MMHCD Master i psykisk helsearbeid
Master i psykisk helsearbeid
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Mastergradsstudiet (120 studiepoeng) er organisert i 9 emner av ulikt omfang. Emnene er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse.
Masterstudiet i psykisk helsearbeid er en deltidsutdanning på 120 studiepoeng som strekker seg over 8 semestre. Utdanningen er samlingsbasert og samlingene vil foregå ved Høgskolen i Innlandet, studiested Elverum. Det er lagt opp til egenstudier mellom samlingene.
Masterstudie er organisert i 9 emner av ulikt omfang. Emnene er beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse. Det inngår 6 ukers praksis som foregår i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten høsten, 3.semester. Hvis det er særlig grunn for det kan også andre praksisplasser benyttes. Det gis mulighet til praksis i utlandet for studener som har tidligere praksiserfaring fra psykisk helse og rusarbeid.
Fullført og bestått videreutdanning i rehabilitering, samhandling og ledelse, samt videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse gir grunnlag for godkjenning av 60 studiepoeng i master i psykisk helsearbeid.
Masterstudiet er på 120 studiepoeng jfr. § 3 i Forskrift om krav til mastergrad, Lov om universiteter og høyskoler av 2005. De to første årene i studiet tilsvarer Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid etter Lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1 og fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14.mars 2022. Studiet ble etablert ved Høgskolen i Innlandet (tidligere Høgskolen i Hedmark) i 2005 og gir en teoretisk og klinisk fordypningskompetanse i fagfeltet psykisk helsearbeid. Hensikten med studiet er å utvikle kompetente utøvere som kan møte de økende og komplekse krav som stilles når de skal møte og samarbeide med mennesker, nettverk og familier fra ulike posisjoner. Studiet har en klinisk og praktisk tilnærming hvor helse, lidelse, sykdom, funksjonshindringer, rusmiddelbruk, avhengighet og bedring er sentrale tema. Studiet bidrar til å utdanne fagpersoner med både høy tverrfaglig og spesialisert kompetanse som er nødvendig for å bedre samarbeidet mellom aktuelle faggrupper og mer effektiv utnytting av eksisterende ressurser.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført Master i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte:
Kandidaten
- har avansert kunnskap om hvordan psykiske problemer og lidelser kan oppstå ut fra ulike perspektiver og innenfor konteksten av det samfunn og kultur mennesket er en del av
- har inngående kunnskap om begreper, teorier, modeller og metoder i utøvelse av psykisk helsearbeid og rusarbeid
- har inngående kunnskap om kommunikasjon, samhandling og relasjons- og omsorgsorientert psykisk helsearbeid og rusarbeid
- har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske aspekter og forskningsmetodiske tilnærminger med relevans for psykisk helsearbeid og rusarbeid
- har inngående kunnskap om handlings- og brukerorientert forskning og evaluering
- kan anvende og videreutvikle kunnskap innenfor eksisterende og nye fagområder i utøvelse av psykisk helsearbeid og rusarbeid
- kan formidle fagområdets kjernekunnskap muntlig og skriftlig, og kan delta i fagkritiske og sosialpolitiske diskusjoner
- kan anvende relevante metoder i forskning og utviklingsarbeid med særling vekt på praksisnær kunnskapsdannelse
Kandidaten
- kan analysere kritisk relevante faglige og etiske problemstillinger innen psykisk helsearbeid
- kan bidra til innovasjon og gjennomføre selvstendige fag- og utviklingsarbeid med brukerinvolvering i psykisk helsearbeid
- kan analysere og kritisk drøfte behov og prioriteringer innen kunnskapsutvikling, sosialpolitikk og fagutvikling
- kan gi undervisning og veiledning innen psykisk helsearbeid
- kan være brukernes talsperson for å ivareta deres rettigheter
- kan formidle egen forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig presis måte
Studiets erfaringsbaserte karakter ivaretas ved at teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og klinisk kompetanse vektlegges. Arbeidsformene i studiet ivaretar mangfold, personlig uttrykksform og faglige forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samhandlingskompetanse innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. Læringsmodellen er interaktiv, og det brukes forelesninger, gruppearbeid, seminarer, prosjektorganisering, individuell- og gruppeveiledning, ferdighetstrening og praksisstudier, og det vektlegges dialog i læringsformene. I og med at studiet fokuserer på psykisk helsearbeid og rusarbeid er det viktig å styrke den erfarings- og praksisnære undervisnings- og forskningsprofil. Studiet tar utgangspunkt i handlingsorienterte, aksjonsrettede forskningsstrategier i nært samarbeid med praksisfeltet og ha som mål å produsere praksisrelevant kunnskap.
Studiet tilrettelegges både ved tilstedeværelse på utdanningsinstitusjon og bruk av fleksible, nettbaserte metoder (bl.a. bruk av læringsplattform som informasjons- og læringsverktøy) og videokonferanser.
Praksisemnet består av teoretisk undervisning, ferdighetstrening og 6 uker klinisk praksis med spesielt vekt på kommunikasjon og relasjonenes betydning. Studenten utfordres i konkrete praktiske situasjoner gjennom ferdighetsøvelser og praksis for å utvikle handlingskunnskap.
Praksis tilpasses kandidatens tidligere erfaring og kunnskapsnivå og tilbys som tre ulike varianter;
- Praksis i kommuner eller spesialisthelsetjeneste (for studenter uten tidligere erfaring fra psykisk helsearbeid)
- Praksis på eget arbeidssted (for studenter som kan dokumentere minst to års praksis med psykisk helsearbeid). Praksisen vil ta form som et utviklingsprosjekt.
- Praksis ved en institusjon utenfor Norge (for studenter som har tidligere praksiserfaring fra psykisk helse og rusarbeid)
Det er utarbeidet egne retningslinjer for praksis.
Dette studiet tilbys på deltid med samlinger, og er rettet mot yrkesutøvere innen velferdsyrkene som har bachelor/cand.mag. grad i ulike helse- og sosialfaglige utdanninger. Studiet retter seg spesielt mot ansatte innen de fagfeltene som direkte eller indirekte arbeider med mennesker med psykisk helse- og rusproblemer, eks: skole, barnevern, NAV, behandlingsinstitusjoner, politi og fengselsetaten mv.
Opptakskrav
som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut.
Søkere med bachelorgrad innen andre helse- og sosialfag, pedagogiske fag eller 3-årig politiutdanning, samt 1 års relevant arbeidspraksis etter endt grunnutdanning er også kvalifisert til opptak. Det gis ikke tilleggspoeng for praksis i slike tilfeller.
Fullført studium gir rett til tittelen Master i psykisk helsearbeid (Master of Mental Health Care) og kan gi grunnlag for opptak til PhD-studier. Kandidater med mastergrad i psykisk helsearbeid er kvalifisert for kliniske stillinger på avansert nivå på spesialist- og kommunehelsetjenestenivå, undervisnings- og fagutviklingsstillinger innen området psykisk helsearbeid (evt. kombinasjonsstillinger i høgskole/klinisk praksis).
Fullført to første studieår (60 studiepoeng) tilsvarer videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.
I studiet vektlegges det at studentene utvikler kompetanse i å handle og kommunisere i interkulturelle situasjoner med holdninger som fremmer dialog og respekt. Noe av pensum vil være internasjonalt, og det vil være muligheter for å gjennomføre praksis i utlandet.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. Trening i kildehenvisning og referanseteknikk gis gjennom hele studiet.
Studiet bygger på kunnskapsbasert praksis og relevant forskning innen fagfeltet. Studentene vil gjennomføre fagutviklingsoppgaver i løpet av utdanningen, få trening i å søke etter forskningslitteratur og å lese forskningsartikler. Studiet har en praksisnær forankring som medfører at studentene utvikler kunnskaper og ferdigheter innen handlings-, brukerorientert- og evalueringsforskning for å øke kvaliteten i psykisk helsearbeid. I masterstudiet legges det vekt på en sterk sammenheng mellom utdanning og forskning. Studiet har en forankring i handlings- og brukerorientert forskning, for og i praksis både lokalt i Norge og internasjonale prosjekter i mellom- og lavinntektsland. Studiet vektlegger kunnskapsbasert praksis som gjennomgående fundament gjennom utdanningen. Høgskolen i Innlandet har flere forskergrupper som på ulike måter fokuserer på tematikk innen fagfeltet psykisk helsearbeid. Det er muligheter for at studentene kan knytte masteroppgaven sin opp imot aktuelle prosjekter i de ulike forskergruppene.
Ulike vurderingsformer vil bli brukt for å gjenspeile emnenes krav og læringsutbytter. Disse inkluderer individuelle- og gruppepresentasjoner, samt skriftlige hjemmeeksamen - både individuelt og i gruppe. Studenten vil i noen emner ha muligheten til å velge temaer og spørsmål relatert til deres akademiske og faglige interesser. Studiekrav og vurderingsform presenteres under det enkelte emne.