderingspraksis. Utdanningen bygger på Opplæringslova og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Studenten møter varierte undervisnings- og arbeidsformer som blant annet ressursforelesninger, ulike praktiske aktiviteter, gruppearbeid, diskusjoner og skriftlige arbeider. Studenten skal gjennom å møte forberedt til undervisning selv bidra aktivt i undervisningen, og utgjør dermed en sentral aktør i egen og medstudenters læringsprosess. Utdanningen bygger på forsknings- og erfaringsbasertkunnskap og har en jevn progresjon mot å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som kreves av en profesjonell og fremtidsrettet lærer.

I alle emner skal det gjennomføres evaluering av undervisningen i tråd med høgskolens kvalitetssystem. Høgskolens deltar i tillegg i både nasjonale evalueringer og i høgskolens egne årlig evalueringer. Resultatene fra disse brukes i det kontinuerlige arbeidet med å utvikle studiet videre.