Matkultur - 2026 Haust

Kjerna i Matkulturstudiet er forståing av heile matsystemet, frå produksjon av råvarer til ferdige produkt, sal og formidling. Gjennom studiet får du innsikt i korleis kvalitet, smak, tradisjon og berekraft formar norsk matkultur, og korleis desse elementa kan nyttast til å skape nye verdiar.  

Studiet kombinerer teori og praksis og gir deg brei kompetanse i heile verdikjeda. Du lærer om matproduksjon, matvitenskap, matkultur og kommunikasjon, og får fordjuping i råvarer og produkt av fisk, kjøtt, planter, meieriprodukt, bakst og drikkevarer. Gjennom emne i økonomi, entreprenørskap og marknadsføring lærer du å utvikle, formidle og selje produkt knytt til mat og drikke.  

Etter fullført utdanning har du kompetanse til å:  

• etablere og drive eiga verksemd innan matnæringa  

• utvikle og vurdere produkt med tanke på kvalitet, smak og berekraft  

• ta leiarroller i matfaglege verksemder  

• undervise og rettleie andre i matfagleg arbeid  

Gjennom studiet lærer du korleis du kan bidra til verdiskaping både økonomisk og kulturelt, ved å forstå og utvikle alle ledd frå råvare til ferdig produkt, og ved å bidra til vidareføring av berekraftige og lokale mattradisjonar.  

Læringsutbyttebeskrivingane syner det kandidatane skal kunne etter fullført fagskuleutdanning i Matkultur, i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Utdanninga er på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).

Studenten:

• har kunnskap om produksjon og fangst av råvarer til mat og foredlingsprosessar fram til ferdige produkt
• har kunnskap og forståing for smak og matkvalitet, og metodar som kan nyttast for å vurdere kvaliteten på ulike produkt
• har fagrelevant kunnskap innan ernæring, kjemi, biologi, fysikk/mattematikk
• har kunnskap om matkultur og mathistorie i Norge og Norden, samt kjennskap til matkultur i andre land
• har kunnskap om matfaglege omgrep, formidling og presentasjon av mat og matkultur
• har kunnskap om matbransjen, kan vurdere eige arbeid og arbeida etter gjeldande regelverk knytt til produksjon av mat, foredling og servering
• har kunnskapar om etiske, miljømessige og politiske problemstillingar knytt til mat og landbruk/ havbruk i samfunnet
• har kunnskap om bedriftsetablering, entreprenørskap og bedriftsutvikling innan matbransjen og ser moglegheit for eiga utvikling

Studenten:

• kan delta i produksjon av lokale råvarer og gjennomføra foredling og fagleg handsaming av råvarene fram til ferdig produkt, i tråd med gjeldande regelverk
• kan kvalitetsbedømma mat både subjektivt og objektivt etter gjeldande standardar
• har kompetanse og forståing for oppbygging av eit måltid, kan vurdere den rette balansen og samansetninga mellom smak, farge og næringsinnhald
• kan kommunisere og nytte matfaglege omgrep tilpassa ulike målgrupper
• kan på bakgrunn av sin kunnskap etablera, utvikla og driva eit matfagleg prosjekt eller bedrift
• kan reflektere over sine val ut i frå sin faglege kompetanse, vurdere, korrigere og utvikle denne, samt kunne samarbeide med og rettleie andre
• kan finne og vise til faglitteratur og informasjon, samt vurdere denne opp mot fagleg forståing og problemstilling
• kan innhente informasjon om råvarer og råvareproduksjon i eit område eller region

Studenten:

• kan planleggje og gjennomføre matfaglege arbeidsoppgåver og prosjekt i tråd med matetiske krav og retningslinjer, samt gjere greie for faglege val
• kan reflektere over etiske problemstillingar knytt til berekraftig mat
• kan nytte sin faglege kunnskap til innovasjon og entreprenørskap innan matfaget, samt å utvikla og driva eit lokalbasert tilbod som kunden ynskjer og etterspør
• kan kommunisere om mat, produksjon, matkultur, kvalitet og smak overfor kunde, produsent og andre i bransjen og samfunnet
• kan nytte sin faglege kunnskap om mat, matkultur og produksjon av mat til å utveksle synspunkt med andre i bransjen, delta i diskusjonar, samfunnsdebattar og bidra til utvikling av god praksis
• Kan formidle kunnskap om matkultur, kunne bruke dette i næringsutvikling og vere ein god formidlar av matkultur

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er anten relevant fag- eller sveinebrev, treårig yrkesfagleg opplæring eller med generell studiekompetanse.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve

Generell studiekompetanse (GSU) frå videregåande skule
 
Relevante yrkesutdanninga frå Restaurant og matfag i vidaregåande skule som kvalifiserer for opptak til Matkultur:

• Fagbrev Institusjonskokk
• Fagbrev kokk
• Fagbrev servitør
• fagbrev industriell matproduksjon
• fagbrev sjømathandlar
• fagbrev sjømatproduksjon
• sveinebrev bakar
• sveinebrev butikkslaktar
• sveinebrev kjøttskjærarfag
• sveinebrev konditorfag
• sveinebrev pølsemakar
• sveinebrev slaktarfag

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Studiet Matkultur er på 120 studiepoeng og skal gje ei heilskapleg utdanning innan fagfeltet. Studiet er bygd opp av emnar etter følgjande inndeling: 

3 grunnleggjande emne: 

Matproduksjon  

Matvitenskap 

Matkultur og kommunikasjon 

4 emne knytt til produkt- og råvarekunnskap 

Fisk og sjømat 

Planter til mat  

Baking 

Kjøtt og meierivarer 

Drikkevarer 

3 fordjupingsemne: 

Økonomi 

Entreprenørskap og marknadsføring 

Prosjektarbeid 

Utdanninga på 120 studiepoeng vert gjennomført som eit nettbasert deltidsstudium over 3 år, som gjev 120 studiepoeng, dette svarar til eit toåring helitidsstudium. Timebelastninga for eit heiltidsstudium er på 1700 timar pr studieår, som omfattar både undervisningstimar, rettleiing, heimeoppgåver og eigenarbeid. 

Studiet har fire samlingar à tre dagar (tysdag–torsdag) ved Hjeltnes kvart skuleår. I tredje skuleår inngår fire veker praksis i bedrift som del av prosjektarbeidet, dermed er det færre fysiske samlingar siste året. 

Eit alternativt løp på to år er også mogleg, då vil ein få karakterutskrift på 90 studiepoeng i dei grunnleggjande emna og emna knytt til råvare- og produktkunnskap. Alternativt studieløp kan diskuterast med avdelingsleiar på studiestaden etter at kandidaten har starta utdanninga.  
 

Undervisingsformene i studiet skal vere relevante for fagfeltet og hensiktsmessige i høve læringsutbytte for utdanninga. Det vert lagt stor vekt på å nytta varierte læringsaktivitetar og ei praktisk tilnærming i kvart emne. Det er viktig at studentane får både teoretisk og praktisk forståing av faget og bransjen. 

I tillegg til fagleg utvikling skal studentane utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløysing. Skulen føreset at studentane syner initiativ, tek ansvar for eige studiearbeid og felles læringsmiljø og syner ei konstruktiv og kritisk haldning til studieopplegget. Vi legg til rette for at studentane delar sin erfaring innan eige fagområde frå tidlegare utdanning / praksis, og dette gjev høve til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk leiing skal studentane trekkast aktivt med og trenast opp til refleksjon kring eigen læringsprosess. Variasjon i val av læringsaktivitetar er naudsynt for at studentane skal oppnå heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. 

Læringsaktivitetar på samlingar 

Lærarstyrt undervisning og førelesningar 

Praktiske øvingar og demonstrasjonar 

Smakingar og sensoriske analysar 

Diskusjonar og meiningsutveksling 

Gruppearbeid  

Individuelle arbeidsoppgåver 

Prosjektarbeid og prosjektoppgåver (både gruppe og individuelt) 

Presentasjonar  

Bedriftsbesøk og studieturar 

Fagdagar  

Eksterne forelesarar   

Læringsaktivitetar mellom samlingar:  

Mellom samlingane vert Microsoft Teams nytta som digital læringsplattform. Her får studentane tilgang til dokumentar, fagstoff, oppgåver, testar og opptak av førelesningar. Undervisninga på nett vil vere ei blanding av asynkrone aktivitetar som studentane kan gjennomføre når det passar, og synkrone økter med felles digitale samlingar, diskusjonar og rettleiing i sanntid. Det vert gitt individuell og fagleg rettleiing undervegs, samt tilbakemeldingar på innleverte oppgåver. 

Praksis i bedrift 

Studentane skal ha fire veker praksis i bedrift knytt til hovudprosjektet i fordjupingsemna Entreprenørskap og prosjektarbeid siste studieår. Praksis kan gjennomførast anten i eiga studentbedrift eller i samarbeid med ei ekstern verksemd. Studentane kan fordjupe seg i ei konkret problemstilling frå bedrifta, vidareutvikle eigne produkt- eller forretningsidéar, eller arbeide med ei fagleg spesialisering innan mat- og drikkeproduksjon. 

Prosjektarbeidet blir gjennomført individuelt eller i gruppe, under rettleiing frå faglærar, og omfattar planlegging, loggføring, refleksjon og ei avsluttande skriftleg og munnleg presentasjon. Målet er å styrkje studentane si evne til praktisk problemløysing, innovasjon og verdiskaping i matnæringa. 

Vurdering ved Fagskulen Vestland har fleire mål, den skal måle kompetansen til studentane og den skal bidra til å fremme læring.   

Studentane får ein karakter for kvart emne og då er det sluttkompetansen som vert målt. Emnekarakter er eit utrykk for kompetansen som er nådd og skal vere ei heilskapleg vurdering av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Det skal nyttast bokstavkarakterar frå A til F, der karakteren A er best og karakteren E er dårlegaste karakter for å bestå. Karakter F inneber at emnet ikkje er bestått. For å måle denne kompetansen kan vi bla. bruke eksamen, emneprøve / heildagsprøve, vurderingsmappe, prosjektoppgåver, innleveringar og liknande.   

Vurdering vert og nytta som eit reiskap for at studentane skal lære meir, dette vert kalla formativ vurdering. Denne vurderinga skal vere slik at studentane kan nytte vurderingane til å oppdatere seg og arbeide med dei områdane dei har manglande kompetanse. Vurderinga skal vere retta mot kva studenten kan gjere betre. Den formative vurderinga kan vere tradisjonelle prøvar, oppgåver, prosjektarbeid, innleveringar, framføringar, refleksjonsnotat eller liknande, den kan vere skriftleg eller munnleg.   

Obligatoriske læringsaktivitetar

Fagskulen Vestland nyttar obligatoriske læringsaktivitetar i dei fleste emna. Formålet er å sikre progresjon i læringa og ein jamn arbeidsbelastning gjennom studiet. Læringsaktivitetane inngår i den formative delen av læreprosessen. Dei kan bestå av ulike læringsaktiviteter, både individiuelt eller i grupper. Det vanligaste er innleveringar, oppgåver, refleksjonsnotat eller liknade. Det kan vere arbeids som vert gjort på samlingar og / eller heime mellom samlingane.  

Faglærar vurderer læringsaktivitetane  og for å få sluttvurdering må studenten ha utført dei læringsaktivitetane emnet krev og dei må vere bestått / godkjente.      

Det vert ei sluttvurdering i kvart emne, av det læringsutbytte studenten har oppnådd. Vurderingsgrunnlag og kriterium er skildra i emnet for det enkelte studiet og det skal vere ei heilskapleg vurdering av kunnskapar, ferdigheiter og den generelle kompetansen til studenten for alle tema i emnet.  

Det er lærarane i emnet som gjer sluttvurderinga. Om vurderingsforma er ein eksamen, vert det i tillegg oppnemnt ein medsensor.   

Dei obligatoriske læringsaktivitetane må vere godkjent før studenten kan få endeleg karakter i emnet.  

 Vurdering vert gjennomført slik at fagskulen kan vurdere på eit sikkert grunnlag om studenten har nådd læringsutbytte i studieplanen for utdanninga, jf fagskoleloven § 21 første ledd.    

Det skal nyttast bokstavkarakterar frå A til F, kor A er best og F er ikkje bestått.   

Når emna for studiet er bestått med standpunkt og eksamen, får studenten vitnemål og oppnår tittel:  

Fagteknikar i Matkultur  

For at vitnemålet skal fungere internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) stå på vitnemålet. Vitnemålet skal innehalde:  

• Emnar som inngår i utdanninga  

• Omfang av emnar og oppnådd karakter  

• Overordna læringsutbytte  

• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 5.2 og kvalifikasjonen som er oppnådd  

• Karaktersystemet som vert nytta og tal studiepoeng  

• Namn på utdanninga og tittel på hovudprosjekt  

Om deler av utdanninga ikkje er bestått får studenten karakterutskrift for dei emna som er bestått.