Velferdsteknologi, nettbasert
Velferdsteknologi, nettbasert
- StudieformNett
- Studiepoeng30
- StudiestedHorten
- Start2024 Høst
Velferdsteknologi har vokst frem som ett av flere svar på utfordringene som Norge møter nå og i fremtiden i forhold til helse, omsorg og velferd. Samtidig har den teknologiske utviklingen ført til muligheter for å løse noen av utfordringene ved hjelp av teknologi.
Velferdsteknologi har blitt et tverrfaglig felt, hvor helse-, omsorg- og velferdstjenester møter teknologiverdenen, og omvendt.
Utfordringene det er snakk om er de samme som er bakteppe for «Samhandlingsreformen», som ble påbegynt i 2012. Utfordringene og mulige løsninger er fremlagt i NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011.
Befolkningsprognoser viser at gruppen av eldre mennesker som vil trenge bistand vokser. Det er beskrevet som en «eldrebølge», noe som gir utstrakt bekymring for bemanningskapasiteten i helse, omsorg og velferdstjenestene, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Allerede innen samhandlingsreformen ble iverksatt var spesialisthelsetjenesten tungt belastet med pasienter, som i virkeligheten trengte omsorgstjenester i stedet for behandlingstjenester.
Samfunnsutviklingen viser at kommende generasjoner av eldre borgere vil være friskere og ha en bedre økonomi enn generasjonene før hadde. De vil ønske å videreføre et aktivt og mestrende liv på egne premisser selv om de får helse- og funksjonsutfordringer. Samtidig øker antallet eldre med demenssykdommer ettersom befolkningens gjennomsnittlige levealder øker.
Utviklingen av medisinsk kunnskap og teknologi har over en årrekke ført til at barn, som ellers ikke ville ha overlevd fødsel og de første leveårene, i dag vokser opp til å bli voksne. Andelen personer med kroniske sykdommer øker, og flere får store funksjonsnedsettelser. Disse menneskene trenger tjenester gjennom hele livsløpet, samtidig som de ønsker seg selvstendighet og livskvalitet på lik linje med resten av befolkningen.
Disse endringene betyr at det må utvikles nye løsninger i form av nye måter å jobbe og samarbeide på, ny organisering av tjenestene og teknologi som kan bidra til selvstendighet og mestring for
brukere. Muligheter skisseres i Meld.St.29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg». Her nevnes åtte prinsipper for fremtidens tjenester:
- Bygge på et helhetlig menneskesyn
- Være basert på medbestemmelse, respekt og verdighet
- Være tilpasset brukernes individuelle behov
- Vise respekt og omsorg for pårørende
- Bestå av kompetente ledere og ansatte
- Vektlegge helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak
- Være fleksibel, forutsigbar og tilby koordinerte og helhetlige tjenester
- Være lærende, innovative og nyskapende
Stortingsmeldingen nevner også ord som medborgerskap, mangfold, likestilling, næromsorg og innovasjon som viktige elementer i fremtidens tjenester.
Sluttkompetansen for utdanningen beskrives i overordnede læringsutbyttebeskrivelser, i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Dette studiet er tverrfaglig og skal kunne gi et felles helhetlig faglig grunnlag for studenter fra både helse-, omsorgs- og velferdsyrkene, forvaltning og teknologiyrker i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse for samarbeid og samhandling.
Læringsutbytte for de enkelte emnene er konkretisert og beskrevet under hvert enkelt emne i form av emnelæringsutbytte beskrivelser (emnelub)
|
· Har kunnskap om velferdsteknologisk terminologi innenfor både helse og teknologi · Har kunnskap om metoder for funksjonskartlegging for å kunne velge riktig velferdsteknologisk løsning i samråd med brukere og pårørende · Har kunnskap om prosesser og kommunikasjon i tverrfaglig samarbeid om velferdsteknologiske løsninger · Har kunnskap om hovedkategorier for velferdsteknologiske løsninger og anskaffelsesprosesser knyttet til disse · Har kunnskap om organisasjonsteori, organisasjonsutvikling ogimplementeringsteori · Har kunnskap om metoder for veiledning av brukere og pårørende |
|
· Har kunnskap om etikk og etiske vurderinger ved bruk av velferdsteknologiske løsninger · Har kunnskap om sikkerhetsrelaterte utfordringer ved bruk av velferdsteknologiske løsninger, herunder informasjonssikkerhet, elsikkerhet, personsikkerhet og personvern. · Har innsikt i relevante lover, forskrifter og standarder, som regulerer bruk av velferdsteknologiske løsninger |
|
· Har kunnskap om drift og vedlikehold av velferdsteknologiske løsninger · Har kjennskap til teknologi som anvendes i velferdsteknologiske løsninger |
|
· Kan oppdatere sin kunnskap om velferdsteknologi i tråd med prinsipper for kunnskapsbasert praksis |
|
· Har kunnskap om utviklingen av velferdsteknologi i helsetjenester og dens rolle i samfunnet nå og i fremtiden og forstår hvordan velferdsteknologi kan bidra til verdiskaping i samfunnet |
|
· Kan anvende kunnskap om etikk i vurdering av velferdsteknologiske løsninger · Kan ivareta sikkerheten, herunder informasjonssikkerhet, elsikkerhet, personsikkerhet og personvern, i velferdsteknologiske løsninger for brukere |
|
· Kan anvende velferdsteknologisk terminologi i kommunikasjon og samhandling med brukere, pårørende, samarbeidspartnere, leverandører, ledere og myndigheter · Kan anvende FDV dokumentasjon (forvaltning, drift og vedlikehold) knyttet til velferdsteknologiske Løsninger |
|
· Kan anvende relevante informasjonskilder til å finne informasjon om velferdsteknologi og anvendelse / funksjon av denne |
|
· Kan kartlegge situasjonen rundt brukere med tanke på å mestre hverdagens utfordringer, identifisere behov for velferdsteknologiske løsninger og forslå tiltak · Kan sikre brukermedvirkning i kartlegging av behov og valg av velferdsteknologiske løsninger |
|
· Har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper i arbeid med velferdsteknologi innen helse, forvaltning og teknologi |
|
· Har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at han / hun ivaretar brukerens autonomi, sikkerhet og personvern i samarbeidmed andre involverte om velferdsteknologiske løsninger |
|
· Kan utføre arbeid knyttet til velferdsteknologiske løsninger i tråd med brukere og pårørendes behov og i tråd med gjeldende lover, forskrifter og standarder og etiske prinsipper · Kan delta i prosesser, hvor velferdsteknologi skal vurderes, anskaffes, besluttes kjøpt, implementeres, driftes, vedlikeholdes og evalueres, og sikre at brukernes behov og ønsker ivaretas · Kan utøve selvledelse i arbeidet med velferdsteknologi |
|
· Kan utøve arbeidet knyttet til velferdsteknologiske løsninger i tråd med organisasjonens overordnede systemer og metoder |
|
· Kan bygge relasjoner med kollegaer og andre yrkesgrupper i egen organisasjon og medeksterne samarbeidspartnere om gjennomføring av velferdsteknologiske løsninger |
|
· Kan delta i kreative og innovative prosesser for å utvikle arbeidsmetoder, produkter og/ellertjenester av relevans for arbeid med velferdsteknologi |
Studiet i velferdsteknologi knytter sammen tre store fagområder – helse, omsorg og velferd, teknologi og organisasjon. Kommunene etterspør en felles faglig plattform for deltakere i arbeidet med velferdsteknologi og en felles samarbeids- og samhandlingskompetanse. Erfaring fra kommunene har vist at det er viktig at helsepersonell har noe kompetanse om teknologi, og at teknologene har kompetanse om noen områder i helse, omsorg og velferd. Begge faggruppene trenger å ha kompetanse til å samhandle og samarbeide i prosesser på både brukernivå og systemnivå, for at kommunene skal kunne realisere potensialet knyttet til velferdsteknologi.
Det første semesteret består derfor av fire emner som dekker behovet for en felles faglig plattform fra de tre fagområdene, slik de er definert i relevante NOU og gjennom både kommunenes, leverandørenes og myndighetenes erfaringer og synspunkter. Studiet starter med en introduksjon til fagfeltet for å ramme velferdsteknologi inn i en kontekst, i forhold til både fortid, nåtid og fremtid. Ettersom praksisen studentene skal ut i vil være i rask utvikling fremover, både med hensyn til faglig kunnskap, teknologisk utvikling og organiseringsmåter, skal studentene vite hvordan de kan sikre seg at de jobber kunnskapsbasert og kan holde seg oppdatert på utvikling og endring på velferdsteknologi.
Med kjennskap til definisjonen av begrepet og utviklingen av feltet som grunnlag, er det naturlig å gå videre i emne 2 med kompetanse om teknologien som inngår i begrepet velferdsteknologi, og hvilkeforutsetninger teknologien bringer med seg. Emne 3 konsentrerer seg om brukeren og hvilke forutsetninger brukeren har og trenger for å nyttiggjøre seg teknologien til mestring og økt livskvalitet. Emne 4 dreier seg om organisatoriske prosesser, både i egen organisasjon og i forhold til andre aktører. Studentene skal også utvikle ferdigheter i å benytte en felles faglig plattform ved hjelp av felles verktøy og prosesser. De skal ha kjennskap til hverandre som aktører innen velferdsteknologi, og vite hvilke myndighetskrav de må forholde seg til.
Det andre semesteret inneholder valgfag og prosjekt i egen organisasjon. Valgfagene som er lagt til emne 5 gir studentene mulighet til individuelt å fordype seg faglig. Hensikten med å tilby flere valgfag er at studentene kan spesialisere seg ut fra egen bakgrunn og interesse. Samtidig er valgfagene laget for å gi fordypning innenfor sentrale emner knyttet til velferdsteknologi. I dette
studiet oppmuntres teknologer til å ta en fordypning innen helse, omsorg og velferd, og helse- og omsorgspersonale oppmuntres til å fordype seg i teknologien. Det tas forbehold om at et tilstrekkelig antall studenter melder seg på et valgfag for at det skal kunne gjennomføres.
Det er et samarbeid med andre linjer om gjennomføringen av valgfagene. På den måten kan det tilbys flere valgfag. Valgfagene tilbys også til eksterne deltakere (som lærere og andre som er interessert).
Emne 6 er et prosjektfag. Her skal studentene bruke det de har lært i de foregående emnene som helhet i et avslutningsprosjekt, som er knyttet til velferdsteknologi i deres egen eller annen relevantorganisasjon.
Det generelle grunnlaget for opptak til fagskole er fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev. For utdanning innen de ulike fagretningene kreves fagbrev/svennebrev fra korresponderende utdanningsprogram i videregående opplæring eller tilsvarende.
For velferdsteknologi kan søkere med fagbrev/svennebrev som helsefagarbeider eller tilsvarende (hjelpepleier eller omsorgsarbeider), barne- og ungdomsarbeider, IKT og service, byggdriftere, automatisering, elektronikk, og elektrikere opptas. Studiet kan også søkes av ingeniører med samme fagkrets som beskrevet over, og helseprofesjoner som sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter.
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Siste dato for slik prøve er 1. oktober om studieplassen skal beholdes. Om prøven ikke bestås, mister søker studieplassen.
Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Søker må ha relevant yrkespraksis eller skolegang. Relevant yrkespraksis er hjelpearbeider eller assistent ift yrkene og fagbrevene nevnt over. Vurderingen baseres på gjeldende utdanningsprogram i videregående opplæring for utdanningen, og det kreves realkompetanse tilsvarende Vg3-nivå for yrkene nevnt under opptakskrav.
Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser, hvor temaer formidles i ca. 2- timers forelesninger. Undervisningen er preget av teoretisk underbygning og praktisk anvendelse av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av studiet kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis.
Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov. Deretter hentes de inn i plenum igjen av læreren, som løfter frem diskusjonspunkter, undringer og refleksjoner fra studentene.
Det gjøres opptak av hver forelesning i videokonferansen, som legges ut på læringsplattformen. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele studiet, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker. Opptakene kan benyttes som læringsstoff i læringsnotater og faglige oppgaver.
Etter ca. hver forelesning skal studentene levere inn et skriftlig læringsnotat, hvor de skal synliggjøre sitt faglige utbytte av forelesningen, og reflektere over sammenhengen mellom det faglige stoffet og deres egen faglige praksis. I tillegg skal de reflektere over sitt læringsutbytte i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Notatet skal ha et omfang på mellom 400 og 800 ord. Det benyttes en ferdig mal på læringsplattformen til å skrive notatet i. Å skrive læringsnotat gir ferdigheter i å uttrykke seg skriftlig på en kortfattet og forståelig måte. Samtidig er en personlig refleksjon over sitt faglige utbytte og sin læringsprosess av stor betydning for den enkeltes kompetanseutvikling. Studentene skal utvikle en faglig stemme i løpet av studiet.
En av hensiktene med å skrive et læringsnotat er å speile det faglige slik at læreren og studentene sikrer at de når det faglige utbyttet som er beskrevet i studieplanen om emnet. I tillegg trener studentene seg på å formulere en faglig redegjørelse og å underbygge denne. Det andre er at studentene trener seg på å beskrive og vurdere sin personlige læringsprosess. Det skal benyttes kildehenvisninger og referanseoversikt etter APA-standarden.
Studentene skal skrive en faglig oppgave for hvert ca. 5. studiepoeng, hvor de kan samarbeide med hverandre og benytte læringsmidler. Oppgavene tar utgangspunkt i emnelæringsutbyttebeskrivelsene og gir studentene trening i å benytte teorien og forslag til praktisk anvendelse inn mot de aktuelle temaene. Oppgavene er laget for å utvikle faglig dybdekunnskap.
Studentene skal skrive minst ett selvstendig innlegg og kommentere minst tre innlegg fra medstudenter knyttet til hvert emne på læringsplattformen. Hensikten er å trene studenter i å inngå i et sosiokulturelt læringsfellesskap ved å dele faglige synspunkter og refleksjoner. Hvert blogginnlegg skal inneholde minimum 50 ord.
Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på læringsnotatene og faglige innleveringsoppgaver, og har anledning til å forbedre både notatene og innleveringene ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten
Veiledning fra medstudentene foregår i form av gruppearbeid i læringsgruppene mellom nettsamlingene. Det legges vekt på å lære studentene å gi konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for medstudenten.
Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer.
Læreren henter informasjon fra læringsnotatene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning.
Veiledningen i studiet er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:
- Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper
- Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
- Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
- Blogginnlegg/ innlegg diskusjonsforum fra faglærer
- Læringsrapporter og oppfølging fra e-læringskoordinator
- Prosjektveiledning
- Arbeidskrav
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Veiledning
VURDERINGSPRINSIPPER
Vurdering for læring skal fremme læring og utvikling ved at studenten underveis i utdanningsløpet får informasjon om og blir bevisst hvordan han eller hun ligger an i forhold til forventet læringsutbytte, om egne styrker og utfordringer i læringsarbeidet og om hvordan han eller hun kan arbeide videre for å oppnå forventet læringsutbytte. Dette kalles også formativ vurdering.
Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om kompetansen som en student har oppnådd ved avslutningen av et emne eller et studium. Graden av måloppnåelse synliggjøres ved at det fastsettes en karakter. Dette kalles også summativ vurdering. Summativ vurdering anvendes ved fastsettelse av karakter ved eksamener.
Ved summativ vurdering benyttes karaktersystemet ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter, se tabell i avsnitt 8.7. Det kreves karakteren E eller bedre for å bestå.
O-LUB og E-LUB angir det forventede læringsutbyttet for utdanningen, og det er dette som danner grunnlag for både underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering).
Faglig betryggende og upartisk vurdering beskrives i Fagskolelovens §21 (2018). Studentenes kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse skal prøves og vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte, og vurderingen skal sikre det faglige nivået ved den aktuelle utdanningen. Upartisk vurdering sikres ved at eksamenskarakter alltid fastsettes av en intern og en ekstern sensor.
MAPPEVURDERING
Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappa. Mappevurdering som vurderings-, arbeids- og læringsform fremmer formativ vurdering og har vurdering for læring som prinsipp, samtidig som studentene får tydelige tilbakemeldinger underveis på hvor de står faglig sett, og på hvordan de kan jobbevidere.
Den summative vurderingen - vurdering av læring i form av karakter - blir ivaretatt av at studentene avslutningsvis innleverer en presentasjonsmappe med alle de obligatoriske læringsnotatene og faglige innleveringene i hvert emne, som de har bearbeidet og forbedret på bakgrunn av veiledning og tidligere tilbakemelding. Disse blir vurdert av faglærer og sensor med karakter.
LÆRINGSNOTATER
Det skal leveres obligatoriske læringsnotater i løpet av nettstudiet. Det skal leveres ca. 1 læringsnotat pr. Nettsamling. Antallet vil variere noe på grunn av inndelingen i forelesninger. Studentene forventes å delta i forelesningene og å benytte opptakene fra forelesningene som grunnlag for å besvare læringsnotatene.
Læringsnotatene inneholder en faglig redegjørelse og en refleksjon over egen læringsprosess og læringsutbytte. Studentene får en individuell og skriftlig tilbakemelding fra læreren på hvert notat.
Læringsnotatene og tilbakemeldingene fra læreren ligger tilgjengelig for alle studentene på læringsplattformen. På denne måten er læringsnotatene og tilbakemeldingene læringsstoff for studentene. Vurderingen av læringsnotatene i form av veiledning og tilbakemelding er en vurdering for læring og som læring.
FAGLIGE OPPGAVER
Studentene skal levere obligatoriske faglige oppgaver for ca. hvert 5. studiepoeng gjennom studiet. For denne fordypning på 30 studiepoeng vil kravet være ca. 6 innleveringer. Studentene kan benytte hjelpemidler og samarbeide.
Innleveringene utfordrer læringsutbyttet som helhet i emnene som inngår. I disse innleveringene inkluderes ikke refleksjoner over egen læringsprosess eller læringsutbytte. Her etterspørres faglig dybdelæring. Vurderingen er både av læring og for læring.
FASTSETTELSE AV EMNEKARAKTER
Presentasjonsmappen for hvert emne med de obligatoriske og godkjente læringsnotatene og innleveringsoppgavene, danner grunnlaget for fastsettelse av emnekarakter, med faglærer og sensor for hvert emne. For emnet «Prosjekt i egen organisasjon» innleveres en prosjektrapport, som vurderes med karakter A-F.
VURDERING AV PROSJEKT I EGEN ORGANISASJON
Prosjektet utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter, og det benyttes karaktersystemet ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Karakteren fastsettes av intern og ekstern sensor.