BAPED Bachelor i pedagogikk
Bachelor i pedagogikk
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Bachelorstudiet i pedagogikk er et 3-årig studium som skal gi en generell og bred innføring i pedagogikk, faglig og metodisk. Sentralt står kunnskap om menneskelig læring og utvikling, utdanningssystemet historisk og slik det fungerer i dag, hvilken rolle kunnskap spiller for utvikling både av individer og samfunn og forholdet mellom undervisning og læring. Studiet skal fremme studentenes kritiske og kreative tenkning, og deres evne til å bidra til endrings- og utviklingsprosesser. I dette inngår etikk og kildekritikk. Pedagogikk er både et praktisk og teoretisk fag og vi jobber med følgende prosesser:
- Utvikling av samarbeidslæring og et ivaretagende og faglig spennende læringsmiljø
- Utvikling av kapasitet for kritisk, etisk, kreativ og kompleks tenkning
- Pedagogisk aktivisme og samfunnsengasjement
- Utvikling av skriveglede og kompetanse i akademisk lesing, tenkning og skriving.
Disse prosessene synliggjør studiets tilnærming til praksis, og studentene får mulighet til å lage en mappe som dokumenter prosessene.
Bachelorstudiet har følgende faglige oppbygging og progresjon. Første studieår vil studentene få en generell innføring i sentrale begreper i pedagogikk, grunnleggende forståelse av pedagogikken historisk og i samtiden, og dens plassering i vitenskapshistorien.
I andre studieår videreutvikler studentene sin forståelse av pedagogikkens rolle i samfunnet med følgende emner: Bærekraft, demokrati og deltakelse og Mediepedagogikk. I fjerde semester kan studentene velge utenlandsopphold eller valgfrie emner.
Tredje og siste studieår kan studentene fordype seg i ett av to emner; Arbeid med barn og unge eller Pedagogisk ledelse og kunnskapsutvikling.
Studenten må gjøre et prioritert valg mellom programmets to fordypningsemner, hvorav dette er det ene (PED2060 Pedagogisk ledelse og kunnskapsutvikling) og det andre emnet er PED2050 Arbeid med barn og unge.
Det tas forbehold om at fordypningsemnet ikke vil sette i gang dersom det er for få påmeldte studenter. Dersom det blir flere søkere enn plasser, kan det bli aktuelt med rangering. Rangering vil da baseres på følgende kriterier: 1) antall gjennomførte studiepoeng i studieprogrammet, det vil si om studenten har fulgt normert studieprogresjon gjennom 1. studieår, og 2) karaktersnitt for emner tatt første studieår.
Studieåret avsluttes med innføring i metode og bacheloroppgaven.
Studiet er en grunnutdanning på 180 studiepoeng som går på heltid, med normert studietid på tre år. Fullført studium gir tittelen Bachelor i pedagogikk.
Pedagogikk handler om å jobbe sammen, og med mennesker for å bygge fellesskap på tvers av forskjeller i kunnskap, meninger og erfaringer. Faget tar opp temaer som kunnskap, utdanning, læring, utvikling, oppdragelse, danning og personlig vekst. Dette angår barn, unge og voksne og er en del av både skole, samfunns- og arbeidsliv. I pedagogikk undersøker vi hva som er grunnlag for gode sosiale fellesskap, og hvordan samfunnsmessige og teknologiske endringer, miljøproblemer og konflikter utfordrer måten vi er i verden på. I pedagogikkfaget stiller vi derfor spørsmål som for eksempel:
- Hvor og hvordan skjer læring?
- Hva er kreativitet og hvordan kan man legge til rette for kreative prosesser?
- Hvordan kan man bidra til at organisasjoner utvikler bedre praksiser?
- Hva er barndom?
- Hva er et godt samfunn?
- Kan utdanning bidra til en bærekraftig verden?
- Hva kan barn og unge lære om seg selv og verden gjennom mediebruk?
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har bred kunnskap om sentrale pedagogiske temaer, teorier og problemstillinger
- kjenner til pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid og forskningsmetoder
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor pedagogikkfaget
- har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har kunnskap om hvordan samfunns- og teknologiutviklingen kan påvirke barn og unges deltakelse, oppvekst og læringsmiljø
Kandidaten
- kan bruke pedagogisk forskning, teorier, begreper og modeller til å undersøke, og utvikle arbeids- og samfunnspraksiser, inkludert eget studie som praksis
- kan legge til rette for læring og utvikling, på egenhånd og som deltager i faglige felleskap
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon, fagkunnskap og forskning og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
- kan utvikle egen kompetanse i akademisk lesing, tenkning, dialog og skriving
- kan beherske verktøy og uttrykksformer som brukes i faget
Kandidaten
- kan i ulike fellesskap problematisere normer, holdninger og verdier, og kan begrunne egne verdi- og handlingsvalg
- kan arbeide med fagkunnskapen over tid, på en kritisk, kreativ og etisk måte, selvstendig og som deltaker i ivaretagende og faglig utviklende læringsmiljøer
- kan bidra med relevant pedagogisk kunnskap i dialog om aktuelle samfunnsspørsmål, ved hjelp av ulike uttrykksformer, og gjennom dette bidra til utvikling av bærekraftige praksiser
I pedagogikkstudiet møter studenten varierte arbeidsformer som vektlegger etiske verdier og demokratiske prosesser. Studenten arbeider både individuelt og i samarbeid med andre, og oppfordres til å delta i utvikling av læringsmiljøet og faget. Arbeidsoppgavene forutsetter fordypning i litteratur og engasjement i problemer og spørsmål vi møter i verden rundt oss. Disse kan være knyttet til egen studiehverdag, nærmiljøet og det globale fellesskapet vi er en del av. Studenten blir også oppfordret til å dra på utvekslingsopphold i utlandet.
Studiet har arbeids- og undervisningsformer som vektlegger deltakelse, handling, opplevelse og erfaring, observasjon og refleksjon. Derfor er seminarer med ulike samarbeidsaktiviteter sentralt i studiet.
Gjennom utvalgte undervisningsformer, arbeidskrav og eksamensformer legger studiet til rette for:
- Studentens individuelle utvikling: Refleksjon over egen erfaring, personlig utvikling og fortellingen om seg selv (eget narrativ) for å bli bevisst sitt eget grunnlag for pedagogisk arbeid.
- Gruppeprosesser: Læring sammen med andre og trening i å delta, medvirke, lede, og å gi og motta tilbakemeldinger.
- Praksisorientering: Gjennom praktiske aktiviteter, øvelser og oppgaver utfordres studenten til å knytte erfaringer fra egne liv til pedagogiske begreper og teorier, og slik reflektere over praksis.
- Problembasert tilnærming: Gjennom å arbeide ut fra selvvalgte og oppgitte problemstillinger får studenten erfaring i å arbeide med problembasert læring og case.
- Prosjektorientering: Studenten får bruke egen kunnskap og kreativitet og være aktiv deltaker i å analysere og vurdere kjernespørsmål innenfor pedagogikk.
Studiet bruker digitale verktøy til både faglige og administrative formål i undervisningen. Eksempler kan være bruk av læringsplattform, e-post eller videokonferansesystem til å formidle fagstoff, tilbakemeldinger og vurderinger, og for å kommunisere med og informere studentene. Studiet bruker også nevnte digitale verktøy og systemer til studieadministrativ informasjon og kommunikasjon, for eksempel i sammenheng med opptak og eksamen.
Pedagogikkstudiet passer for den som ønsker å jobbe med mennesker og tenker at kunnskap og deltakelse er viktig for å skape et godt samfunn. Studiet legger til rette for at du utvikler kompetanser i å forstå, vurdere og bidra i prosesser som handler om læring, oppdragelse, utvikling og formidling. Slik pedagogisk virksomhet angår individer, grupper, organisasjoner og samfunn og kan skje på flere ulike arenaer.
Opptakskrav
Søkere som har gjennomført årsstudium i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet kan søke opptak direkte til andre studieår via Lokalt opptak.
En bachelorgrad i pedagogikk kvalifiserer studentene for en rekke arbeidsområder hvor det kreves generell pedagogisk kompetanse rettet mot læring og utvikling i et livslangt perspektiv. Utdanningen er relevant for et bredt arbeidsmarked hvor sentrale områder er læring, bærekraftig utdanning, tilrettelegging av opplæring og kompetanseheving, organisasjonslæring og pedagogisk ledelse. Bachelorstudiet i pedagogikk er ikke rettet mot et spesifikt yrke som barnehagelærer eller lærer.
Med bachelor i pedagogikk får du ikke undervisningskompetanse i skolen
Jobbmuligheter:
- Tilrettelegging av opplæring og kompetanseheving: Arbeidsområder rettet mot kurs- og opplæring, og utvikling av læringsressurser for barn, unge og voksne
- Barn og unge: Pedagogisk arbeid som veiledning og rådgivning innenfor institusjoner og organisasjoner hvor barn og unge er deltakere, som for eksempel skolefritidsordning, fritidsklubber, frivillige organisasjoner, museer, medier og idrett
- Pedagogisk ledelse og kunnskapsutvikling: Du kan arbeide med å planlegge, gjennomføre og evaluere utviklingsarbeid i offentlig og privat sektor.
Arbeids- og undervisningsformene i studiet legger til rette for at studentene skal utvikle gode samarbeidsevner og selvstendighet, evne til problemløsning, analytisk, kritisk og etisk tenkning, muntlig og skriftlig formidling og digital kompetanse. Dette er ferdigheter og kompetanser som er relevante for alle yrker og som også blir stadig viktigere i arbeidslivet. Studiet vil i tillegg forberede studenter til videre masterstudier og en eventuell karriere innen akademia.
Studentene møter internasjonale perspektiver relatert til fagets egenart og innholdet i de enkelte emnene. I tillegg kan de møte gjesteforelesere, arbeidskrav med internasjonale/globale perspektiver og pensumlitteratur på engelsk. I noen emner kan undervisning og seminarrekker foregå på engelsk.
Studentene anbefales å ta et studieopphold i utlandet i 4. semester. HINN samarbeider med læresteder i hele verden, og innenfor pedagogikk har vi over 30 avtaler. Kontakt fakultetets eget internasjonale kontor for veiledning om utveksling. De vil kunne fortelle om aktuelle land og læresteder, om det er krav for å søke, hvordan søke, og hva man kan motta i lån og stipend fra Lånekassen.
I Europa finnes det dessuten en egen stipendordning som heter Erasmus+, som studenter kan søke på, i tillegg til lånekassestøtte. Stipendet omfatter alle som studerer i et EU-land, samt på Island, i Lichtenstein, Nord-Makedonia, Serbia eller Tyrkia.
Studenter som reiser på utveksling, skal gjennomføre 30 studiepoeng. De fleste læresteder tilbyr fag som undervises på engelsk.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider og bruke disse kildene inn i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på relevant og korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Undervisningen bygger på aktuell pedagogisk forskning, og studentene leser og diskuterer forskningens betydning for pedagogisk praksis og et bærekraftig samfunn.
Studentene utvikler innsikt i og øver på å forske. De møter undervisere som er forskere og som anvender vitenskapelige tenkemåter i undervisningen. Litteraturen som benyttes på studiet hentes fra og bygger på nasjonal og internasjonal forsking. Sammen med underviserne skal studentene vurdere kildenes kvalitet, relevans og innflytelse for praksis og samfunn. Kandidaten avslutter studiet med et forskningsarbeid i form av en bacheloroppgave.
Vurderingsarbeid skal være en integrert del av studiet, og har som formål
- at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling sett i sammenheng med beskrivelser av læringsutbytte
- at studentene skal få erfaring i å vurdere og gi tilbakemelding på eget og andres faglige arbeider
Gjennom studieløpet er det lagt opp til varierte vurderingsformer.
Studiet har oppmøtekrav i enkelte emner knyttet til læringsutbyttene.
For detaljer om vurderingsformer og oppmøtekrav se den enkelte emnebeskrivelse.