BAPED Bachelor i pedagogikk
Bachelor i pedagogikk
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2026 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Bachelorstudiet i pedagogikk er et 3-årig fulltidsstudium som gir en bred innføring i faget pedagogikk. All undervisning foregår på campus på studiested Lillehammer. Fullført studium gir tittelen Bachelor i pedagogikk. Pedagogikk er et fag som studerer samfunnets reproduksjon og fornyelse, og der teori og praksis er knyttet sammen på måter som bidrar til handlingskompetanse. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger om menneskelig danning, læring og utvikling er sentralt.
Studiet skal fremme studentenes kritiske og kreative tenkning, og styrke deres evne til å delta i endrings- og utviklingsarbeid i ulike situasjoner, tenke etisk og forstå problemstillinger i både et globalt og lokalt perspektiv. I pedagogikk arbeider vi med følgende prosesser:
-
Utvikling av fellesskap, faglig dialog og læring og et ivaretagende og faglig læringsmiljø
-
Utvikling av kapasitet for kritisk, etisk, kreativ, refleksiv og kompleks tenkning
-
Pedagogisk aktivisme og samfunnsengasjement for sosial rettferdighet og bærekraft
-
Utvikling av lese- og skriveglede for kompetanse i akademisk lesing og skriving
Disse prosessene synliggjør studiets tilnærming til praksis. Studentene har mulighet til å lage en egen mappe som dokumenter arbeidet på studiet.
Studiet er bygd opp som en kombinasjon av obligatoriske emner, valgemner, fordypningsemner og en avsluttende bacheloroppgave. Første studieår handler om sentrale grunntemaer i pedagogikken, pedagogisk filosofi, kunnskapsteori og dialogisk pedagogikk. Første studieår tar også for seg pedagogikkens rolle i samfunnet, og hvordan pedagogikken kan bidra til en større forståelse av dagens muligheter og utfordringer.
I andre studieår videreutvikler studentene sin forståelse av pedagogikkens rolle i samfunnet med vekt på bærekraft, samfunnskritikk, deltakelse og mediepedagogikk. I fjerde semester kan studentene velge mellom et utenlandsopphold eller to valgfrie emner.
I tredje studieåret må studentene gjøre et prioritert valg mellom to fordypningsemner, enten PED2050 Arbeid med barn og unge, eller PED2060 Pedagogisk ledelse og kunnskapsutvikling. Hvert fordypningsemne er på 30 studiepoeng.
Det tas forbehold om at fordypningsemnet ikke vil settes i gang dersom det er for få påmeldte studenter. Dersom det blir flere søkere enn plasser kan det bli aktuelt med rangering. Rangering vil da baseres på følgende kriterier: 1) antall gjennomførte studiepoeng i studieprogrammet, det vil si om studenten har fulgt normert studieprogresjon gjennom 1. studieår, og 2) karaktersnitt for gjennomførte emner første studieår. Dersom man ønsker å bytte fordypningsemne etter at påmeldingsfristen er gått ut, må man selv prøve å bytte med en medstudent.
Tredje studieår, siste semester, gir en innføring i metode som forberedelse til arbeid med bacheloroppgaven.
Studiet er en grunnutdanning på 180 studiepoeng som går på heltid, med normert studietid på tre år. Fullført studium gir tittelen Bachelor i pedagogikk.
Pedagogikk handler om å jobbe sammen og med mennesker for å bygge fellesskap på tvers av forskjeller i kunnskap, meninger og erfaringer. Studiet tar utgangspunkt i fenomener som fellesskap, kreativitet, tillit og refleksjon. Sentrale tema er kunnskap, utdanning, læring, utvikling, oppdragelse, danning og personlig vekst. Dette er tema som angår barn, unge og voksne, og de er en del av både skole, samfunns- og arbeidsliv. I pedagogikk undersøker vi hva som er grunnlag for gode sosiale fellesskap, og hvordan endringer og konflikter i samfunnet, sammen med endringer innen teknologi, klima og miljø utfordrer måten vi er i verden på. I pedagogikkfaget stiller vi derfor spørsmål som for eksempel:
-
Hvor og hvordan skjer læring?
-
Hva er kreativitet og hvordan kan man legge til rette for kreative prosesser?
-
Hvordan kan man bidra til at organisasjoner utvikler bedre praksiser?
-
Hvordan preger medie- og teknologiutviklingen ulike samfunnsområder og våre måter å leve på, og være i verden på?
-
Hvordan kan barn og unges medieerfaringer være relevante i formidling og undervisning?
-
Hvordan kan man forstå utfordringene verden står overfor i dag, og hvordan kan man i fellesskap bidra til å skape en bedre verden?
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
-
har bred kunnskap om sentrale pedagogiske temaer, teorier og problemstillinger i lys historiske og nåtidige utfordringer
-
kjenner til pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeider og forskningsmetoder
-
har kunnskap om fagområdets historie, egenart og plass i samfunnet
-
har kunnskap om hvordan samfunns- og teknologiutviklingen endrer forutsetninger for læring, utvikling og dannelse
Kandidaten
-
kan finne, vurdere og henvise til informasjon, fagkunnskap og forskning
-
kan bruke pedagogisk forskning, teorier, begreper og modeller til å undersøke, og utvikle arbeids- og samfunnspraksiser, inkludert eget studie som praksis
-
kan legge til rette for læring og utvikling, på egenhånd og som deltager i faglige felleskap
-
kan utvikle egen kompetanse i akademisk lesing, tenkning, dialog og skriving
-
kan beherske verktøy og uttrykksformer som brukes i faget
Kandidaten
-
kan i ulike fellesskap problematisere normer, holdninger og verdier, og kan begrunne egne verdi- og handlingsvalg
-
kan arbeide med fagkunnskapen over tid, på kritiske, kreative og etiske måter, selvstendig og som deltaker i ivaretagende og faglig utviklende læringsmiljøer
-
kan bidra med relevant pedagogisk kunnskap i dialog om aktuelle samfunnsspørsmål, ved hjelp av ulike verktøy og uttrykksformer, og gjennom dette bidra til utvikling av bærekraftige praksiser og gode fellesskap.
I pedagogikkstudiet møter studenten varierte arbeidsformer som vektlegger fellesskap, etiske verdier og demokratiske prosesser. Studenten arbeider både individuelt og i samarbeid med andre, og oppfordres til å delta i utvikling av læringsmiljøet og faget. På seminarer vil studentpresentasjoner i ulike former ha stor plass. Arbeidsoppgavene forutsetter at studentene tar initiativ og ansvar for å delta aktivt, og de forutsetter fordypning i faglitteratur og engasjement i problemer og spørsmål vi møter i verden rundt oss. Dette kan være spørsmål knyttet til egen studiehverdag, nærmiljøet og det globale fellesskapet vi er en del av. Studenten blir også oppfordret til å dra på utvekslingsopphold i utlandet.
Studiet har arbeids- og undervisningsformer som vektlegger aktiv deltakelse, dialog, samarbeid, opplevelse og erfaring, observasjon og refleksjon. Derfor er det viktig at den enkelte forbereder seg til all undervisning.
Gjennom utvalgte undervisningsformer, obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) og eksamensformer legger studiet til rette for:
-
Studentens individuelle utvikling: Refleksjon over egen erfaring, personlig utvikling og fortellingen om seg selv (eget narrativ) for å bli bevisst sitt eget grunnlag for pedagogisk arbeid
-
Gruppeprosesser: Læring sammen med andre og trening i å delta, medvirke, lede, og å gi og motta tilbakemeldinger
-
Praksisorientering: Gjennom praktiske aktiviteter, øvelser og oppgaver utfordres studenten til å knytte erfaringer fra egne liv til pedagogiske begreper og teorier, og slik reflektere over praksis
-
Problembasert tilnærming: Gjennom å arbeide ut fra selvvalgte og gitte problemstillinger får studenten erfaring i å arbeide med utgangspunkt i et bestemt problem, utfordring eller case
-
Prosjektorientering: Studenten får bruke egen kunnskap og kreativitet og være aktiv deltaker i å analysere og vurdere kjernespørsmål innenfor pedagogikk.
Studiet bruker digitale verktøy til faglige og administrative formål som å formidle informasjon, fagstoff, oppgaver, tilbakemeldinger og vurderinger, samt til opptak og eksamen.
Pedagogikkstudiet passer for den som ønsker å jobbe med mennesker og tenker at kunnskap og deltakelse er viktig for å skape gode fellesskap og en bedre verden. Studiet legger til rette for at du utvikler kompetanser i å forstå, vurdere og delta i prosesser som bidrar til læring, oppdragelse, utvikling og formidling. Slik pedagogisk virksomhet angår individer, grupper, organisasjoner og samfunn og kan skje på flere ulike arenaer.
Opptakskrav
En bachelorgrad i pedagogikk kvalifiserer studentene for en rekke arbeidsområder hvor det kreves generell pedagogisk kompetanse rettet mot læring og utvikling i et livslangt perspektiv. Utdanningen er relevant for et bredt arbeidsmarked hvor sentrale områder er læring, bærekraftig utdanning, tilrettelegging av opplæring og kompetanseheving, organisasjonslæring og pedagogisk ledelse. Bachelorstudiet i pedagogikk er ikke rettet mot et spesifikt yrke som barnehagelærer eller lærer.
Med bachelor i pedagogikk får du ikke undervisningskompetanse i skolen.
Jobbmuligheter:
-
Tilrettelegging av opplæring og kompetanseheving: Arbeidsområder rettet mot kurs- og opplæring, og utvikling av læringsressurser for barn, unge og voksne
-
Barn og unge: Pedagogisk arbeid som veiledning og rådgivning innenfor institusjoner og organisasjoner hvor barn og unge er deltakere, som for eksempel skolefritidsordning, fritids- og idrettsklubber, frivillige organisasjoner og museer
-
Pedagogisk ledelse og kunnskapsutvikling: Du kan arbeide med å planlegge, gjennomføre og evaluere utviklingsarbeid i offentlig og privat sektor.
Arbeids- og undervisningsformene i studiet legger til rette for at studentene skal utvikle gode samarbeidsevner og selvstendighet, evne til problemløsning, analytisk, kritisk og etisk tenkning, muntlig og skriftlig formidling og digital kompetanse og dømmekraft. Dette er ferdigheter og kompetanser som er relevante for alle yrker og som også blir stadig viktigere i arbeids- og hverdagslivet. Studiet vil i tillegg forberede studenter til videre masterstudier og en eventuell karriere innen akademia.
Studentene møter internasjonale perspektiver relatert til fagets egenart og innholdet i de enkelte emnene. I tillegg kan de møte gjesteforelesere, arbeidskrav med internasjonale/globale perspektiver og pensumlitteratur på engelsk. I noen emner kan undervisningen foregå på engelsk.
Studentene anbefales å ta et studieopphold i utlandet i andre studieår, fjerde semester. Studenter som reiser på utveksling skal gjennomføre 30 studiepoeng. Universitetet samarbeider med læresteder i hele verden, og innenfor pedagogikk har vi flere avtaler. Kontakt fakultetets internasjonale kontor for veiledning om utveksling. De vil kunne fortelle om aktuelle land og læresteder, om det er krav for å søke, hvordan søke, og hva man kan motta i lån og stipend fra Lånekassen. De fleste læresteder tilbyr fag som undervises på engelsk.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og bruke disse kildene inn i sine faglige arbeider. Dette er faglige nøkkelkompetanser og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor universitetsbiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse på relevante og korrekte måter i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Undervisningen bygger på aktuell pedagogisk teori og forskning, og studentene leser og diskuterer forskningens betydning for pedagogisk praksis og et bærekraftig samfunn.
Studentene utvikler innsikt i og øver på å forske. De møter undervisere som er forskere og som anvender vitenskapelige tenkemåter i undervisningen. Litteraturen som benyttes på studiet hentes fra og bygger på nasjonal og internasjonal forsking. Sammen med underviserne skal studentene vurdere kildenes kvalitet, relevans og innflytelse for praksis og samfunn. Kandidaten avslutter studiet med et forskningsarbeid i form av en bacheloroppgave.
Vurderingsarbeid skal være en integrert del av studiet, og har som formål
-
at studentene skal få tilbakemelding på egen utvikling sett i sammenheng med beskrivelser av læringsutbytte
-
at studentene skal få erfaring i å vurdere og gi tilbakemelding på eget og andres faglige arbeider
Gjennom studieløpet er det lagt opp til varierte vurderingsformer. Alle emner har obligatoriske oppgaver /arbeidskrav som skal være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskravene og eksamen skal bidra til jevn studieprogresjon, og til at studentene oppnår det samlede læringsutbyttet definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Studiet har oppmøtekrav på alle emner knyttet til læringsutbyttene. Undervisnings- og arbeidsformer vil kreve fysisk tilstedeværelse. For detaljer om vurderingsformer og oppmøtekrav, se den enkelte emnebeskrivelse.