MAMPA Master i offentlig ledelse og styring- dybdemaster
Master i offentlig ledelse og styring- dybdemaster
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer, Rena
MPA-programmet gis i samarbeid mellom Høgskolen i Innlandets fagmiljøer på Lillehammer og Rena.
Masterstudiet består av obligatoriske emner på totalt 50 studiepoeng. Fordypnings- og valgemner utgjør 40 studiepoeng. Avsluttende masteroppgave består av 30 studiepoeng.
De obligatoriske emnene er lagt opp i en rekkefølge der en går fra samfunnsnivå, med en innretting mot strukturer og overordnede kontekster, til organisasjonsnivå med spesielt fokus på spenninger og motsetninger, for å ende på individnivå der oppmerksomheten retts mot lederroller og konkrete handlingsstrategier. Det gjennomgående og sammenbindende elementet i studiet er det historiske perspektivet, og at offentlig ledelse og styring foregår i ulike kontekster. En rekke temaer er gjennomgående på tvers av emnene, i den forstand at de ulike emnene belyser ulike sider ved samme problemfelt. Eksempler på dette kan være studiet av institusjoner og institusjonalisering, velferdsordninger, offentlig ledelse, reformer, forholdet mellom kognisjon, kunnskap og beslutninger samt makt og maktbruk i samfunn, politikk og organisasjoner.
Studiet tilbys med tre ulike fordypningalternativer. Studiested Lillehammer har et sterkt fagmiljø knyttet til offentlig innovasjon og tilbyr en faglig fordypning innen dette fagområdet. Studenter som velger fordypning i offentlig innovasjon får det meste av sin undervisning i fagmiljøet på Lillehammer. Studiested Rena har et sterkt fagmiljø knyttet til beredskap og krisehåndtering og organisasjon og ledelse av offentlig sektor, og tilbyr fordypning innenfor disse to områdene. Studenter som har søkt seg inn på fordypning i organisasjon og ledelse eller beredskap og krisehåndtering, får mesteparten av sin undervisning på Rena. Studentene velger fordypning (og dermed også studiested) når de søker om studieplass ved studiet.
I studiet følger alle studenter tre obligatoriske emner som danner en basis for studiet. Alle studenter, uavhengig av fordypning, tar kursene Offentlig politikk og organisasjon (15 sp), Metode og vitenskapsteori 2 (15 sp) og Innovasjonsteori (10sp). Studenter med fordypning i beredskap og krisehåndtering har i tillegg Kriseledelse, risiko og sikkerhet (10 sp). Studenter med fordypning i offentlig innovasjon eller organisasjon og ledelse tar i tillegg Offentlig økonomi (10 sp) som obligatorisk fag.
I tillegg til disse 50 studiepoengene fortsetter studentene med valgte fordypning, som har sitt ”hovedsete” på ett av de to studiestedene. Fordypningene består av et felles fordypningsfag fulgt av to valgfag. Studenter som velger fordypning i offentlig innovasjon får det meste av sin undervisning i fagmiljøet på Lillehammer, mens studenter som velger fordypning i organisasjon og ledelse eller beredskap og krisehåndtering, får en tilsvarende tilknytning til miljøet på Rena. Studentene velger fordypning når de søker om studieplass ved studiet. Enkelte valgfag kan bli avlyst enkelte år, hvis påmeldingen ikke er god nok. Enkelte valgfag kan bli tilbudt på tvers av fordypning, men må følges på studiestedet som oppgis under. De øvrige valgfagene kan kun velges som del av en spesifikk fordypning.
Nærmere om fordypningen i Offentlig innovasjon (deltid, studiested Lillehammer).
I tillegg til de nevnte obligatoriske fagene, tar studenter som går på fordypningen i Offentlig innovasjon emnet Innovasjon i offentlig sektor. Det vil si at alle studenter som velger fordypningen i Offentlig innovasjon må ta dette emnet. Ut over dette skal du velge ett fordypningsemne på 15 studiepoeng, disse er Samfunnsplanlegging og bærekraft, Velferdsforvaltning, HRM og digital transformasjon, og Europeisk integrasjon og EØS-forvaltning. Tilbudet kan variere noe fra år til år og ut fra studentenes interesse. Videre skal man velge ytterligere 15 studiepoeng med valgfrie emner hvor du kan velge mellom fordypningsemnene og emnene Praktisk lederskap, Strategisk personalledelse med arbeidsrett og Strategiske styringsbetingelser for offentlig lederskap, beredskap og krisehåndtering. Det tas forbehold om gjennomføring av valgemner på bakgrunn av antall studenter. Fordypning velges når man søker studiet og undervisningen foregår hovedsakelig på Lillehammer
Nærmere om fordypningen i Organisasjon og ledelse (deltid, studiested Rena).
I tillegg til de nevnte obligatoriske fagene, tar studenter som går på fordypningen Organisasjon og ledelse emnet Ledelse og organisering i offentlig forvaltning. Det vil si at alle studenter som velger fordypningen i Organisasjon og ledelse må ta dette emnet. Ut over dette skal du velge ett fordypningsemne på 15 studiepoeng. Disse er Strategisk personalledelse med arbeidsrett, Praktisk lederskap og Strategiske styringsbetingelser for offentlig lederskap, beredskap og krisehåndtering. Videre skal man velge ytterligere 15 studiepoeng med valgfrie emner hvor du kan velge mellom fordypningsemnene nevnt ovenfor og emnene Samfunnsplanlegging og bærekraft, Velferdsforvaltning, HRM og digital transformasjon, og Europeisk integrasjon og EØS-forvaltning. Det tas forbehold om gjennomføring av valgemner på bakgrunn av antall studenter. Tilbudet kan variere noe fra år til år og ut fra studentenes interesse. Fordypning velges når man søker studiet og undervisningen foregår hovedsakelig på Rena.
Nærmere om fordypningen i Beredskap og krisehåndtering (deltid, studiested Rena).
I tillegg til de nevnte obligatoriske fagene, tar studenter som går på fordypningen Beredskap og krisehåndtering emnet Sammensatte trusler og totalforsvar. Det vil si at alle studenter som velger fordypningen i Beredskap og krisehåndtering må ta dette emnet. Ut over dette skal du velge to fordypningsemner på 15 studiepoeng, totalt 30 studiepoeng. Disse er Kriseledelse i komplekse kontekster, Operativ ledelse, samhandling og krisekommunikasjon, Transnasjonale kriser og beredskap, og Strategiske styringsbetingelser for offentlig lederskap, beredskap og krisehåndtering. Tilbudet kan variere noe fra år til år og ut fra studentenes interesse. Fordypning velges når man søker studiet og undervisningen foregår hovedsakelig på Rena.
Masteroppgaven
Masteroppgaven spiller en sentral rolle i studiet, og representerer den delen som gir størst mulighet for fordypning. Forholdsvis tidlig i studiet (andre semester) vil studentene bli oppmuntret til å starte forberedelsene av oppgaven for å få størst mulig utbytte av dette arbeidet. Individuelt arbeid fra studentenes side og veiledning blir de sentrale arbeidsformene i denne delen av studiet. Det vil bli organisert workshops der erfarne forskere drøfter design og gjennomføring med studentene, og det forutsettes at studentene er aktive deltakere på disse workshopene. Her vil en også trekke trådene fra emnene i vitenskapsteori og metode og hjelpe studentene fram til mest mulig reflekterte og gjennomarbeidede oppgaver. I samråd med veileder legges det opp et studieløp som sikrer at emnevalg og masteroppgave danner en best mulig progresjon i studiet.
Studieprogresjon
I utdanningsplanen skal studenten bekrefte sin planlagte progresjon og klargjøre spesielle mål som søkes realisert gjennom studieprogrammet. Valg av valgbare studieemner skal være en del av utdanningsplanen. Studentene oppfordres til, allerede fra starten, å tenke målbevisst på masteroppgaven, slik at valg av emner og oppgaver som skal dokumenteres som arbeidskrav i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet.
Dybdemasteren er normert til to års fulltidsstudium og består av 120 studiepoeng. Dybdemaster tilbys som samlingsbasert deltidsstudium over fire studieår (åtte semestre).
Master i offentlig ledelse og styring tilbys på både Lillehammer og Rena. Studiestedene representerer forskjellige fordypningsområder, og studentene velger fordypningsområde når de søker studiet. På Lillehammer tilbys fordypning i offentlig innovasjon. På Rena tilbys fordypning i organisasjon og ledelse og i beredskap og krisehåndtering.
Studiet er rettet mot de som har, eller er på vei mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskolegrad. Det overordnede målet for dette masterstudiet er at uteksaminerte kandidater skal kjennetegnes av å være helhetsorienterte og oppfylle omverdenens krav til godt lederskap innenfor det komplekse velferdssamfunn.
Innenfor området Master of Public Administration (MPA) finnes det etter hvert flere tilbud. Høgskolen i Innlandets MPA tar utgangspunkt i at offentlig forvaltning og ledelse skjer innenfor komplekse velferdssamfunn, der forvaltningsutøvelsen preges av dels institusjonaliserte og dels mer flytende aktørrelasjoner på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det overordnede målet med studiet er å bedre forstå hvilket handlingsrom og hvilke styringsbetingelser som gjelder for offentlige ledere innenfor komplekse velferdssamfunn, nå og i framtiden.
Masteren er et flervitenskaplig utdanningsprogram som forsøker å forene lokal og regional forankring med internasjonale perspektiver. Det vil si at den henter sine praksiseksempler fra aktuelle virksomheter og samfunnsforhold. Fellesemnene integrerer fagområdene: Statsvitenskap, sosiologi, samfunnsøkonomi, organisasjon, strategi og ledelse, beredskap og krisehåndtering, internasjonale relasjoner og sikkerhet, innovasjon og samfunnsvitenskapelige metoder og vitenskapsteori. Det er en hovedtanke og et mål å få de ulike emnene til å belyse de samme tema utfra ulike teoretiske synsvinkler. I tillegg til de obligatoriske emnene kommer et antall valgbare emner.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om ledelse, styring og samhandling i offentlig sektor
- har inngående kunnskap om den kompleksitet som kjennetegner offentlig virksomhet og dens institusjonelle kontekster fra lokalt, regionalt, nasjonalt og til internasjonalt nivå
- har inngående kunnskap om hvordan tjenestemanns- og politikerrollen varierer mellom sektorer, regioner og nivåer
- har spesialisert kunnskap om organisering og ledelse i offentlig sektor
- har avansert kunnskap om organisasjons- og ledelsesteori
- har avansert kunnskap om innovasjonsteori og spesialisert innsikt i sammenhengen mellom innovasjon, offentlig sektors- og innovasjonspolitikkens rolle
- har spesialisert kunnskap om et selvvalgt område innenfor offentlig ledelse og styring, innen et av de tre fordypningsområdene innovasjon, beredskap og krisehåndtering, eller økonomi, ledelse og styring av offentlig sektor
- har inngående kunnskap om vitenskapsteoretisk grunnspørsmål og vitenskapelige tradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og ledelses-studier
- har inngående kunnskap om hvordan forskningsprosesser bygges opp, samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder og håndtering av metodiske problemer
- har inngående kunnskap om ulike metodiske samfunnsvitenskapelige tilnærminger og analysemetoder
- kan anvende kunnskap om offentlig politikk, -organisasjon, - ledelse og -økonomi på kjente og nye problemstillinger i analyse av offentlig sektor
- kan analysere faglige problemer med utgangspunkt i utviklingstrekk og utfordringer som offentlig sektor preges av i dagens samfunn, hvordan dette bildet har endret seg over tid og hvordan det påvirkes av sosiale, økonomiske og politiske prosesser internt i organisasjoner og på tvers av sektorer og nivåer.
Kandidaten
- kan anvende eksisterende teorier, metoder, modeller og fortolkninger bla innen statsvitenskap, sosiologi, samfunnsøkonomi, organisasjonsvitenskap, og innovasjon, og tillempe disse til problemstillinger innen offentlig ledelse og styring
- Kan anvende teorier, konsepter og modeller fra valgt fordypning i innovasjon, beredskap og krisehåndtering eller organisasjon og ledelse i analyser av komplekse faglige problemstillinger
- kan kritisk granske vitenskapelig metode, samt formulere og utvikle og bidra til å besvare vitenskapelige problemstillinger
- kan identifisere, definere og avgrense en vitenskapelige problemstilling innen ett av studiets hovedområder (organisasjon og ledelse, innovasjon eller beredskap og krisehåndtering) velge metodisk tilnærming, samt hente inn og analysere data og informasjoner som belyser problemstillingen
- kan vurdere forskningsmetoder og forskningsresultater, samt deres muligheter og begrensninger i vitenskapelige studier
Kandidaten
- kan kritisk reflektere over etiske dilemmaer knyttet til ulike posisjoner og roller i forvaltning og næringsliv, inkludert egen rolle i en offentlig eller annen organisasjon kan reflektere over eget arbeid innen ledelse, styring og samhandling fra et etisk og kritisk perspektiv
- kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger
- kan analysere og håndtere ulike typer organisasjons- og ledelsesutfordringer i offentlig sektor
- kan studere virkninger av brede endringsprosesser, samt trender og innovasjonsprosesser innen forvaltningen i et bredt og kritisk samfunnsperspektiv
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen offentlig ledelse og styring med offentlige virksomheters interessenter
- kan bidra til å oppnå og dokumentere kvalitet i organisering og ledelse av egen organisasjon, samt kritisk vurdere, initiere og gjennomføre endrings-, utviklings-, og innovasjonsprosesser på egen arbeidsplass
Studiet tilbys som deltidsstudium og undervisningen er samlingsbasert, med samlinger på enten Rena eller Lillehammer. Studiested avhenger av studentens valgte fordypning. Unntaksvis kan det forekomme samkjøring av undervisning mellom studiestedene, eller at det gis videooverført undervisning til studiestedet. På første samling gis det en faglig introduksjon til studiet, og det legges opp til å skape relasjoner og samarbeidsstrukturer i studiet.
Hvert emne har organisert undervisning, anslagsvis 40-45 timer for emner av 10 studiepoeng og 50-55 timer for emner av 15 studiepoengs omfang.
Mellom samlingene har studentene et ansvar for å følge opp arbeidskravene i de enkelte emner. Deler av denne virksomheten vil være basert på studiestøtte via det internettbaserte e-læringsverktøyet Canvas som er høgskolens generelle verktøy for elektronisk studiestøtte.
Lærestoffet vil dels være teori- og dels forsknings- og problemorientert, der en blant annet i grupper drøfter aktuelle problemer i feltet. Spesielt vil styrings- og ledelsesutfordringer i ulike organisasjoner bli løftet opp og drøftet med spesielt fokus på valgt fordypning.
Studiet er lagt opp slik at alle studenter skal kunne trekke inn erfaringer fra egen arbeidshverdag og relatere disse til teorier og forskningsbasert kunnskap om offentlig ledelse og styring.
Studiet er lagt opp slik at studentene skal skrive mye, da vi anser at dette er en effektiv læringsform på dette nivået. I samtlige emner er det obligatoriske krav som må oppfylles for å kunne avlegge eksamen. På en del av emnene vil det på grunn av interaktive læringsformer kreves obligatorisk oppmøte. Krav om oppmøte spesifiseres i de enkelte emnebeskrivelsene.
Når man kommer til masteroppgaven, må problemstillinger og forskningsspørsmål godkjennes av faglærer/veileder. Det blir lagt vekt på å skape en rimelig progresjon for studentene gjennom studiet fram til gjennomføringen av masteroppgaven. Dette gjøres i form av obligatoriske workshoper, og den første workshopen gjennomføres allerede i andre semester i studiet.
Studiet retter seg mot personer som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskoleutdanning. For denne gruppa representerer studiet en mulighet til å videreutvikle sin realkompetanse og få formalisert sin kompetanse på et høyere nivå.
Opptakskrav
innen statsvitenskap, sosiologi, psykologi, økonomi, historie, internasjonale studier, samfunnssikkerhet, rettsvitenskap, offentlig administrasjon, eller organisasjons- og ledelsesfag.
Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.
Studiet kan kvalifisere for en rekke yrkesfunksjoner i forvaltingen og i organisasjoner og bedrifter som opererer i relasjon til offentlig forvaltning. Det gjelder for eksempel innen kommuneforvaltningen, regional statsforvaltning, NAV-systemet, Forsvaret, beredskapsetater, ytre og indre etat og statlige virksomheter. Med vekt på øvelse i kritisk og metodisk tenkning legger studiet et godt grunnlag også for dem som vil videreutdanne seg til en akademisk yrkeskarriere.
Fullført studium gir rett til tittelen Master i offentlig ledelse og styring. Valgte fordypning, Innovasjon, Organisasjon og ledelse, eller Beredskap og krisehåndtering, vil fremkomme av vitnemålet
Master i offentlig ledelse og styring kvalifiserer for opptak til doktorgradsutdanning (ph.d.). En utdanning på doktorgradsnivå gir blant annet mulighet for jobber innen FOU-relatert virksomhet og i høyere utdanning. I tillegg forventes en stadig større del av arbeidsmarkedet å etterspørre kandidater på dette nivået. Høgskolen i Innlandet har innovasjon som et av sine satsingsområder med en doktorgradsutdanning innen «Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat» (INTOP). MPA-studiet offentlig ledelse og styring 120 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak på dette doktorgradsprogrammet (forutsatt innfridde karakterkrav).
Det blir benyttet engelskspråklig litteratur og artikler i studiet. I alle emner kan det være innslag av utenlandske gjesteforelesere. Dette gjelder spesielt den internasjonale sommerskolen (se under), som i stor grad foregår på engelsk.
I samarbeid med regionale og nasjonale samfunnsaktører avholdes det jevnlig konferanser og seminarer over aktuelle, relevante temaer. Ledende forskere og andre med praktisk erfaring belyser samfunnsaktuelle tema med relevans for offentlig styring og ledelse. Konferansetemaene følges opp i undervisningssamlingene. Konferansene er åpne for alle studenter og øvrig interesserte.
Studenter som ønsker å ta deler av sin masterutdanning ved en utenlandsk institusjon, vil ha anledning til dette. Det kan legges til rette for at 30 studiepoeng (valgfrie emner/fordypningsemner) kan tas ved en utenlandsk institusjon innen et selvvalgt, relevant fordypningsområde. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre utvekslingsoppholdet på heltid. Utvekslingen anbefales gjennomført i 3. semester, men kan eventuelt også gjennomføres i 5. semester. Dette kan kombineres med Erasmus-programmene.
Alle studenter må ha gjennomført internasjonal sommerskole for å få godkjent mastergraden. Sommerskolen går over én uke, og gjennomføres etter avsluttet andre semester. Her er det obligatorisk deltakelse, og studentene må få godkjent en grupperapport om et selvvalgt tema fra sommerskolen. Sommerskolen er lagt opp med vekselsvise forelesninger og gruppearbeid, og har en komparativ innretning der ulike lands styringssystemer, velferdsorganisering, krisehåndtering og reformstrategier blir gjennomgått og analysert i et internasjonalt, sammenliknende perspektiv. Sommerskolen inngår som en vesentlig del av internasjonaliseringskravet i studiet og er en viktig forberedelse til arbeidet med masteroppgaven. Sommerskolen kan gjennomføres utenlands hvor utgifter knyttet til reise til/fra, kost/losji og oppholdsutgifter påløper. For de som ikke ønsker å reise utenlands tilbys det minst annethvert år et alternativ på ett av våre studiesteder på lik linje med øvrige undervisningssamlinger (jmf. Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler). For øvrig informasjon se emnebeskrivelse.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se høgskolens nettsider . Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Avdelingsbiblioteket holder kurs i litteratur- og andre typer informasjonssøk ved studiestart og underveis i studiet. Studentene får tilbud om opplæring i bruk av et referansehåndteringsverktøy, kildekritikk, kildebruk, akademisk skriving og henvisningsteknikk. Det tilbys også et «skrivekurs» som vektlegger utvikling og operasjonalisering av problemstilling, forskningsdesign og presentasjonsform.
Studiet har flere innfallsvinkler til forskningsbasert undervisning. Lærings- og student-sentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert:
- Pensumet i studiet er basert på en kombinasjon av teoretisk, konseptuelle og empiriske vitenskapelige artikler og annen forskningsbasert litteratur som brukes aktivt i forelesninger. De vitenskapelig ansattes egne forskningspublikasjoner inngår i pensum der det er relevant.
Undervisning der studentene aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold:
- Drøfting av ulike teoretiske perspektiver, metoder og forskningsresultater inngår i de ulike emnene og blir vektlagt i forelesning og i oppgaver.
Undervisning der studenten inngår i «undersøkende» læreprosesser:
- Studentaktiv undervisning gjennom interaktive læringsprosesser
- I arbeidet med masteroppgaven gjennomfører studentene et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning innenfor valgte fordypningsområde.
- I arbeidet med sommerskole-rapporten fordyper studentene seg i et selvvalgt tema.
Studiet har varierte vurderingsformer hvor studenten testes både individuelt og i gruppe, samt gjennom skoleeksamener og større oppgaver som strekker seg over tid. Masteroppgaven avsluttes med muntlig eksamen. Vurderingsformene er valgt ut ifra emnenes egenart og mål om samlet sett å sikre at overordnet læringsutbytte for studiet blir vurdert. De større oppgavene/essayene kan være både rene teoretiske drøftinger, men det vil også være arbeider der studentene skal arbeide med både teoretiske og empiriske spørsmål hentet fra de ulike emnenes fagfelt. For studenter med yrkespraksis vil det ofte være aktuelt å arbeide videre med problemstillinger fra eget felt. Det vises til emnebeskrivelsene for en oversikt over de ulike vurderingsformene. Dersom ikke annet er oppgitt, blir det benyttet graderte bokstavkarakterer, A-F, der E er laveste beståtte karakter.