BATVREG Bachelor i dokumentar- og TV- regi
Bachelor i dokumentar- og TV- regi
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Studentene ved dokumentar- og TV-regi velger hvilken retning de ønsker å fordype seg i allerede ved søknad om opptak, enten Flerkameraregi eller dokumentarregi (enkamera
regi). Studentene har gjennom studieløpet enkelte felles emner og produksjoner på tvers av fordypningene.
Undervisningen ved TV-skolen er prosjektorientert, og hvert semester inneholder én eller flere produksjoner eller produksjonsøvelser. Produksjonenes omfang og kompleksitet vokser for hvert semester. Prosjektene gjennomføres sammen med studenter fra TV-skolens øvrige studieprogrammer.
I første studieår fokuseres det på innlæring av regifaglige basisferdigheter og kunnskaper om produksjonsprosesser og historiefortelling for TV. Gjennom undervisning, teknisk opplæring, øvelser og produksjoner skal studenten bli fortrolig med verktøy og arbeidsmetoder relevant for sin fordypning. Studenter med fordypning i Flerkameraregi fokuserer først på studioproduksjon (blant annet nyheter og magasin), og får i 2. semester deretter innføring i regi for OB-produksjon. For disse studentene avsluttes første studieår med en lengre periode med sportsproduksjon (fotball, m.m.). Studenter med fordypning i Dokumentarregi gis en systematisk opplæring i historiefortelling og fortellerverktøy for audiovisuelle produksjoner, og skal gjennom studieåret dessuten produsere VJ-reportasjer og ha innslagsregi. Mot slutten av første studieår skal studenter med denne fordypningen lede et kreativt team som sammen skal produsere en dokumentarproduksjon av inntil 10 minutters lengde.
I andre studieår skal studentene arbeide med ulike metoder for kreativ idéutvikling, og bruke denne kunnskapen i eget arbeid. Studenter med fordypning i Flerkameraregi skal dette året dessuten videreutvikle arbeidsmetodikk i forbindelse med sportsproduksjoner, før kompleksiteten i produksjonene øker i forbindelse med musikkproduksjon (pop/rock/kammermusikk) og deretter DOB-produksjon (fjernproduksjon).
Studenter med fordypning i Dokumentarregi skal dette studieåret arbeide frem to dokumentariske produksjoner i samarbeid med studenter fra TV-skolens øvrige studieprogrammer. Studentene har regiansvar for hver sine prosjekter, men skal også forholde seg til en felles redaksjonell linje. Formålet med disse produksjonene er å utvikle studentenes fortellertekniske kompetanse, gi dem øvelse i dokumentariske arbeidsmetoder og kreative prosesser, og dessuten gi studentene rom til å utvikle sin kunstneriske stemme og sitt samfunnsengasjement.
I fjerde semester gjennomfører studentene 6-8 ukers praksis i et produksjonsselskap, mediehus, kanal eller andre relevante praksissteder.
I tredje studieår skal studentene gjennomføre større og sammensatte produksjoner. Studentene skal øves i å bidra med sin faglighet inn i produksjonen av redaksjonelt styrte konsepter, men skal også bruke dette året til å utforske formspråk, arbeidsmetodikk og ulike publiseringsplattformer innenfor sin fordypning. Studiet avsluttes med et større bachelorprosjekt, der den enkelte student har regioppgaver i forarbeid, opptak og etterarbeid på én eller flere produksjoner innenfor sin fordypning. Bachelorproduksjonene kan blant annet være en større produksjon i studio eller ute på location, pilotproduksjoner for ulike TV-formater, dokumentarfilm eller dokumentariske serier. Produksjonene utvikles av studenter på tvers av TV-skolens studieprogrammer. TV-skolen tar endelig produksjonsbeslutning. Som del av bachelorprosjektet skal studenten også skrive en avsluttende oppgave.
Fullført studium gir tittelen Bachelor i dokumentar- og TV- regi.
Bachelorprogrammet i dokumentar- og TV- regi er en heltidsutdanning, der undervisning i hovedsak foregår på studiested Lillehammer. Noe undervisning på kveldstid og helg må påregnes i forbindelse med gjennomføring av produksjoner.
Vil du være med og forme morgendagens TV? Ønsker du å fortelle viktige historier eller skape god underholdning? Har du kreative visjoner, men samtidig et strukturert hode? Da passer studiet i dokumentar- og TV- regi deg.
Bachelorprogrammet i dokumentar- og TV- regi er en treårig utdanning i regirollen for profesjonell TV- og dokumentarproduksjon. Studiet kvalifiserer til regissør- og bildeproducer-arbeid innenfor dokumentarfilm og –serier, sportsproduksjon, nyhetsproduksjon, underholdningsproduksjon og annet faktabasert innhold for alle visningsplattformer.
Gjennom utdanningen får studentene kunnskaper om ulike tilnærminger til regi- og producerrollen, og ferdighetstrening i utvikling av innhold, regifaglig produksjonsplanlegging, produksjonsmetodikk, arbeidsflyt og kommunikasjon. Ved TV-skolen skjer likevel den viktigste læringen i regi- eller produceransvaret som studentene har i en rekke produksjoner i ulike sjangre og formater.
Studentene velger ved opptak fordypning i enten
- Dokumentarregi, eller
- Flerkameraregi
De to fordypningene viser til to ulike arbeidsformer i audiovisuell innholdsproduksjon, enkelt forklart ved at den ene formen (den dokumentariske) vanligvis er basert på opptak med ett kamera mens den andre (flerkamera) produserer opptak med flere kamera samtidig. Størrelsen på crew og rigg er dermed også noe som skiller de to produksjonsformene fra hverandre.
I fordypningen i dokumentarregi har produksjon av dokumentarfilm og –serier en sentral plass gjennom utdanningsløpet, men studentene skal også skape produksjoner i andre sjangre, blant annet VB-innslag til magasin- og nyhetsprogrammer, reportasjer eller andre énkamera-formater.
I fordypningen Flerkameraregi øves studentene i studioproduksjon, sport, nyheter og debatt, en rekke underholdningssjangre samt musikk- og kulturproduksjoner. Studieprogrammet har egen produksjonsbuss og gjør en rekke OB-produksjoner (outside broadcasting) på location. Studentene i TV-regi jobber gjennom hele studieforløpet tett med studenter fra studieprogrammet i TV-teknikk. I løpet av studietiden gjør TV-registudentene også produksjoner som kombinerer én og flerkamera-oppsett.
Undervisningen ved TV-skolen er organisert rundt en rekke prosjekter og produksjoner. Studentene i TV-regi følger prosjektene fra idé- og konseptualisering via forarbeid og produksjon og frem til ferdigstilling av prosjektet. Dette gir virkelighetsnære læringssituasjoner der studentene møter reelle problemstillinger fra profesjonell medieproduksjon. Prosjektene følges tett av veiledere og evalueres undervegs i prosessen.
En rekke av utdanningens produksjoner blir til i tett samarbeid med bransjeaktører eller eksterne oppdragsgivere. I kombinasjon med utstrakt bruk av gjestelærere og veiledere fra bransjen, og en praksisperiode i andre studieår, gir dette studentene en unik mulighet til å skape seg et faglig nettverk og lære av de beste på sitt felt gjennom utdanningen.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- Har god kunnskap om audiovisuell historiefortelling og dramaturgi på tvers av ulike sjangre og programformer i profesjonell TV- eller dokumentarproduksjon
- Har bred kunnskap om arbeidsmetoder, oppgaver og arbeidsflyt i profesjonell TV- og dokumentarproduksjon
- Har god kunnskap om regirollen i profesjonell TV- og dokumentarproduksjon
- Har god kunnskap om praktiske, estetiske og etiske problemstillinger i regifaget
- Har god kunnskap om kreative prosesser og regissørens rolle i disse
- Har kunnskap om redaksjonelt arbeid og regissørens rolle i dette
- Har kunnskap om ulike målgrupper for audiovisuelle produksjoner, og kjenner til ulike metoder for innsikt om disse
- Har kunnskap om rettighetstematikk og ansvarsforhold i arbeidet med audiovisuelle produksjoner
Kandidaten
- Kan gjennomføre utøvende arbeid som regissør på en slik måte at arbeidet tjener en planlagt visjon eller et konsept
- Kan kombinere faglig teori, research og arbeidsmetoder med personlige erfaringer og visjoner i kreativt arbeid
- Kan anvende sine kunnskaper til å utvikle, planlegge og gjennomføre produksjoner av ulik art og omfang
- Kan kartlegge målgrupper og brukerbehov for audiovisuelle produksjoner, og kan benytte seg av dette til å pitche og utvikle egne prosjekter
- Kan holde seg oppdatert omkring utviklingstendenser innenfor norsk og internasjonal TV- og dokumentarproduksjon, og anvende dette i eget arbeid
- Kan identifisere regifaglige utfordringer, og ha et bevisst forhold til dette i eget arbeid
- Kan skrive rapporter og gjennomføre skriftlige arbeider med utgangspunkt i regifaglige problemstillinger
Kandidaten
- Kan gi faglige begrunnede refleksjoner omkring eget og medstudenters virke som regissør
- Kan skape produksjoner som inspirerer, utfordrer, underholder og skaper debatt
- Kan dele faglige synspunkt med profesjonelle bransjeaktører
- Kan gi faglig funderte vurderinger av audiovisuelle produksjoner
- Kan forholde seg kritisk reflekterende til relevante problemstillinger og utviklingstendenser innen eget fagområde
Studiet er et praktisk produksjonsfag, og undervisningsmetodene er basert på erfaringer om hvordan man best mulig ivaretar personlig utvikling i sammensatte og kollektive produksjonsprosesser. Grunntanken er at studentene skal ha en så bred produksjonserfaring som mulig før de uteksamineres. For å kunne prestere på høyeste nivå står derfor ferdighetsbyggende øvelser og gjennomføring av produksjoner av ulik lengde, sjanger og format sentralt. Tett oppfølging av veileder utfordrer, korrigerer og støtter studentene i deres kreative forløp.
Prosjektenes omfang og vanskelighetsgrad vokser i takt med at studentenes ferdigheter og kompetanse utvikles gjennom studieforløpet. De produksjonene som ligger i siste del av studiet er avanserte og har en kompleks arbeidsflyt som krever god rolleforståelse, kvalitet i arbeidsoppgaver og tydelig kommunikasjon fra studentens side. Stadig repetisjon av produksjonsprosessens ulike elementer er et sentralt pedagogisk grep, samtidig som nye elementer legges til i takt med progresjonen i studieforløpet.
Undervisningen skjer på ulike måter: forelesninger og egenstudier, workshops, individuell og gruppevis veiledning, screening og evalueringer i plenum, samt praktiske produksjonsprosesser. Studentene avkreves et skriftlig refleksjonsarbeid omkring regifaglige utfordringer etter alle produksjoner. I tillegg gjennomføres debrief og evalueringer i plenum.
Studieprogrammet samarbeider tett med profesjonelle bransjeaktører, både i form av forelesninger, workshops, veiledning og som prosjektpartnere. Studieprogrammet inneholder også en 6-8 ukers praksisperiode, normalt hos et produksjonsselskap, mediehus eller en kanal. Studenten har selv ansvar for å skaffe seg praksisplass. Praksis gjennomføres i 4. semester.
Studentene må i perioder påregne arbeid på kveld og i helger, i forbindelse med gjennomføring av produksjoner. Aktuelle datoer oppgis ved semesterstart.
Praksis gjennomføres mot slutten av fjerde semester, og er av 6-8 ukers varighet. Det er utarbeidet en egen emnebeskrivelse for praksisperioden. Studenter har normalt praksis hos produksjonsselskaper, kanaler og mediehus. Studenten har selv ansvar for å skaffe seg et praksissted, men TV-skolen v/faglærer eller undervisningsleder skal godkjenne praksisoppholdet før avtale inngås.
Studiet retter seg mot personer med sterk interesse for å skape viktige historier og minneverdige øyeblikk for både store og små skjermer. Søkere er kreative og ambisiøse, dedikerte og løsningsorienterte, selvstendig men samarbeidsvillige. Søker har bred interesse for og kunnskap om TV på ulike plattformer. Kjennskap til film- eller TV-produksjon er en fordel, men ikke et absolutt krav for opptak.
Opptakskrav
+ opptaksprøve.
Opptaksprøven består av følgende
- Fyldig CV som inneholder alt du mener er relevant for opptak.
- Relevante attester.
- En presentasjon av deg selv der du beskriver hvorfor du søker til studiet, din bakgrunn, interesser, mål/forventninger til studiet og tiden etter fullført studium. Redegjør for hvorfor og hvordan du ønsker å formidle historier gjennom det audiovisuelle mediet. Presentasjonen bør være mellom 3-5000 tegn.
- For spesialisering i enkamera regi: Legg ved en selvlaget film, eller en del av en selvlaget film. Last opp på Youtube eller Vimeo. Husk lenke i søknad/CV.
- For spesialisering i flerkamera regi: Gjør rede for i presentasjonen hvorfor du interesserer deg for flerkameraproduksjon. Trekk frem en slik produksjon og forklar hvorfor den fascinerer deg.
CV og presentasjon danner grunnlaget for utvelgelse til intervju/opptaksprøve.
Studiet i dokumentar- og TV- regi er en kreativ lederutdanning for arbeid innenfor TV- og medieproduksjon, og er bygget opp rundt kunnskapsinnlæring og ferdighetsbyggende øvelser knyttet til regifaget. Studiet kvalifiserer til kreativt arbeid i blant annet produksjonsselskaper, mediehus og TV-kanaler.
Undervisningen ved TV-skolen er organisert rundt en rekke prosjekter og produksjoner. Registudentene følger prosjektene fra idé- og konseptualisering via forarbeid og produksjon og helt frem til ferdigstilling av prosjektet. Dette gir virkelighetsnære læringssituasjoner der studentene møter reelle problemstillinger fra profesjonell medieproduksjon. Prosjektene følges tett av veiledere, skjer i tett dialog med medvirkende og interessenter, og evalueres jevnlig.
Gjennom studiene har studentene tett kontakt med eksterne bransjeaktører, i form av gjestelærere og ikke minst faglige veiledere i prosjekter. Enkelte av produksjonene som studentene tar del i skjer i samarbeid med eksterne oppdragsgivere, både aktører fra mediebransjen og aktører i kultur- og samfunnslivet for øvrig. Tett kontakt med disse aktørene gir studentene et faglig nettverk som de kan trekke veksler på etter endt utdanning, samt tilgang på oppdatert kunnskap om regifaglige arbeidsmetoder, problemstillinger og utviklingstendenser. Dialog med eksterne bransjeaktører innebærer også at studentene jevnlig får tilbakemelding på ideer, prosesser og produkter som studentene er del av.
Film- og TV-produksjon er en kollektiv prosess, og ved TV-skolen krever de mange prosjektene et tett samarbeid i team av studenter fra instituttets ulike studieprogrammer. Det gis anledning til internasjonal utveksling i forbindelse med praksis, det vil si 6-8 uker i fjerde semester.
Internasjonale perspektiver har likevel en naturlig plass i studieprogrammet. TV- og medieproduksjon er globale fenomen, og kreativ nyutvikling skjer gjerne etter inspirasjon fra utenlandske aktører. Tekniske løsninger for produksjon og distribusjon, samt nye eierskaps- og finansieringsstrukturer i markedet bidrar i dag til at internasjonale rammebetingelser i stor grad innvirker på både innholdsproduksjon, tekniske løsninger og arbeidsflyt. For studenter i TV-regi er forståelse av slike mekanismer essensielt for å kunne løse faglige oppgaver gjennom og etter studietiden.
Omtrent 50% av studieprogrammets pensum består av engelskspråklig litteratur.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
TV-skolens pedagogikk er forankret i kunnskapsbasert praksis, erfaringsoverføring og problembasert læring. Faglærerne er erfarne bransjemennesker som tar med seg oppdatert kunnskap og arbeidsmetoder fra arbeid med egne film- og TV-prosjekter, og studentene har også jevnlig tilgang på gjestelærere og veiledere fra en rekke bransjeaktører.
TV-skolen har som målsetting å være en aktiv bidragsyter til fagområdets utvikling. I en tid der digitale løsninger og brukermønstre er i rask endring, er behovet for faglig utviklingsarbeid stort. Ved TV-skolen er studentene vår viktigste ressurs i den sammenheng. Der første studieår benyttes til å lære og terpe på basisferdigheter i faget, brukes prosjektene i andre og spesielt tredje studieår til å utvikle studentens kreative egenart og til å utfordre studentene til å tenke nye løsninger både tematisk, dramaturgisk og estetisk. Prosess og produkt evalueres og vurderes av interne veiledere og/eller relevante bransjeaktører. Formidling av utviklingsarbeidet kan blant annet skje ved offentlig visning av film/program.
Studieprogrammet benytter seg av ulike vurderingsformer. Detaljer for den enkelte eksamen er oppgitt i emnebeskrivelsen. I de tilfeller der eksamen er knyttet til praktiske prosjekter, er eksamen typisk orientert rundt (a) innlevert produksjon, (b) en skriftlig refleksjon rundt prosess og kandidatens faglige utvikling, og (c) en evaluering i plenum. Ved enkelte eksamener vil studenten også kunne avkreves ulike former for dokumentasjon på eget arbeid. Dette vil i så fall fremgå av oppgavetekst. Praktiske prosjekter vurderes i hovedsak med med bestått/ikke bestått, men i enkelte tilfeller også med graderte bokstavkarakterer A-F. Se for øvrig den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Alle prosjekter evalueres for øvrig undervegs i prosessen (blant annet i form av screeninger, m.m.) og etter ferdigstilling (sluttevaluering).
I emner som i større grad fokuserer på kunnskapsinnlæring enn ferdighetstrening, er eksamen normalt knyttet til skriftlige innleveringer, enten i form av hjemmeeksamen eller dagseksamen. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Eksamen i studieprogrammet er individuelle, og vurderes både med bokstavkarakterer A-F og bestått/ikke bestått. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere detaljer.