Velferdsteknologi
Velferdsteknologi
- StudieformNett
- Studiepoeng30
- StudiestedHorten
- Start2025 Høst
Velferdsteknologi har vokst frem som ett av flere svar på de utfordringene Norge møter nå og i fremtiden innen helse, omsorg og velferd. Den teknologiske utviklingen har åpnet for nye muligheter for å løse noen av disse utfordringene ved hjelp av teknologi. Velferdsteknologi er et tverrfaglig felt der helse-, omsorg- og velferdstjenester møter teknologiverdenen, og omvendt.
Utfordringene som velferdsteknologi søker å løse, er de samme som ligger bak «Samhandlingsreformen», som ble påbegynt i 2012. Disse utfordringene og mulige løsninger er blant annet fremlagt i NOU 2011: 11 «Innovasjon i omsorg» og Meld. St. 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg».
Befolkningsprognoser viser at antallet eldre mennesker som vil trenge bistand, øker. Dette er beskrevet som en «eldrebølge», noe som gir utstrakt bekymring for bemanningskapasiteten i helse, omsorg og velferdstjenestene, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Allerede innen samhandlingsreformen ble iverksatt, var spesialisthelsetjenesten tungt belastet med pasienter som i virkeligheten trengte omsorgstjenester i stedet for behandlingstjenester.
Samfunnsutviklingen viser at kommende generasjoner av eldre borgere vil være friskere og ha en bedre økonomi enn tidligere generasjoner. De vil ønske å videreføre et aktivt og mestrende liv på egne premisser, selv om de får helse- og funksjonsutfordringer. Samtidig øker antallet eldre med demenssykdommer ettersom befolkningens gjennomsnittlige levealder øker.
Utviklingen av medisinsk kunnskap og teknologi har over en årrekke ført til at barn som ellers ikke ville ha overlevd fødsel og de første leveårene, i dag vokser opp til å bli voksne. Andelen personer med kroniske sykdommer øker, og flere får store funksjonsnedsettelser. Disse menneskene trenger tjenester gjennom hele livsløpet, samtidig som de ønsker selvstendighet og livskvalitet på lik linje med resten av befolkningen.
Disse endringene betyr at det må utvikles nye løsninger i form av nye måter å jobbe og samarbeide på, ny organisering av tjenestene og teknologi som kan bidra til selvstendighet og mestring for brukere. Muligheter skisseres i Meld. St. 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg». Her nevnes åtte prinsipper for fremtidens tjenester:
- Bygge på et helhetlig menneskesyn
- Være basert på medbestemmelse, respekt og verdighet
- Være tilpasset brukernes individuelle behov
- Vise respekt og omsorg for pårørende
- Bestå av kompetente ledere og ansatte
- Vektlegge helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak
- Være fleksibel, forutsigbar og tilby koordinerte og helhetlige tjenester
- Være lærende, innovative og nyskapende
Stortingsmeldingen nevner også ord som medborgerskap, mangfold, likestilling, næromsorg og innovasjon som viktige elementer i fremtidens tjenester. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Regjeringens digitaliseringsstrategi 2024-2030 og Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027, samt nasjonale og internasjonale retningslinjer for bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål, også gir veiledning for hvordan velferdsteknologi kan bidra til å møte fremtidige utfordringer.
Dette studiet er tverrfaglig og skal kunne gi et felles helhetlig faglig grunnlag for studenter fra både helse-, omsorgs- og velferdsyrkene, forvaltning og teknologiyrker i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse for samarbeid og samhandling.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) utledes fra NKR og beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for velferdsteknologi er:
Kandidaten
- har kunnskap om velferdsteknologisk terminologi innenfor både helse og teknologi
- har kunnskap om metoder for funksjonskartlegging for å kunne velge riktig velferdsteknologisk løsning i samråd med brukere og pårørende
- har kunnskap om prosesser og kommunikasjon i tverrfaglig samarbeid om velferdsteknologiske løsninger
- har kunnskap om hovedkategorier for velferdsteknologiske løsninger og anskaffelsesprosesser knyttet til disse
- har kunnskap om organisasjonsteori, organisasjonsutvikling og implementeringsteori
- har kunnskap om metoder for veiledning av brukere og pårørende
- har kunnskap om etikk og etiske vurderinger ved bruk av velferdsteknologiske løsninger
- har kunnskap om sikkerhetsrelaterte utfordringer ved bruk av velferdsteknologiske løsninger, herunder informasjonssikkerhet, elsikkerhet, personsikkerhet og personvern.
- har innsikt i relevante lover, forskrifter og standarder, som regulerer bruk av velferdsteknologiske løsninger
- har kunnskap om drift og vedlikehold av velferdsteknologiske løsninger
- har kjennskap til teknologi som anvendes i velferdsteknologiske løsninger
- kan oppdatere sin kunnskap om velferdsteknologi i tråd med prinsipper for kunnskapsbasert praksis
- har kunnskap om utviklingen av velferdsteknologi i helsetjenester og dens rolle i samfunnet nå og i fremtiden og forstår hvordan velferdsteknologi kan bidra til verdiskaping i samfunnet
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om etikk i vurdering av velferdsteknologiske løsninger
- kan ivareta sikkerheten, herunder informasjonssikkerhet, elsikkerhet, personsikkerhet og personvern, i velferdsteknologiske løsninger for brukere
- kan anvende velferdsteknologisk terminologi i kommunikasjon og samhandling med brukere, pårørende, samarbeidspartnere, leverandører, ledere og myndigheter
- kan anvende FDV dokumentasjon (forvaltning, drift og vedlikehold) knyttet til velferdsteknologiske løsninger
- kan anvende relevante informasjonskilder til å finne informasjon om velferdsteknologi og anvendelse/funksjon av denne
- kan kartlegge situasjonen rundt brukere med tanke på å mestre hverdagens utfordringer, identifisere behov for velferdsteknologiske løsninger og forslå tiltak
- kan sikre brukermedvirkning i kartlegging av behov og valg av velferdsteknologiske løsninger
Kandidaten
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper i arbeid med velferdsteknologi innen helse, forvaltning og teknologi
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at han / hun ivaretar brukerens autonomi, sikkerhet og personvern i samarbeid med andre involverte om velferdsteknologiske løsninger
- kan utføre arbeid knyttet til velferdsteknologiske løsninger i tråd med brukere og pårørendes behov og i tråd med gjeldende lover, forskrifter og standarder og etiske prinsipper
- kan delta i prosesser, hvor velferdsteknologi skal vurderes, anskaffes, besluttes kjøpt, implementeres, driftes, vedlikeholdes og evalueres, og sikre at brukernes behov og ønsker ivaretas
- kan utøve selvledelse i arbeidet med velferdsteknologi
- kan utøve arbeidet knyttet til velferdsteknologiske løsninger i tråd med organisasjonens overordnede systemer og metoder
- kan bygge relasjoner med kollegaer og andre yrkesgrupper i egen organisasjon og med eksterne samarbeidspartnere om gjennomføring av velferdsteknologiske løsninger
- kan delta i kreative og innovative prosesser for å utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for arbeid med velferdsteknologi
Studiet er nettbasert med fysiske samlinger på deltid over to semestre på ett år. Det vil være en fysisk samling over to dager i høstsemesteret og to dager i vårsemesteret. Undervisningen foregår på nettsamlinger i videokonferanse, som tillater direkte kontakt med lærer og medstudenter. Nettsamlingene foregår på ettermiddagen/tidlig kveld en fast dag i uken gjennom studieåret, mens de fysiske samlingsdagene vil være på dagtid. Undervisningen på nettsamlingene blir tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen.
Studiet i velferdsteknologi knytter sammen tre store fagområder: helse, omsorg og velferd; teknologi; og organisasjon. Kommunene etterspør en felles faglig plattform for deltakere i arbeidet med velferdsteknologi og en felles samarbeids- og samhandlingskompetanse. Erfaringer fra kommunene har vist at det er viktig at helsepersonell har noe kompetanse om teknologi og at teknologer har kompetanse om helse, omsorg og velferd. Begge faggruppene trenger kompetanse til å samhandle og samarbeide i prosesser på både brukernivå og systemnivå for å kunne realisere potensialet knyttet til velferdsteknologi.
Det første semesteret består derfor av fire emner som dekker behovet for en felles faglig plattform fra de tre fagområdene, slik de er definert i relevante NOU og gjennom både kommunenes, leverandørenes og myndighetenes erfaringer og synspunkter. Studiet starter med en introduksjon til fagfeltet for å ramme velferdsteknologi inn i en kontekst i forhold til både fortid, nåtid og fremtid. Ettersom praksisen studentene skal ut i vil være i rask utvikling fremover, både med hensyn til faglig kunnskap, teknologisk utvikling og organisering, skal studentene vite hvordan de kan sikre seg at de jobber kunnskapsbasert og kan holde seg oppdatert på utvikling og endringer innen velferdsteknologi.
Med kjennskap til definisjonen av begrepet og utviklingen av feltet som grunnlag, er det naturlig å gå videre i emne 2 med kompetanse om teknologien som inngår i begrepet velferdsteknologi og hvilke forutsetninger teknologien bringer med seg. Emne 3 konsentrerer seg om brukeren og hvilke forutsetninger brukeren har og trenger for å nyttiggjøre seg teknologien til mestring og økt livskvalitet. Emne 4 dreier seg om organisatoriske prosesser, både i egen organisasjon og i forhold til andre aktører. Studentene skal også utvikle ferdigheter i å benytte en felles faglig plattform ved hjelp av felles verktøy og prosesser. De skal ha kjennskap til hverandre som aktører innen velferdsteknologi og vite hvilke myndighetskrav de må forholde seg til.
Det andre semesteret inneholder valgfag og prosjekt i egen organisasjon. Valgfagene gir studentene mulighet til individuelt å fordype seg faglig. Hensikten med å tilby flere valgfag er at studentene kan spesialisere seg ut fra egen bakgrunn og interesse. Samtidig er valgfagene laget for å gi fordypning innenfor sentrale emner knyttet til velferdsteknologi. I dette studiet oppmuntres teknologer til å ta en fordypning innen helse, omsorg og velferd, og helse- og omsorgspersonale oppmuntres til å fordype seg i teknologien. Det tas forbehold om at et tilstrekkelig antall studenter melder seg på et valgfag for at det skal kunne gjennomføres. Studentene skal gjennomføre to valgfag.
Studiet avsluttes med et prosjekt i egen organisasjon. Her skal studentene bruke det de har lært i de foregående emnene som helhet i et avslutningsprosjekt knyttet til velferdsteknologi i deres egen eller annen relevant organisasjon.
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020) er fullført og bestått videregående opplæring innen utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag, elektro- og datateknologi eller bygg- og anleggsteknikk med fagbrev/svennebrev i ett av følgende:
Innen helse- og oppvekstfag:
- Aktivitør
- Ambulansearbeider
- Apotektekniker
- Barne- og ungdomsarbeider
- Helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider
- Helsesekretær
- Hudpleier
- Fotterapeut
- Ortopeditekniker
- Portør
- Tannhelsesekretær
Innen elektro- og datateknologi:
- Automatiker
- Dataelektroniker
- Elektriker
- Produksjonselektroniker
Innen bygg- og anleggsteknikk:
- Byggdrifter
Hvis du skal avlegge fagprøve etter søknadsfristen, kan du få plass på vilkår om at du består fagprøven. Det gjøres også opptak på grunnlag av realkompetansevurdering jf. pkt realkompetanse.
Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret, har relevant arbeidserfaring og realkompetanse tilsvarende Vg3- nivå for ett av yrkene nevnt under opptakskrav. Relevant arbeidserfaring kan være arbeid som ufaglært ift yrkene og fagbrevene nevnt over.
Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, dersom søkeren har bachelor innen helse, oppvekst, sosialfag eller tekniske fag.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev. Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9 tredje ledd.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Opptak til fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak, henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Fagskoleutdanningen innebærer at studenten er i en faglig og personlig utviklingsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, reflekterer over egen læring og tar aktivt del i læringsmiljøet.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene. Forelesning kan noen ganger bli gjennomført som omvendt undervisning. Det innebærer at essensen av forelesningen blir presentert i forkant av forelesningen i form av video, og forelesningen blir brukt til veiledning, diskusjon og problemløsning.
Veiledning
Veiledning gis på studiesituasjonen, på arbeid med arbeidskrav, og i forbindelse med avsluttende prosjekt. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.
Gruppearbeid
Gruppearbeid har til hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av kommunikasjons- og relasjonskompetansen.
Arbeidskrav
Arbeidskrav er obligatoriske studentarbeider, som må være godkjent for å kunne gjennomføre sluttvurdering i det enkelte emne. Mange av arbeidskravene i utdanningen inngår i mappevurdering som arbeids-, lærings- og vurderingsform. Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.
Refleksjon
Refleksjon er en vesentlig del av voksnes læreprosess. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet.
Samarbeid med yrkesfeltet
Fagskolen samarbeider med yrkesfeltet gjennom å benytte seg av spisskompetanse fra fagutøvere i praksisfeltet inn i undervisningen.
Prosjekt og problembasert læring
Prosjektet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studentene skal gjennom prosjektet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet.
- Arbeidskrav
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Det fremkommer i emnebeskrivelsene for hvert emne hvilken vurderingsform som brukes i emnet. Det gis en sluttvurdering i emne 1, emne 2, emne 3 og emne 4, samt i valgfagene og i sluttprosjekt, med gradert karakter fra A til F.
Vurdering for læring skal fremme læring og utvikling ved at studenten underveis i utdanningsløpet får informasjon om og blir bevisst hvordan han eller hun ligger an i forhold til forventet læringsutbytte, om egne styrker og utfordringer i læringsarbeidet og om hvordan han eller hun kan arbeide videre for å oppnå forventet læringsutbytte. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om kompetansen som en student har oppnådd ved avslutningen av et emne eller et studium. Graden av måloppnåelse synliggjøres ved at det fastsettes en karakter.
Vurdering av presentasjonsmapper
I emne 1 og emne 3, samt i valgfagene utarbeider og leverer studenten inn presentasjonsmappe med et gitt antall godkjente og bearbeidede arbeidskrav. Vurderingene av presentasjonsmappen legger grunnlaget for emnekarakteren. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. Det er interne sensorer som gjør vurdering av presentasjonsmappen.
Vurdering av skriftlig oppgave
I emne 2 og emne 4 utarbeider og leverer studenten inn en skriftlig oppgave i gruppe. Vurderingen av den skriftlige oppgaven legger grunnlaget for emnekarakteren. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. Det er interne sensorer som gjør vurdering av den skrifltige oppgaven.
Vurdering av prosjektoppgave med muntlig høring
For å kunne gå opp til sluttvurdering i det avsluttende prosjektemnet må studenten ha bestått emne 1-4 og to valgfag. Sluttvurderingen i emnet består av en skriftlig gruppeinnlevering etterfulgt av en individuell muntlig høring. Vurderingen av den skriftelige oppgaven og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før emnet må tas på nytt ved neste gjennomføring. I det avsluttede emnet er det en intern og en ekstern sensor som gjør vurderingen.
Emnekarakter gis i emne 1, emne 2, emne 3 , emne 4 og valgfagene når alle arbeidskrav er godkjent, og emnene er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Hvert arbeidskrav er knyttet til et utvalg av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Ved å fullføre alle arbeidskravene i et emne vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet. Det avsluttende prosjektemne har en sluttvurdering med innlevering av skriftlig oppgave i gruppe og individuell muntlig høring som legger grunnlaget for emnekarakter.
O-LUB og E-LUB angir det forventede læringsutbyttet for utdanningen, og det er dette som danner grunnlag for både underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering).
Vurderingskriterier for arbeidskrav, presentasjonsmapper og prosjektoppgave::
- Viser faglig kompetanse i forhold til aktuelle læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen
- Følger formelle krav til innhold i mappekravet/presentasjonsmappa
- Originalitet (ikke påfallende likhet med andre besvarelser eller publisert materiale)