MAMUS Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk
- Studiepoeng300
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk er en utdanning på mastergradsnivå.
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk er en campusbasert heltidsutdanning med ukentlig undervisning og øvingsaktivitet i Høgskolens lokaler på campus og i andre lokaler studiet benytter seg av. Det er obligatorisk fremmøte ved undervisning. Obligatorisk praksis foregår i grunnskolen, videregående opplæring, kulturskolen, folkehøgskolen og hos aktører i kunst- og kultursektoren.
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk består av et masterfag (fag I), som er musikk. Masterfaget utgjør fire av utdanningens fem år. I det tredje året legges det til rette for at studentene velger én følgende fagretninger: a) fag II (60 studiepoeng) – et annet undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen, for eksempel norsk, engelsk, samfunnsfag eller matematikk; b) fag II (60 studiepoeng) – fordypning i musikkfag med læreplan i videregående opplæring; eller c) fag II (30 studiepoeng) og fag III (30 studiepoeng) – hvor fag III er et annet relevant undervisningsfag som fag II eller spesialpedagogikk. Eventuell manglende fagdidaktikk og praksis i fag II og fag III ivaretas gjennom emnet Tverrfaglig profesjonspedagogikk og praksisopplæringen i studiets fjerde og eventuelt femte år.
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk består av fem overordnede fagområder som løpet gjennom utdanningen. Disse fagområdene er 1) Musikkformidling; 2) Profesjonsfag; 3) Praktisk musikkteori og hørelære; 4) Musikkvitenskapelige perspektiver; og 5) Vitenskapsteori og metode og Masteroppgaven. Hvert fagområde består av flere emner som ivaretar aktuelle vitenskapelige breddetilnærminger og mer spesialisert oppøvelse av musikkfaglige, musikkpedagogiske og tverrfaglige/tverrkunstneriske kunnskaper og ferdigheter, herunder kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Emnene bygger på hverandre samtidig som de virker sammen og utfyller hverandre. Den indre sammenhengen i studiet ivarer god progresjon og det totale læringsutbyttet til kandidatene.
Opplæringen på fordypningsinstrument er i hovedsak organisert som del av musikkformidlingsfaget. Den faglige innretningen på og arbeidsbelastningen i fordypningsinstrument tilsvarer mellom 25 og 35 studiepoeng avhengig av den enkelte students valg og profil på utdanningen sin.
Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Den faglige innretningen på og arbeidsbelastningen i profesjonsfag tilsvarer mellom 60 og 75 studiepoeng i musikkpedagogikk avhengig av den enkelte students valg og profil på utdanningen sin.
Gjennom alle fem årene i utdanningen inngår et obligatorisk praksisstudium med et samlet omfang på 130 dager.
Studiets faglige innhold er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisorientert. Disiplinærfaglige og kritiske perspektiver kobles sammen i undervisningen, i arbeidet med FoU-oppgaven og i masteroppgaven. Fagdidaktikk og praksis er nært knyttet til profesjonsfaget, som utgjør den lærerfaglige plattformen i utdanningen. Samtidig skal fagdidaktikk – med utgangspunkt i de ulike fagene og emnens egenart og karakter i skolen – inngå i alle fag og emner.
I studiet vektlegges sammenhenger mellom de ulike emnene som undervises parallelt på ett og samme årstrinn. Det legges til rette for dette ved at samme tematikk tas opp i flere av emnene, noe som skaper naturlige møtepunkter mellom profesjonsfag, fag og praksis.
For det andre legges det vekt på sammenheng mellom innholdet i de respektive studieårene. Det er lagt opp til progresjon slik at undervisningen i andre og tredje studieår bygger videre på kunnskap og ferdigheter som kandidatene etter utbyttebeskrivelsene skal ha tilegnet seg i foregående studieår.
Et eksempel på tematikk som tas opp i flere emner og på flere årstrinn er det å ivareta opplæring om samiske forhold, urfolks status internasjonalt, samiske barn og unges rettigheter og det å kunne bruke elementer fra samisk kultur.
Et annet eksempel er hvordan studiet gradvis legger til rette for at studentene tilegner seg avanserte kunnskaper og ferdigheter innen profesjonsorientert forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.
Etter fullført Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk har studentene til sammen 300 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår). I løpet av studiet må studentene ha fullført følgende:
- minst 40 studiepoeng i løpet av det første studieåret før de kan gå videre til neste studieår
- minst 100 studiepoeng etter andre studieår før de kan gå videre til tredje studieår
- FoU-oppgaven og alle emner - til sammen 180 studiepoeng - i de tre første studieårene før de kan begynne studiets fjerde år
- minst 220 studiepoeng etter fjerde studieår før de kan begynne på femte studieår og masteroppgaven
- Praksis må vurderes til bestått hvert år før man kan fortsette på neste studieår
Det tas forbehold om at enkelte valgemner ikke vil bli igangsatt dersom det er for få påmeldte studenter. Videre kan enkelte valgemner ha egne musikkfaglige kriterier for opptak og i tillegg begrenset antall studieplasser. Dersom det blir flere søkere enn plasser, kan det bli aktuelt med rangering i tillegg til den musikkfaglige vurderingen av kandidatene. Rangering baseres på følgende kriterier: 1) antall gjennomførte studiepoeng i studieprogrammet, det vil si normert studieprogresjon; 2) karakterer.
I alle studieemner skal det gjennomføres evaluering av undervisningen i tråd med høgskolens kvalitetssystem. Høgskolens studenter deltar i tillegg både i nasjonale evalueringer og i høgskolens egne årlige evalueringer. Resultatene fra evalueringene brukes i arbeid med videre kvalitetsutvikling av utdanningen. Studenter og praksislærere evaluerer praksisperiodene fortløpende gjennom utdanningen.
Det må påregnes utgifter til programvare. Studenter må også ha tilgang til eget instrument og pc/mac.
Dagens mangfoldige arbeidsliv i skole- og kultursektoren og komplekse og forskjelligartede barne- og ungdomskulturer krever at lærere i musikk har generelle og spesialiserte kunnskaper og ferdigheter som understøtter allsidig profesjonsutøvelse. Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk utdanner allsidige lærere med musikkfaglig, pedagogisk og fagdidaktisk bredde-, spiss- og utviklingskompetanse. Musikkformidling, profesjonsfag, skapende/utøvende virksomhet og praksis utgjør sentrale bærebjelker i studiet. Gjennom sin tverrfaglige innretning ivaretar studiet et stadig økende behov for faglig nytenkning og samarbeid på tvers av ulike fag i skolen og i kulturlivet. Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk er derfor en flerfaglig utdanning som kvalifiserer for å undervise på trinnene 1-13. Avhengig av den enkelte students faglige profil og valg innenfor studieprogrammet kan kompetansen spisses mot ulike trinn eller valgfag i grunnskolen, videregående opplæring, kulturskolen, folkehøgskolen og kunst- og kultursektoren.
Studieplanen bygger på følgende nasjonale grunnlagsdokumenter:
- Forskrift om rammeplan for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13
- Nasjonale retningslinjer lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13
- Lov om universiteter og høgskoler
- Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
- Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
- Forskrift om krav til mastergrad
- Gjeldende læreplanverk for grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen
- Forskrift til opplæringslova, kapittel 10 om krav til kompetanse for lærere
- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
- Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har inngående kunnskap om musikalske tradisjoner, sjangre, stilarter og deres historiske utvikling, samt beherske ulike musikkanalytiske metoder og fortolkningsmåter
- har inngående kunnskap om hvordan man innenfor ulike skoleslag kan motivere og legge til rette for skapende arbeid og dybdelæring i musikk, i musikk koblet sammen med dans, drama og/eller andre kunstformer, og i tverrfaglig arbeid med andre skolefag
- har spesialisert innsikt i tekniske og arbeidsfysiologiske grunnprinsipper knyttet til fordypningsinstrumentet og andre aktuelle instrumenter
- har inngående kunnskap om relevante litteratur og andre kilder for aktuelle instrumenter og samspillgrupper, både kunstnerisk og didaktisk
- har bred kunnskap om ulike former for stemmebruk og funksjoner disse kan ha
- har bred innsikt i ulike akkompagnementsteknikker på de aktuelle instrumentene
- er i stand til å tolke notasjoner og anvisninger fra ulike tradisjoner og sjangre og omsette det i klingende musikk på en selvstendig og habil måte
- har spesialisert kunnskap om ulike didaktiske metoder, metodeutvikling og nivådifferensiering
- kan reflektere over og har faglig innsikt i hvordan sosiale relasjoner og gruppeprosesser kan være viktige premisser for utviklingen av læringsmiljø i ulike klasser og ensembler
- har inngående kunnskap om musikk i barne- og ungdomskulturer, inkludert uttrykks- og aktivitetsformer i lys av ny teknologi, globalisering og mangfold
Kandidaten
- har spesialiserte ferdigheter på sitt instrument/sine instrumenter og kan bruke disse på ledende, lekende og skapende måter i undervisning og utøvende musisering
- kan utøve musikk gjennom kropp, stemme, lek og bevegelse og legge til rette for ulike estetiske læringsprosesser og dybdelæring der disse inngår
- kan mestre gehørspill og bruke gehøret som støtte i ulike musikalske sammenhenger, ha god auditiv forestillingsevne og beherske aktuelle former for improvisasjon gjennom stemme, kropp og instrument
- kan mestre spill etter notasjon og notere ned musikalske forløp (transkripsjon) i ulike stiler og med variert kompleksitet
- kan mestre minst ett akkordinstrument i ulike undervisningsoppgaver og i eget arbeid med musikk
- kan på avansert nivå integrere og bruke relevant teknologi og digitale ressurser, og anvende et bredt spekter av uttrykksmidler i estetiske læringsprosesser og arbeid med musikk i grunnopplæringen, kulturskolen, i de ulike skoleslagene og i det frivillige musikklivet
- kan på et høyt nivå anvende musikkfaglig kunnskap og kompetanse alene og i kombinasjon med andre kunstformer og skolefag i eget arbeid og i virksomhet tilpasset elever på ulikt nivå og fra ulike barne- og ungdomskulturer
- kan utvikle og formidle musikk og estetiske opplevelser med elever samt planlegge og gjennomføre relevante konserter og musikkproduksjoner
- kan lede og utvikle ulike elever i ensembler på hensiktsmessige måter kunstnerisk og sosialt
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i musikk i tråd med gjeldende læreplanverk og kritisk reflektere over egen undervisningspraksis
- kan sette seg inn i, utvikle og integrere musikkpedagogisk og musikkdidaktisk forskning og utviklingsarbeid i egen undervisningspraksis og som utgangspunkt for fagfornyelse
- har spesialisert innsikt i hvordan praktisk-estetiske læringsmetoder kan utnyttes også innenfor musikkteoretiske emner og i andre fag
- kan reflektere kritisk over musikkens funksjoner i samfunnet i fortid, nåtid og framtid
- har inngående bevissthet om barn og unges musikalske og sosiale identitetsutvikling og kan bruke denne kompetansen til å arbeide med elevenes kulturforståelse og holdninger til musikk i et forskjelligartet og flerkulturelt samfunn
- kan anvende aktuelle vitenskapelige tenkemåter og metoder, analytisk knytte relevant fagstoff til praksis, og formidle kunnskap og resultater fra eget og andres FoU-arbeid til praksis- /profesjonsfeltet
- kan vurdere og anvende ulike musikkteknologiske løsninger, digitale uttrykk og ressurser på måter som bidrar til innovasjon og nytenkning i musikkfaget og i undervisningen
- kan anvende relevant fagdidaktikk og formidle egne musikalske oppfatninger i ulike samspill- og undervisningssituasjoner og reflektere over egen rolle som musiker, pedagog og leder
- kan bruke ulike ledelsesstrategier tilpasset forskjellige arenaer og målgrupper
- kan samarbeide med ulike aktører på skole- og kulturfeltet om estetiske læringsprosesser og musikkproduksjoner
- kan gjennomføre prosjekter der fremføring og utøvelse av musikk inngår i tverrfaglig arbeid og uttrykksmessige helheter sammen med andre kunstformer som dans, drama og litteratur
- kan involvere elever i lærings- og vurderingspraksiser og kan tilrettelegge opplæring hvor elevene utvikler autonomi og medvirkning
Undervisningen i utdanningen bygger på profesjonsrelevante læringsformer. Det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å undervise på en variert og motiverende måte. Dette gjelder bruk av fysiske og digitale forelesninger, individuell undervisning, gruppeundervisning, omvendt undervisning, samspill, fremføring, seminarer, nettseminarer, praktiske framlegg og gruppediskusjoner, trening i ledelse og formidling, bruk av ulike didaktiske metoder og at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene er studentaktive, praksisnære, forsknings- og erfaringsbaserte.
Aktiv studentdeltakelse er avgjørende for et godt læringsmiljø. Både i forelesninger, seminartimer, gruppetimer og individuelle timer/veiledning forventes det engasjement og aktiv deltakelse fra studentene. Samarbeid er en viktig kompetanse for lærere. Studiet legger opp til stor grad av faglig samarbeid for studentene. Studentene deles inn i praksispartier og i grupper i deler av undervisningen. Fagmiljøet samarbeider i tillegg med studentene om organisering av kollokviegrupper for faglig samarbeid.
Høgskolens nettbaserte læringsplattform benyttes i undervisningen på alle emner. Ulike applikasjoner knyttet til læringsplattformen og andre aktuelle digitale verktøy tas i bruk i de ulike undervisnings- og læringsituasjonene. Eksempelvis må studentene forstå og kunne bruke skolerelevante verktøy for digital musikkproduksjon, inkludert aktuelle musikkapplikasjoner for smarttelefon og nettbrett samt digitale musikkarbeidsstasjoner (DAW). Sammen med relevante digitale undervisnings- og kommunikasjonsverktøy utgjør beherskelsen av disse en sentral del av studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse.
Praksis er en integrert del av fagene i utdanningen og bidrar til at studentene utvikler evne til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Praksisopplæringen gir studentene gradvis innføring i ulike sider av lærerprofesjonen og styrker deres utvikling av profesjonsidentitet. De lærer å ta ansvar for egen og andres profesjonsutvikling, blant annet ved å inngå i samarbeid med lærere, medstudenter og andre. Praksisen er veiledet, vurdert og variert.
Praksisopplæringen har et omfang på 130 arbeidsdager som fordeler seg på praksisperioder i grunnskole og videregående skole, samt kulturskole, folkehøgskole og/eller hos relevante institusjoner i kunst- og kultursektoren hvor opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne foregår.
Det er progresjon i praksis, fra observasjon, analyse og medansvar i undervisning ved starten av utdanningen, til mer selvstendig undervisningsansvar og det å kunne videreutvikle erfarings- og forskningsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av utdanningen. Studentene planlegger, gjennomfører og vurderer undervisning under veiledning av praksislærere og høgskolens praksisveiledere, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning.
I etterkant av hver praksisperiode avholdes normalt et profesjonsseminar. Målet med profesjonsseminarene er at praksiserfaringer skal bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer. På profesjonsseminarene deltar normalt studenter, praksislærere og høgskolens praksisveiledere.
Praksisopplæringen er særlig knyttet til profesjonsfaget, pedagogikk og fagdidaktikk. Det er en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonsfag, de praktiske og estetiske fagene i utdanningen og praksisopplæringen. Praksis er en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksisskolen i samarbeid med høgskolen tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene.
I tråd med Forskrift om rammeplan for lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, fordeler praksis seg slik over studiets fem år:
- Første studieår foregår praksis normalt i grunnskolens 1.-7. trinn og på en relevant og tilgjengelig valgfri praksisarena i høstsemesteret. Praksis i vårsemesteret foregår normalt i grunnskolens 8.-10. trinn og i videregående skole.
- Andre studieår foregår praksis normalt i grunnskolens 1.-7. trinn i høstsemesteret og i 8.-10. trinn i vårsemesteret.
- For studenter som velger fordypning i musikkfag i videregående skole som fag II, foregår praksis i tredje studieår normalt i videregående skole i høstsemesteret og i kulturskole i vårsemesteret. Studenter som velger andre relevante skolefag som fag II, og eventuelt spesialpedagogikk som fag III, kan få godkjent praksis knyttet til disse fagene. Det legges til rette for at eventuell utestående praksis knyttet til fag II og fag III kan tas i løpet av utdanningens fjerde og eventuelt femte år. Det er også mulighet til at praksis i tredje studieår gjennomføres i utlandet, jf. utdanningens muligheter for internasjonal studentmobilitet.
- Fjerde og femte studieår velger studentene normalt å ha praksis i én av fem skoletyper, nærmere bestemt grunnskole 1.-7.trinn, grunnskole 8.-10. trinn, videregående skole, kulturskole eller folkehøgskole, eventuelt hos aktuelle aktører i kunst- og kultursektoren. Deler av denne praksisen skal være prosjektbasert. Det legges ikke opp til praksis i utdanningens aller siste semester.
Høgskolen utarbeider detaljerte retningslinjer for praksisopplæringen. Retningslinjene gir føringer og tydeliggjør forventninger, ansvar og krav til studenter, praksislærere, skoleledere, praksisveiledere, studieprogramansvarlig og praksisadministrasjonen. Retningslinjene knytter fagstudiet og praksisstudiet sammen ved at det er klare faglige krav til innholdet i praksisperiodene i hvert studieår.
Primærmålgruppen for studiet er personer som ønsker å jobbe som lærere i skolen, nærmere bestemt i grunnopplæringen trinn 1-13. Studiet er spesielt aktuelt for personer med interesse for og ferdigheter innen musikk og som ønsker å videreutvikle sin kompetanse innenfor musikk og lærerutdanning i samspill med andre aktuelle fag.
En annen viktig målgruppe for studiet er personer som ønsker å jobbe som lærere og ledere i kulturskolen og/eller folkehøyskolen. Studiet er også aktuelt for personer som ønsker å jobbe som musikalske ledere, timelærere, utøvere og/eller freelancere i det frivillige kulturlivet og ellers i kunst- og kultursektoren.
Oppsummert henvender studiet seg til personer som ønsker å utvikle sin kompetanse innenfor praktiske, utøvende og skapende musikk- og kunstfag i kombinasjon med andre skolefag, pedagogikk og fagdidaktikk. Utdanningen er flerfaglig og tverrfaglig orientert med mulighet for å profilere egen kvalifikasjon inn mot bestemte skoleslag og arbeidsgivere gjennom blant annet valgemner og innretning på masteroppgaven.
Opptakskrav
I tillegg kreves
- minst 35 skolepoeng
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer), eller bestått matematikk på høyere nivå
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer, hovedmål, sidemål og muntlig)
- bestått opptaksprøve
Studenter som velger matematikk som fag II eller III, må møte karakterkravet som gjelder for opptak til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning.
Opptaksprøven leveres digitalt og består av et egenerklæringsskjema. I skjemaet gjør søker rede for egen musikalske erfaring og kompetanse. Som vedlegg til skjemaet skal det sendes inn minimum 3 og maksimum 7 opptak (lyd og bilde) av eget spill/direksjon/komposisjon etter nærmere anvisning i skjemaet. Komposisjoner kan eventuelt dokumenteres ved partitur. Både bredde- og spisskompetanse teller positivt.
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk kvalifiserer for ansettelse i undervisningsstilling i grunnskolen og den videregående opplæringen, i henhold til lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 10-1. Utdanningen er også relevant for folkehøyskolen, kulturskolen, det frivillige kulturlivet og kunst- og kultursektoren for øvrig. Fagvalg og innretning har betydning for hvilket trinn kandidaten kan ansettes på.
Videre kvalifiserer utdanningen for opptak til Ph.d.-programmet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag ved Høgskolen i Innlandet. Særskilte bestemmelser gjelder for søknad og opptak til doktorgradsutdanningen.
Internasjonalisering ivaretas på en rekke måter i studiet. For det første gjøres dette gjennom internasjonalt fagstoff/pensum, interne og eksterne forelesere, samt internasjonale perspektiver på musikkfaget, ulike musikalske tradisjoner og kulturelle fenomener.
For det andre legges det opp til ulike former for utenlandsopphold i løpet av studiet. Praksisperioden i studiets fjerde semester kan gjennomføres i utlandet, fortrinnsvis gjennom samarbeidsavtale med partner i Tanzania. Videre kan for eksempel relevante språkfag tas som fag II og/eller fag III i utlandet i studiets tredje år. Eventuell manglende fagdidaktikk og praksis ivaretas gjennom emnet Tverrfaglig profesjonspedagogikk og praksisopplæringen i studiets fjerde og eventuelt femte år. På masternivået vil det enkelte år være mulig for studenter å delta på intensive kurs i utlandet som del av fagmiljøets Nordplus-samarbeid. Avhengig av prosjektets innretning kan feltarbeid knyttet til masteroppgaven gjennomføres i utlandet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder. Studentene skal bruke aktuelle kilder i sine faglige arbeider til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøet tilbyr høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke søk, avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i henhold til fagmiljøets forventninger i alt faglig arbeid. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Studenter på Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, musikk vil opparbeide seg ferdigheter knyttet til informasjons- og kildekompetanse gjennom skriftlige arbeider i en rekke emner. Studentene introduseres for temaet i studiets første semester i fag som Musikkvitenskapelige perspektiver og Profesjonsfag. Tematikken knyttes til akademisk skriving, formidling, vitenskapsteori og metode tidlig i studiet. Slik legges det et grunnlag for mestring av søk, kildekritikk og referanseteknikk frem mot arbeidet med FoU-oppgaven i studiets fjerde semester. Kompetansen holdes ved like i studiets femte og sjette semester, før studentene på masternivå videreutvikler sin kompetanse på feltet og oppnår avanserte ferdigheter i forbindelse med masteroppgavearbeidet.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Studiet er gjennomgående forsknings- og utviklingsbasert. Dette reflekteres blant annet gjennom det faglige innholdet og arbeidsmåtene på studiet. Faglærernes vitenskapelige kompetanse og FoU-aktivitet understøtter undervisningen og studentenes læring og selvstendige faglige aktivitet, herunder arbeidet med FoU-oppgaven i studiets andre år og masteroppgaven i studiets fjerde og femte år. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet samtidig som den skal ha innslag av praktiske skapende og/eller utøvende virksomhet. Innenfor dette rammeverket er det mulig å velge enten et mer tradisjonelt forskningsarbeid hvor hovedvekten ligger på skriftlig kunnskapsutvikling og formidling av profesjonsrelatert praksis, eller et kunstnerisk utviklingsarbeid hvor hovedvekten ligger på praktisk kunnskapsutvikling, skaping og formidling.
Vurderingsformene ved studiet inkluderer små og store helt eller delvis skriftlige arbeider/tekster, hjemmeeksamen, skoleeksamen, FoU-oppgave og masteroppgave, samt praktiske skapende og muntlige former for presentasjon og vurdering. Skriftlige og praktisk skapende arbeidskrav kan inngå i mappevurdering. Videre inkluderer vurderingsformene praktiske prøver i form av konserter, produksjoner, presentasjon av didaktiske opplegg og andre oppgaver knyttet til kunstnerisk og/eller pedagogisk formidling og utviklingsarbeid. Det er både individuelle vurderinger og gruppevurderinger.
Hvilke vurderingsformer som gjelder og hvilke obligatoriske arbeidskrav som må være bestått før eksamen kan avlegges i et emne, beskrives i de respektive emneplanene. Det anvendes graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter. Bestått/Ikke bestått anvendes der det faglig sett er mest hensiktsmessig. Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått.
Studenter som tar utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.