MAKROI Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag

Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag

    • Studiepoeng
      300
    • Heltid/deltid
      Heltid
    • Startsemester
      2024 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Elverum
Introduksjon

Fullført studium gir tittelen Master i praktiske- og estetiske fag med fordypning i kroppsøving og idrettsfag. Engelsk gradsbetegnelse vil være Teacher Education in practical and aesthetic subjects for years 1-13, Physical Education and Sports.

Studiet er campusbasert, og tilbys som et heltidsstudium med normert studietid på fem år.

Studiets oppbygging og innhold

MAKROI består av masterfaget idrett og kroppsøving i fire av fem studieår. I tillegg er det i tredje studieår lagt til rette for at studentene velger én følgende av følgende fagretninger: a) fag II (60 studiepoeng) i et annet undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen, for eksempel norsk, engelsk, samfunnsfag, matematikk eller idrettsfagsemner; b) fag II (30 studiepoeng) og fag III (30 studiepoeng) – hvor fag III er et annet relevant undervisningsfag som fag II eller spesialpedagogikk. Det vil også mulig å ta deler av, eller hele tredje studieår ved en internasjonal institusjon. Eventuell manglende fagdidaktikk og praksis i fag II og/eller fag III for å oppnå undervisningskompetanse ivaretas gjennom emnet Tverrfaglig profesjonspedagogikk i studiets fjerde år. Lærerutdanningen er organisert som en sekvensiell utdanning hvor studentene jobber med ett emne av gangen. Dette øker studentens mulighet for fordypning innenfor emnets tematikker og for å målrette arbeidsinnsatsen. Videre har studiet en forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær profil som gir studenten solid pedagogisk og didaktisk kompetanse i undervisningsfagene. Utdanningen vektlegger å gjøre avstanden mellom teori og praksis kortest mulig ved at emnene bygger på både praktisk aktivitet og klasseromsundervisning. Praksisopplæringen ved MAKROI en integrert del av emner som bidrar til å skape en praksisnær og integrert lærerutdanning hvor det studentene lærer på campus ses direkte i sammenheng med deres og andres praksis. Våren andre studieår skriver studenten en profesjonsrettet FoU-oppgave med utgangspunkt i relevante problemstillinger fra praksisfeltet. Masteroppgaven ligger til 9. semester og skal være et profesjonsrettet arbeid med tydelig relevans for utvikling av kunnskap med og for praksisfeltet. Etter innlevert masteroppgave møter studenten to emner hvor kunnskapen fra masteroppgaven skal kunne brukes i arbeid med skole- og fagutvikling. Dette er med på å øke relevansen og profesjonsrettingen for masteroppgaven.

Gjennom utdanningen utdannes studenten til en reflektert profesjonsutøver som forstår fagenes egenart og betydning for og i samfunnet. Studenten er i stand til å identifisere faglige utfordringer og besitter kompetansen som trengs for å utvikle sin egen og kollegers praksis i skolen. Som student på lærerutdanningen vil studenten blant annet lære om hvordan man tilrettelegger for undervisning som inkluderer en mangfoldig elevgruppe, hvordan tilrettelegge for elevers læring og utvikling og hva som kjennetegner god og rettferdig vurderingspraksis. Utdanningen bygger på Opplæringslova og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Studenten møter varierte undervisnings- og arbeidsformer som blant annet ressursforelesninger, ulike praktiske aktiviteter, gruppearbeid, diskusjoner og skriftlige arbeider. Studenten skal gjennom å møte forberedt til undervisning selv bidra aktivt i undervisningen, og utgjør dermed en sentral aktør i egen og medstudenters læringsprosess. Utdanningen bygger på forsknings- og erfaringsbasertkunnskap og har en jevn progresjon mot å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som kreves av en profesjonell og fremtidsrettet lærer.

I alle emner skal det gjennomføres evaluering av undervisningen i tråd med høgskolens kvalitetssystem. Høgskolens deltar i tillegg i både nasjonale evalueringer og i høgskolens egne årlig evalueringer. Resultatene fra disse brukes i det kontinuerlige arbeidet med å utvikle studiet videre.

Studiemodeller
Bakgrunn for studiet

Lærerutdanning i praktiske- og estetiske fag for trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag (heretter MAKROI) er en femårig  forskriftsfestet masterutdanning som kvalifiserer for å undervise i kroppsøving på barne- og ungdomstrinn og i både kroppsøving og idrettsfag på videregående skole. I tillegg vil kandidaten tilegne seg 60 studiepoeng i et annet skolefag, eller 30+30 studiepoeng i to skolefag med læreplan i grunnopplæringen. Kombinasjonen av fordypning i kroppsøving og idrettsfag med breddekompetanse i flere skolefag gjør kandidaten til en attraktiv lærer for og i fremtidens skole. Utdanningen kvalifiserer også til doktorgradsløp.

Lærerutdanningen er integrert, profesjonsrettet og gir kandidaten solid pedagogisk og didaktisk kompetanse i undervisningsfagene. Det er tett sammenheng mellom emner på campus og mellom campusundervisning og praksisopplæringen. Kandidaten utdannes til en reflektert profesjonsutøver som forstår fagenes egenart og betydning for og i samfunnet.

Som student på lærerutdanningen vil kandidaten blant annet lære om hvordan man tilrettelegger for undervisning som inkluderer en mangfoldig elevgruppe, hvordan man tilrettelegger for elevers læring og utvikling og hva som kjennetegner god og rettferdig vurderingspraksis. Utdanningen bygger på Opplæringslova og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Kandidaten møter varierte undervisnings- og arbeidsformer som blant annet ressursforelesninger, ulike praktiske aktiviteter, gruppearbeid, diskusjoner og skriftlige arbeider. Kandidaten skal gjennom å møte forberedt til undervisning selv bidra aktivt i undervisningen, og utgjør dermed en sentral aktør i egen og medstudenters læringsprosess. Utdanningen bygger på forsknings- og erfaringsbasertkunnskap og har en jevn progresjon mot å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som kreves av en profesjonell og fremtidsrettet lærer.

Læringsutbytte

Læringsutbytte for utdanningen er definert med bakgrunn i forskrift om rammeplan for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13. En kandidat skal ved fullført lærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert profesjonsfaglig kunnskap i kroppsøving og idrettsfag, og bred profesjonsrettet kunnskap i undervisningsfag II/III
  • har inngående kunnskap om forskningsmetode og -etikk, om profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid, samt spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
  • har bred kunnskap om kroppsøvings og idrettsfagenes egenart og historie og om hvordan den digitale utviklingen påvirker deres innhold og arbeidsmåter
  • har kunnskap om lærerprofesjonen, om utviklingen av skolen som organisasjon, og bred forståelse av skolens mandat og verdigrunnlag
  • har inngående kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling i et livsløpsperspektiv, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
  • har inngående kunnskap om klasseledelse, hva som skal til for å fremme et godt og anerkjennende læringsmiljø og hva som fremmer læring
  • har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnehage til barnetrinn, fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
  • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende ulike tilnærminger til undervisning i praktisk, utøvende og skapende arbeid og har spesialiserte ferdigheter i å undervise i kroppsøving og idrettsfag
  • kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset profesjonsrettet forsknings- og utviklingsarbeid (masteroppgaven) som er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens faglige utvikling, og arbeide med de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser
  • kan alene og sammen med andre planlegge, vurdere og gjennomføre undervisning for en mangfoldig elevgruppe med ulike behov, basert på nasjonal og internasjonal forskning, profesjonsfaglig erfaringskunnskap og gjeldende læreplaner og andre styringsdokumenter
  • kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan reflektere over egen læring og utvikling
  • kan analysere og vurdere risiko i opplæringen og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas
  • kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i kreativt arbeid, læringsprosesser, dokumentasjon og formidling, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter i de aktuelle fagene
  • kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på mobbing, seksuelle overgrep og vold, og kan på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med relevante faginstanser
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bidra til å styrke skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling
  • kan bidra til forståelse av samenes status som urfolk
  • kan alene og sammen med andre initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser for en mangfoldig elevgruppe, og bidra til å utvikle skolens kollektive praksis
  • kan på et avansert nivå drive formidlingsarbeid basert på kroppsøving og idrettsfags særtrekk, og kan identifisere, vurdere og formidle profesjonsfaglige- og etiske problemstillinger og bidra til å utvikle egen praksis og profesjonsutøvelse
  • kan bidra til dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon innen kroppsøving og idrettsfag
  • kan, basert på innsikt i barne- og ungdomskultur, legge til rette for barn og unges kreative utfoldelse som skapende individer
  • kan initiere og ivareta et samarbeid mellom skole og hjem, og med arbeids-, samfunns- og kulturliv og andre aktører som er relevante for skolens virksomhet.
Arbeids- og undervisningsformer

Utdanningen tar utgangspunkt i et syn på kunnskap som noe som konstrueres sammen i møte med andre, og at studenter lærer best ved å være aktive i egen læringsprosess gjennom en utforskende, refleksiv og spørrende tilnærming til kunnskap. Undervisernes rolle i et slikt læringsmiljø er å innta rollen som veiledere og stillasbyggere i studentenes utvikling. Dette grunnsynet gjennomsyrer både undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer, og kommer til uttrykk gjennom ulike metoder og pedagogiske tilnærminger gjennom studieløpet. I tråd med et slik læringssyn legger utdanningen vekt på vurdering underveis som en sentral del av studentenes utvikling og læringsprosess.

I studiet benytter vi en kombinasjon av ulike studentaktive undervisningsformer som gruppearbeid, seminarer, veiledning, feltarbeid, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige oppgaver og presentasjoner. Ressursforelesninger vil bli brukt som verktøy for å igangsette og stimulere studentene til videre selvstudium alene og sammen med andre. Arbeids- og undervisningsformene skal stimulere studentene til å utvikle evne til analyse og kritisk refleksjon, og å kunne gi og motta konstruktive tilbakemeldinger i samspill med kollegaer.

Praksis

Studiet har totalt 90 dager praksis i løpet av år 1-3, og 40 dager praksis i løpet av år 4 og 5. Disse 130 dagene er fordelt mellom grunnskolen og videregående opplæring og gir studentene er gradvis innføring i ulike deler av lærerens profesjonsutøvelse. Praksis har en integrerende funksjon i lærerutdanningen ved at det er tett kobling mellom det studentene arbeider med i profesjonsfaget, masterfaget og praksisopplæringen. Praksisopplæringen utgjør således en sentral arena for systematisk utprøving og er med på å utvikle studentenes evne til å reflektere over egen og andres profesjonsutøvelse. Praksis er veiledet og vurdert, og utgjør en sentral del av studentens utvikling av egen profesjonsidentitet og det å bli en profesjonell lærer.

Det er tydelig progresjon i praksisopplæringen fra at studentene i begynnelsen av utdanningen skal observere og analysere undervisning til at studentene tar et selvstendig ansvar for undervisning. Studenten skal også utvikle erfarings- og forskningsbaserte undervisningspraksiser som bidrar til å bevege skolens praksiser fremover.

Praksis gjennomføres i partnerskoler som Høgskolen i Innlandet har avtale med og er i hovedsak lokalisert i Innlandet. Praksiskoordinator har ansvar for å sette opp praksisgrupper på inntil 4 studenter. Ytterligere faglige presiseringer knyttet til praksis er utarbeidet i Plan for praksis, mens administrative rutiner beskrives i Rutiner for praksis.

Erklæringer
  • Taushetserklæring
  • Tuberkulinattest
Målgruppe

Målgruppen for studiet er personer som er opptatt av barn og unges utvikling, læring og danningen, primært gjennom arbeid i skolen.

Opptakskrav

Søkere må dokumentere:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og
  • minst 35 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Krav om politiattest
Undervisning i grunnskole og videregående skole (PUGV)
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Lærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag kvalifiserer kandidaten for å undervise i kroppsøving og idrettsfag, i tillegg til ett eller flere andre undervisningsfag i grunnopplæringen. Utdanningen kvalifiserer også til doktorgradsløp.

Internasjonalisering

Internasjonalisering er en viktig del av MAKROI. Undervisningen i studiet vil i de fleste emner skje på norsk eller andre skandinaviske språk, og en betydelig andel av pensumlitteraturen er engelskspråklig og hentet fra internasjonale tidsskrifter. Det vil også kunne bli benyttet internasjonale gjesteundervisere på studiet. Internasjonale perspektiver på faget vil dermed stå sentralt i utdanningen.

Studenter på MAKROI kan ta et eller flere semestre som utvekslingsstudent i 5. og/eller 6. semester. Dette kan for eksempel være språkfag som tas ved internasjonale institusjoner, fortrinnsvis gjennom Høgskolens samarbeidspartnere i for eksempel USA, Canada, Sverige eller Danmark [1]. Emner ved utenlandsk institusjon må kvalifisere til å undervise i fag i norsk grunnopplæring, og studenter må få sitt planlagte opphold godkjent på forhånd av HINN. Det vil også være mulig å skrive hele eller deler av masteroppgaven i 9. semester ved en internasjonal utdanningsinstitusjon.

[1] For en fullstendig oversikt over høgskolens samarbeidspartnere innenfor lærerutdanning klikk her 

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring.

For å skape en god progresjon er ulike tematikker lagt til ulike emner i studentenes utdanning (se vedlegg 1). Undervisning i disse tematikken vil foregå i samarbeid mellom Høgskolebiblioteket og faglig ansatte. I tillegg tilbyr Høgskolebiblioteket undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett gjennom deres kurspakker (se Høgskolens nettsider for en oversikt).

Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. I alle emner stilles det krav til bruk av korrekt referanseteknikk.

Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Forskningsbasert undervisning

Undervisere og veiledere på utdanningen tilhører et forskningsaktivt miljø, og all undervisning bygger på oppdatert kunnskap fra forskningsfronten. Vitenskapelige publikasjoner i form av artikler og fagfellevurderte bokkapitler utgjør en sentral del av utdanningens pensum. Forskningsbasert undervisning innebærer også at utdanningen er preget av vitenskapelig metode og orientert mot nytenkning og utvikling av praksisfeltet i utdanningene.

Opplæring i forskningsmetode og arbeidsformer hvor studentene arbeider aktivt med forskningsbasert kunnskap står sentralt gjennom studiet for å utvikle en selvstendig, analytisk og utforskende holdning til egen og andres praksiser i skolen. I sjette semester skriver studentene en forsknings- og utviklingsoppgave som er et selvstendig profesjonsrettet skriftlig arbeid knyttet til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Gjennom arbeidet med masteroppgaven i niende semester utfører studentene et større forskningsarbeid under veiledning. Studentene vil kunne delta i pågående forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med fagansatte.

Det er i samarbeid med biblioteket utviklet en progresjonstrapp knyttet til studentens informasjonskompetanse. Dette er en avgjørende kompetanse for å finne fram til og nyttiggjøre seg av forskningsbasert kunnskap.

Eksamensformer

Studiet har varierte vurderingsformer hvor studentene evalueres gjennom skole- og hjemmeeksamener, skriftlige og muntlige, inkludert større oppgaver som strekker seg over tid. I de obligatoriske kravene inngår skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og feltarbeid, både individuelt og i gruppe. Vurderingsformene er valgt ut ifra emnenes egenart og mål for å sikre at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert.

Det benyttes en blanding av eksamensformer med graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter, og eksamensformer som vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Vurderingsformen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsen.

Fakultet
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Institutt
Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap