2MPRA171S-2 Praksisstudium 2. studieår
- Emnekode2MPRA171S-2
- Undervisningssemestre2025 Høst, 2026 Vår
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
Bestått praksisstudium 1. studieår
Praksisstudiet i grunnskolelærerutdanningen er veiledet, vurdert og variert. Praksis er en integrert del av alle fagene i utdanningen, og anses som en læringsarena på linje med fagstudiene ved lærerutdanningsinstitusjonen. Det er progresjon i praksisstudiet, og opplæringen er tilpasset studentenes fagvalg og knyttet til ulike sider av skolens virksomhet.
Tema 2. studieår: Eleven og elevmangfoldet
- Profesjonsetikk i møtet med elevmangfoldet (kulturelt, språklig, religiøst og sosialt)
- Elevenes forutsetninger
- Elevvurdering og vurdering for læring
- Barn i vanskelige livssituasjoner
- Tilpasset opplæring
- Digitale læremidler og digitale verktøy
- Digitale medier som møteplass og læringsarenaer
- Overgang fra barnehage til barneskole
- Gruppedynamikk, gruppesammensetninger og individets rolle
- Gjeldende lov- og planverk
- Kommunikasjon- og relasjonskompetanse
- Tverrfaglig arbeid
Læringsutbytte
Ved bestått emne har kandidaten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
- har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
- har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
- har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til barneskole
- har kunnskap om skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing, barn og unge i krise, samt skolens planer for krisehåndtering
Studenten
- kan planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere undervisning i fagene matematikk, norsk og valgt undervisningsfag
- kan lede læreprosesser for de yngste elevene
- kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
- kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
- kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse
- kan bruke digitale verktøy i undervisning
Studenten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever
- har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse
- har evne til å reflektere over egen profesjonsrolle og- utøvelse
- viser ansvarlighet for avtaler og oppgaver i praksis
- viser evne til samarbeid og hensiktsmessig kommunikasjon i profesjonsfaglig fellesskap og med andre aktører
Praksisstudiet i andre studieår består av totalt 35 dager (15 dager høst og 20 dager vår), og opplæringen skal gjennomføres på 1.- 4. trinn i grunnskolen. Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår.
Hvert praksisparti har i tillegg til praksislærer en faglærer fra høgskolen som sin praksisveileder. Praksisveileder har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagene og i praksisperiodene.
Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen.
- Praksis høst (førpraksismøte, 15 praksisdager, midtveisvurdering og profesjonsseminar)
- Praksis vår (20 praksisdager, sluttsamtale og profesjonsseminar)
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Praksis | Bestått - Ikke bestått | Individuell | 100% |