64TK51A Matproduksjon - 2026 Haust

Tema:  

Internasjonale retningslinjer for matproduksjon/ Det Globale rammeverket 

• EU, EØS, FAO, WTO med fler 

• Mattrygghet 

• EU kvalitetsmerking

 Nasjonale retningslinjer for matproduksjon/ Det Nasjonale Rammeverket 

• Jordbrukspolitikk  

• Fiskeri og havbrukspolitikk  

• Viltforvaltning 

• Naturmangfoldloven (sopp og ville vekster) 

• Mattryghet- Mattilsynet, HACCP, internkontroll 

• Nasjonale kvalitetsmerkeordninger 

Matproduksjon og driftsformer i Norge 

• Råvareproduksjon på land (landbruk, markedshage, eng og beite, kulturlandskap, drivhus, hydroponics)  

• Råvareproduksjon til havs (oppdrett, fisk og fangst, dykking, sanking, tang og tare) 

• Videreforedling- Industri (sortering, bearbeiding, foredling)   

• Distribusjonssystem (mottakere, leverandører, direkte og indirekte salg, grossist, detaljist, REKO-ringen, Bondens marked) 

• Ulike driftsformer (tradisjonelt, økologisk, biodynamisk, intensiv, industriell, agro-forestry) 

• Selvforsyning 

Studenten:  

• har kunnskap om matproduksjon i Norge, og kjennskap til matproduksjon i resten av verda  

• har kunnskap om ulike produksjonsmåtar og driftsformer ved produksjon av mat  

• har kunnskap om matpolitikk i Norge 

• har overblikk over relevante in n ternasjonale avtaler og organisasjoner  

• har kjennskap til etiske, miljømessige og politiske problemstillingar knytt til matproduksjon og distribusjon 

• har kunnskap om lovverk knytt til mat og matproduksjon, internkontroll og HACCP 

Studenten:  

• Kan reflektere over produksjon av mat og sjå samanhengen mellom tradisjonar, ulike driftsmåtar og kvalitet.  

• forstår samanhengen mellom kvalitet og produksjonsmåtar for mat, i lys av gjeldande regelverk  

• kan reflektere over yrkesetiske problemstillingar knytt til produksjon av mat  

• kan innhente informasjon om råvarer og råvareproduksjon for eit område eller region  

• Kan gjøre rede for ulike driftsformer innanfor matproduksjon på land og til havs  

Studenten:  

•  kan utveksle synspunkt om bærekraftig matproduksjon og kunne diskutere etiske spørsmål om matproduksjon med andre innan bransjen  

• Kan bidra og delta i diskusjoner kring distribusjon og verdikjeda i matsystemet vårt 

Undervisninga vert gjennomført som ei kombinasjon av førelesingar, refleksjonar, individuelt arbeid, og arbeid i grupper. Det vert lagt vekt på studentaktive læringsformer som skal fremje forståing og sjølvstendig arbeid med fagstoffet. 

Det vert gjennomført éi samling der dette emnet er hovudfokus. På samlingar blir det fokus på praktiske demonstrasjonar, bedriftsbesøk, smakstestar, kvalitetsbedømmingar og anna som er relevavant for emnet.

Mellom samlingane går undervisninga føre seg digitalt, både synkront (direktesendte økter) og asynkront (innspelte økter). Studentane skal i desse periodane bearbeide teori og arbeide vidare med fagstoffet. Emnet kan gjennomførast fullstendig asynkront for dei studentane som treng det.

Læringsressursar, førelesingar, oppgåver og innleveringar vert gjort tilgjengelege gjennom digitale læringsplattformen Teams. 

Studentane skal ha tre beståtte oppgåver (obligatoriske læringsaktivitetar) for å kunne gå opp til eksamen.
Innhald og utforming av oppgåvene vil variere ut frå kva emneansvarleg vurderer som relevant og føremålstenleg for emnet.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

Oppdatert litteratur- og utstyrsliste publiserast her innan 1. juni for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.