Lokal matkultur Hjeltnes

Interessa for lokal matproduksjon og matkultur har dei seinare åra hatt ein kraftig auke og vert stadig meir etterspurd av både næringa og forbrukarane.

Studiet Lokal matkultur skal gje studentane opplæring i matproduksjon og matkultur med eit breitt fundament i kulturarven til det nordiske kjøkkenet. Med lokal matkultur meiner vi produksjon, foredling og bruk av mat med vekt på tradisjonane innan eit geografisk område. Utdanninga er lokalisert i Hardanger, på Vestlandet, og matkulturen i denne regionen vil naturleg vere grunnlaget for mykje av opplæringa. Eitt av hovudmåla i utdanninga er at kompetansen ein opparbeider seg ein stad, kan overførast til andre stader dei skal arbeide, både i Norge, Norden og i andre land.

Kjernen i utdanninga byggjer på fleirfagleg kunnskap innan matkvalitet, matproduksjon, matkultur og mattradisjonar. Dette ligg til grunn for å forstå heilskapen i utdanninga.

Fagskuleutdanning er yrkesretta utdanningar som byggjer på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse (lang praksis i yrket). Fagskuleutdanningar kan ha omfang tilsvarande minimum eit halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesretta utdanning meiner ein utdanning som gjev kompetanse som kan takast i bruk i arbeidslivet, utan ytterlegare generelle opplæringstiltak. Lokal matkultur er eit toårig fagskulestudium.

Studiet Lokal matkultur skal gje studentane praktiske og teoretiske kunnskapar om alle ledd i verdikjeda, frå produksjon av råvarer fram til det ferdige måltid. Studiet består av teori og praktisk deltakande arbeid, der studentane får innsikt i kjemi, biologi, ernæring, økonomi, leiing, marknadsføring, bedriftsetablering, entreprenørskap, mattryggleik, regelverk, produksjon og foredling av råvarer fram til ferdig produkt. I tillegg vil studentane få innsikt i matkultur, smakslære og kommunikasjon kring mat. Studentane vil kunne formidle ei god matoppleving basert på deira kunnskap om råvarer, matkvalitet og mathistorie.

Læringsutbyttebeskrivingane syner det kandidatane skal kunne etter fullført fagskuleutdanning i Lokal matkultur, i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Utdanninga er på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).

Kandidaten:

• har kunnskap om produksjon og fangst av råvarer til mat og foredlingsprosessar fram til ferdige produkt
• har kunnskap og forståing for smak og matkvalitet, og metodar som kan nyttast for å vurdere kvaliteten på ulike produkt
• har fagrelevant kunnskap innan ernæring, kjemi, biologi, fysikk/mattematikk
• har kunnskap om matkultur og mathistorie i Norge og Norden, samt kjennskap til matkultur i andre land
• har kunnskap om matfaglege omgrep, formidling og presentasjon av mat og matkultur
• har kunnskap om matbransjen, kan vurdere eige arbeid og arbeida etter gjeldande regelverk knytt til produksjon av mat, foredling og servering
• har kunnskapar om etiske, miljømessige og politiske problemstillingar knytt til mat og landbruk/ havbruk i samfunnet
• har kunnskap om bedriftsetablering, entreprenørskap og bedriftsutvikling innan matbransjen og ser moglegheit for eiga utvikling

Kandidaten:

• kan delta i produksjon av lokale råvarer og gjennomføra foredling og fagleg handsaming av råvarene fram til ferdig produkt, i tråd med gjeldande regelverk
• kan kvalitetsbedømma mat både subjektivt og objektivt etter gjeldande standardar
• har kompetanse og forståing for oppbygging av eit måltid, kan vurdere den rette balansen og samansetninga mellom smak, farge og næringsinnhald
• kan kommunisere og nytte matfaglege omgrep tilpassa ulike målgrupper
• kan på bakgrunn av sin kunnskap etablera, utvikla og driva eit matfagleg prosjekt eller bedrift
• kan reflektere over sine val ut i frå sin faglege kompetanse, vurdere, korrigere og utvikle denne, samt kunne samarbeide med og rettleie andre
• kan finne og vise til faglitteratur og informasjon, samt vurdere denne opp mot fagleg forståing og problemstilling
• kan innhente informasjon om råvarer og råvareproduksjon i eit område eller region

Kandidaten:

• kan planleggje og gjennomføre matfaglege arbeidsoppgåver og prosjekt i tråd med matetiske krav og retningslinjer, samt gjere greie for faglege val
• kan reflektere over etiske problemstillingar knytt til berekraftig mat
• kan nytte sin faglege kunnskap til innovasjon og entreprenørskap innan matfaget, samt å utvikla og driva eit lokalbasert tilbod som kunden ynskjer og etterspør
• kan kommunisere om mat, produksjon, matkultur, kvalitet og smak overfor kunde, produsent og andre i bransjen og samfunnet
• kan nytte sin faglege kunnskap om mat, matkultur og produksjon av mat til å utveksle synspunkt med andre i bransjen, delta i diskusjonar, samfunnsdebattar og bidra til utvikling av god praksis
• Kan formidle kunnskap om matkultur, kunne bruke dette i næringsutvikling og vere ein god formidlar av Lokal matkultur

Opptak av studentar til Fagskulen Vestland skjer gjennom samordna opptak.

Ordinær søknadsfrist er 15. april og retningslinjer for søking ligg på heimesida.

Grunnlag for opptak er a) eller b):

1. fullført og greidd vidaregaånde opplæring med fagbrev / sveinebrev frå relevant yrkesutdanning frå vidaregåande skule.

Søkarar som kan dokumentera at dei skal gjennomføra fagprøve etter søknadsfristen, kan verte tildelt plass på vilkår om greidd prøve.

1. Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetansen må oppfylle læreplanmål i videregående opplæring innen relevant programområde, i tillegg til kompetanse i felles allmenne fag som tilsvarer VG1 og VG2 i yrkesfaglig utdanningsprogram.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Relevante yrkesutdanninga frå Restaurant og matfag i vidaregåande skule som kvalifiserer for opptak til Lokal matkultur:

Studiet Lokal matkultur er på 120 studiepoeng og skal gje ei heilskapleg utdanning innan fagfeltet. Studiet er bygd opp med følgjande inndeling:

4 grunnleggjande emne (emne 1-4):

• Matproduksjon og matkvalitet
• Yrkesretta realfag
• Mat og kommunikasjon
• LØM-emnet

4 spesialemne (emne 5-8) knytt til produksjon og foredling av råvarer:

• Produksjon og foredling av planter til mat
• Produksjon og foredling av kjøtt og mjølk
• Produksjon og foredling av fisk og sjømat
• Produksjon av drikkevarer

2 spesialiseringsemne (emne 9-10):

• Entreprenørskap
• Hovudprosjekt

Emne 9 og 10 byggjer på dei første 8 emna og skal syne totalkompetansen som studentane opparbeider seg gjennom studiet.

Omfang og arbeidsmengde

Kvart studieår er på 60 studiepoeng og omfattar inntil 1750 klokketimar, både undervisningstimar og studentarbeidstimar. Studiet Lokal matkultur har totalt 120 studiepoeng, dette tilsvarar 2 års utdanning.

Omfang og arbeidsmengd for nettbasert studium:

Gjennomføring

Studiet er 3-årig nettutdanning med vekesamlingar, studiestad Hjeltnes. Det er 6 fysiske samlingsveker pr skuleår og det skal i tillegg gjennomførast 4 veker praksis i bedrift i tillegg. 

Undervisingsformene i studiet skal vere relevante for fagfeltet og hensiktsmessige i høve læringsutbytte for utdanninga. Det vert lagt stor vekt på å nytta varierte læringsaktivitetar og ei praktisk tilnærming i kvart emne. Det er viktig at studentane får både teoretisk og praktisk forståing av faget og bransjen.

I tillegg til fagleg utvikling skal studentane utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløysing. Skulen føreset at studentane syner initiativ, tek ansvar for eige studiearbeid og felles læringsmiljø og syner ei konstruktiv og kritisk haldning til studieopplegget. Studentane har praktisk erfaring innan eige fagområde frå tidlegare utdanning / praksis, og dette gjev høve til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk leiing skal studentane trekkast aktivt med og trenast opp til refleksjon kring eigen læringsprosess. Variasjon i val av læringsaktivitetar er naudsynt for at studentane skal oppnå heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse.

Undervisning i skule

Det vert førelesningar og gjennomgang av teori, spesielt knytt til presentasjon av basiskunnskapar. Til dette vert det nytta tavle, presentasjonar, video / nett, diskusjonar og dialogundervisning for å få variasjon og deltaking frå studentane.

Studiet legg vekt på å knyta teorien til praktiske demonstrasjonar, øvingar og praktisk arbeid i skulen sitt produksjonskjøkken, laboratorie og i skulen sine praktiske produksjonsavdelingar (frukt, bær, grønsaker og urter). Desse aktivitetane vert gjennomført av utdanninga sine emnelærarar og fagpersonar frå bedrifter i nærområdet. I dei grunnleggjande emna vert det lagt vekt på praktiske smakstestar og kvalitetsbedømmingar og øvingar knytt til ernæring og kjemiske prosessar. For spesialemna vert teorien kopla opp mot demonstrasjonar og praktisk arbeid knytt til produksjon av råvarer og foredlingsprosessar i skulen sitt produksjonskjøkken, skulen sine praktiske produksjonsavdelingar.

For produksjonar som skulen sjølv ikkje har vil skulen nytta bedriftsbesøk til aktiv læring. Med utferder har vi eit stort spekter av bedrifter som kan nyttast, både små og store matprodusentar. Hardanger, Hordaland og Vestlandet vert nytta aktivt, men vi legg vekt på at kunnskapen kan overførast og nyttast også for andre områder.

Det vert nytta prosjektarbeid som læringsaktivitet i nokre emne, både individuelt og i grupper, tilpassa tema. Nokre prosjektarbeid vert avslutta med presentasjonar.

Studentane skal arbeide med teoretiske oppgåver, dokumentere demonstrasjonar og praksis med logg og refleksjon, samt diskusjonar i klassen.

Læringsaktivitetane gjennom pedagogisk leiing motivere studentane til sjølvstendig og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess og bidra til at læringsutbytta for studiet vert nådd.

Læringsaktivitetar i skule:

Skulen vil nytta følgjande læringsaktivitetar for at studentane skal nå overordna læringsutbytte for utdanninga:

• Lærarstyrt undervisning og førelesningar (i klasserom eller via nettundervisning)
• Praktiske demonstrasjonar med logg og refleksjon
• Praktisk arbeid i skule
• Praksis i bedrift
• Individuelle arbeidsoppgåver
• Prosjektarbeid og prosjektoppgåver (både gruppe og individuelt)
• Presentasjonar
• Bedriftsbesøk og studieturar
• Diskusjonar

Praksis i bedrift

Gjennom studiet skal studentane ha 4 veker praksis i bedrift, i entreprenørskap, emne 9, i dei 2 siste semestera for studiet. Dette sikrar at opplæringa er praktisk, realistisk og relevant. Fagansvarleg ved fagskulen og praksisrettleiar har det overordna ansvaret for å sikre at det vert lagt til rette for at læringsutbyttet vert nådd. Rettleiar føl opp studenten i praksisperioden, i dialog med studenten.

Målet med praksis i bedrift er at studenten får velje seg ei spesialisering som er i tråd med studenten si hovudinteresse. Før praksis i bedrift skal gjennomførast har studenten vore gjennom dei grunnleggjande emna og spesialemna. Studenten skal i samarbeid med rettleiar, velje ei aktuell bedrift. Skulen har aktuelle samarbeidsbedrifter, men studenten kan og velje andre bedrifter, i samråd med rettleiar. Dei kan ha praksis i inntil 2 ulike bedrifter.

Studenten skal ha ein ansvarleg i bedrifta, som føl opp det daglege i praksisperioden.

Praksis i bedrift skal avsluttast med logg som dokumenterer det dei har delteke i, samt eit refleksjonsnotat som skal syne oppnådd læringsutbytte.

Hovudprosjekt, emne 10, kan innehalde praksis i bedrift, men dette er ikkje eit krav.

Rettleiing

Det er viktig for fagleg utvikling at studentane får god rettleiing frå skulen; både for å sjå heilskapen i utdanninga og til sjølvstendig arbeid. Emnelærar vil gje tilbakemeldingar og rettleiing knytt til arbeidskrava i emnet. Det vil vere eit sett med tilbakemeldingar og rettleiingar til studentane. Studentane vil få skriftlege tilbakemeldingar i form av rettingar av oppgåver og innleveringar, fortløpande fagsamtalar direkte eller via telefon/skype og kommunikasjon via epost eller nettverksplattforma It’s learning. Tilbakemelding på

innleveringar skal skje innan 2 veker. Responstid på andre henvendingar frå student er 48 timar på vekedagar.

Fagsamtalar skal skje etter behov. Studentane vil få ein oppsatt fagsamtale pr semester mellom student og emnelærar med fokus på måloppnåing i emnet. I tillegg kan studenten avtale ein ekstra samtale enten på kontoret eller via digitale medier. Fagsamtalane vert gjort om lag midtvegs i emnet slik at ein har fagleg grunnlag for samtale, samtidig som det er tid og arbeidsrom for endringar eller korrigeringar.

For gjennomføring av praksis i bedrift og hovudprosjekt vert det utnemnd ein rettleiar som har hovudansvar for studenten etter kva tema som er hovudinteressa. I emne 9, entreprenørskap, er det lagt opp til eit større gruppeprosjekt, og her vil rettleiing frå fleire emnelærarar vera sentrale undervegs i arbeidet.

Hovudprosjektet er eit stort sjølvstendig prosjektarbeid, og det vert tilrettelagt for rettleiing undervegs i arbeidet for å nå læringsutbytte. Her får studenten ein hovudrettleiar som har ansvaret for studenten, men kan i tillegg nytta fleire rettleiarar med ulik kompetanse.

For emne 9 og 10 skal terskelen for rettleiing og dialog mellom student og rettleiar vere låg, studenten kan avtale inntil 3 timar rettleiing.

Læringsplattform

Fagskulen Vestland nyttar læringsplattforma It‘s learning, som eit digitalt klasserom der ein kan samarbeide og samhandla uavhengig av tid og stad. It’s learning har funksjonalitetar til å ivareta både all informasjonsflyt, planar og fagstoff i alle emne. Plattforma har god funksjonalitet for å lage individuelle oppgåver, testar og prøvar.

Studentane vil ha si eige mappe under «status og oppfylging» der både student og lærar kan fylgje med på innlevert arbeid til ei kvar tid og fylgje opp dersom framdrifta ikkje er tilfredstillande.

I arbeid der fleire skal samarbeide (prosjektarbeid) vert det laga felles dokumentmappe for aktuelle studentar der dei kan ha samskrivingsdokument og diskusjonsgrupper. Rettleiar har tilgang til mappa og kan fylgje med på framdrift i prosjekta og gje fortløpande tilbakemeldingar.

Ved at rettleiar har tilgang til studentane sine mapper kan ein fylgje opp studentar sin produksjon og framdrift, og gje rettleiing og oppfylging dersom det er trong for det.

Studenten må disponera eigen PC og kunne nytta vanlege dokumentasjonsverktøy.

Nettutdanning med samlingar

På nettutdanning med samlingar er det tre fysiske vekesamlingar i semesteret. På samlingane vert det lagt vekt på praktisk undervisning med demonstrasjonar, øvingar, utferd til bedrifter og studieturar. Mellom samlingane vil læringsplattforma It`s learning vere hovudverktøy for struktur på studiet og faga. Der vil det bli lagt ut dokumenter, oppgåver, testar, videoar/ opptak av førelesningar. Det vert også gitt rettleiing undervegs og tilbakemeldingar på innleverte oppgåver. Lærarane lagar digitale undervisningsopplegg slik at studentane får undervisning når dei ynskjer uavhengig av kvar dei er. Det vil og vere nokre direkte digitale samlingar eller førelesningar. 

Det vert ei fast forelesning, innlevering eller liknande pr veke for nettstudentar, for å sikre at studentane har ei kontinuerleg framdrift i studiet.

Studentane får tilbod om inntil 2 fagsamtalar med lærarane for kvart emne utanom samlingane Det vil både vere avtalte samtalar og faste tidsrom der dei ulike lærarane er tilgjengeleg for samtale.

For kvart emne er det arbeidskrav som må vere bestått for å få fullført studiet. I tillegg seier reglementet for Fagskolane i Hordaland, at det er krav om 80 % frammøte.

Vurdering

Vurdering vert gjennomført med gradert standpunktkarakter for kvart emne, i samsvar med læringsutbyttebeskrivingane. Emnelærarar skal føreta ei heilskapleg vurdering av kompetansen (kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse) som studenten har tileigna seg gjennom studiet. Vurderingane vert gjort på grunnlag av arbeidskrava for emnet som bygger på innleveringar, logg, prøver og prosjekt, spesifisert til kvart emne.  Ved gyldig fråver kan lærar legge til rette for oppsamling av t.d. emneprøver.

Mappevurdering for emne 9, entreprenørskap

Mappevurdering er ei vurderingsform som skal sjå betre heilskap i læringsprosessen med prosjektjobbing, og vert nytta i emne 9. Studenten sitt arbeid undervegs vert dokumentert og samla i ei mappe, og det skal vere tett dialog mellom emnelærar og student om progresjon og utvikling i læringa. Mappevurdering vert nytta for å dokumentere at studenten ser samanhengen mellom teori og praksis på det som vert utført. Praksis i bedrift vert dokumentert med logg og eit refleksjonsnotat, som ein del av mappevurderinga.

Ved slutten av emne 9 skal studenten lage eit refleksjonsnotat om eigen progresjon og læringsprosess knytt til prosjekt i skule, som skal ligge til grunn for vurdering av oppnådd læringsutbytte i emnet.

Hovudprosjekt, emne 10

Siste semesteret skal studentane gjennom eit hovudprosjekt, der dei skal fordjupa seg innan ein del av fagfeltet. Dette prosjektet skal helst knytast til næringa og / eller ei bedrift og kan innehalde praksis.

Hovudprosjektet vert vurdert på grunnlag av ein undervegsvurdering og innlevert prosjektoppgåve.

Det vert avsluttande vurdering i kvart emne. 

Karakterskala

Det vert nytta bokstavkarakterar, frå A til F, kor A er best og F er ikkje bestått. 

Når emna for studiet er bestått med standpunkt og eksamen, får studenten vitnemål og oppnår tittel:

Fagteknikar i lokal matkultur

For at vitnemålet skal fungere internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) stå på vitnemålet. Vitnemålet skal innehalde:

• Emner som inngår i utdanninga
• Omfang av emner og oppnådd karakter
• Overordna læringsutbytte
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 5.2 og kvalifikasjonen som er oppnådd
• Karaktersystemet som vert nytta og tal studiepoeng
• Namn på utdanninga og tittel på hovudprosjekt

Om deler av utdanninga ikkje er bestått får studenten karakterutskrift for dei emna som er bestått.