Den samlingsbaserte grunnskolelærerutdanningen er en femårig utdanning på masternivå som gir til sammen 300 studiepoeng. Studiet er et heltidsstudium med 4-5 fysiske samlinger på Campus Hamar per semester samt praksisstudiet og eksamen. 

Faglig innhold

Alle fagene i grunnskolelærerutdanningen skal være profesjonsrettede, forskningsbaserte og kjennetegnes av et nært samarbeid med profesjonsfeltet. Grunnskolelærerutdanningen skal legge til rette for sammenheng mellom aktivitetene i lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisopplæringen. Alle fag skal være lærerutdanningsfag, og fag, fagdidaktikk, pedagogikk og elevkunnskap skal kobles tett til praksis. Høgskolen i Innlandet synliggjør sammenhengen i sine lokale fagplaner og i emneplaner for praksisstudiet.

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen definerer noen tverrfaglige temaer gjennom beskrivelser av læringsutbyttet i § 2. I hovedsak vil de tverrfaglige temaene i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 bli ivaretatt og integrert i fagene. I tillegg vil tverrfaglige temaer som det psykososiale læringsmiljøet, medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet, samiske forhold og samiske elevers rettigheter, bærekraftig utvikling, samt estetiske og profesjonsfaglige digitale læringsprosesser bli behandlet på seminardager og konferanser på høgskolen. Målet med temadagene er å skape helhet og sammenheng i utdanningen, og å trekke forbindelseslinjer mellom teori og praksis, pedagogikk og fagdidaktikk. Temadagene skal være en arena for erfaringsutveksling og fordypning på tvers av fag. Dette skal styrke studentenes evne til å innlemme de ulike fagområdene i profesjonsutøvelsen. Tverrfaglige temadager vil finne sted en gang i hvert semester, og det er krav om tilstedeværelse og deltakelse.

Hvert enkelt fag i grunnskolelærerutdanningen har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med begynneropplæring og elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Begynneropplæringen forankres i en forståelse av barns ulike forutsetninger og barns individuelle forkunnskaper som de har med seg fra barnehagen. Studentene skal etter fullført utdanning ha inngående kunnskap om begynneropplæringen, med særlig vekt på grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring.  Ansvaret hvert fag har for at studentene tilegner seg kunnskap om begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene vil bli synliggjort i de ulike fagplanene.

Lærere må ha kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunn, som utgjør konteksten for læring og opplæring i skolen. Det flerkulturelle perspektivet er knyttet til globalisering, kulturell variasjon innen majoritetsbefolkningen, forholdet mellom majoritet og urbefolkning, majoritet og nasjonale minoriteter, majoritet og innvandrede eller urbane minoriteter. Høgskolen i Innlandet fremhever det flerkulturelle perspektivet i grunnskolelærerutdanningen, og dette utvikles også i samspill med andre aktører i nærmiljøet. Grunnskolelærerstudentene skal få kunnskap om og erfaringer fra opplæring i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster. Betydningen av at skolen skal gi tilpasset opplæring i relasjon til sosiokulturelle bakgrunnsfaktorer som etnisitet, klasse, religion, geografisk tilhørighet, kjønn og alder, vil bli understreket og synliggjort i alle fag i utdanningen. 

Høgskolen satser på å øke bruken av digitale verktøy i studiene. Målsettingen er blant annet å ta i bruk nye kommunikasjonsformer og å prøve ut nye opplegg for undervisning og veiledning. Profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningen innebærer å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn slik at studentene blir digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenhenger. Bruken av KI, dens muligheter og utfordringer, vil være temaer som behandles kontinuerlig og i takt med teknologiens utvikling.

Lærere trenger kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelsen av lærerprofesjonen. Studenten må derfor tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forskning. Gjennom møtet med forskning skal studenten utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Tidlig i studiet vil studentene bli introdusert for temaet vitenskapsteori og metode. Trening og opplæring i akademisk skriving vil være gjennomgående i hele utdanningsløpet. I 6. semester skal studentene utarbeide en selvstendig forsknings- og utviklingsoppgave der de viser innsikt i forskning og vitenskapelig metode samt ferdigheter i akademisk skriving. Formålet med oppgaven er at studentene gir en sammenhengende framstilling av og refleksjon over sentrale spørsmål som de vil møte i profesjonsutøvelsen. Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven. Læringsutbytte og omfang for oppgaven er nærmere beskrevet i emneplanene i undervisningsfagene.

Masterfordypningen i de to siste studieårene skal gi studentene avansert kunnskap i et valgt undervisningsfag eller profesjonsrettet pedagogikk, og gjennom masteroppgaven sikre spesialisert innsikt innenfor et avgrenset fagområde. I femte studieår skriver studentene en fagdidaktisk masteroppgave på 45 studiepoeng. Masteroppgaven skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid med fagdidaktisk tema, rettet mot 1.-7. trinn. For studenter som velger å skrive sin masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk, bør denne knyttes til undervisning i fag. Selve oppgaven skal dokumentere studentenes evne til vitenskapelig metodikk, argumentasjon og presentasjon i en lengre sammenhengende tekst. Før studentene går i gang med materialinnsamling og -bearbeiding, skal de levere en prosjektbeskrivelse som må godkjennes av faglærere og veileder.