M2TOH Master i tilpasset opplæring

Master i tilpasset opplæring

    • Studiepoeng
      120
    • Heltid/deltid
      Heltid
    • Startsemester
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Hamar
Introduksjon

Fullført studium gir tittelen Master i tilpasset opplæring. Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng, og er samlings- og nettbasert. I tillegg til obligatoriske samlinger på studiested Hamar, skal studentene delta i obligatoriske aktiviteter på nett. Studiet kan tas på heltid over to år, eller på deltid over fire år. Deltidsstudenter følger den samme undervisningen som heltidsstudenter, men tar færre emner per semester.

Studiets oppbygging og innhold

Studiet har fire obligatoriske emner, hvert på 15 studiepoeng, og et valgbart emne på 15 studiepoeng plassert i tredje semester. Den endelige bekreftelsen på hvilke valgemner som tilbys hvert semester blir gitt semesteret før. Arbeidet med masteroppgaven utgjør 45 studiepoeng.

Ved behov tilpasses litteratur og innleveringer til engelskspråklige studenter. 

Under særlige vilkår kan emner fra andre masterstudier innpasses i studiet. 

Studiemodeller
Master i tilpasset opplæring
Bakgrunn for studiet

Et gjennomgående perspektiv i master i tilpasset opplæring er at tilpasningen i barnehage og skole skal skje på grunnlag av en anerkjennelse av den iboende verdien som den enkelte har med seg til fellesskapet og av verdien av mangfoldet i fellesskapet. Retten til tilpasset opplæring innebærer at opplæringen må være tilgjengelig for alle, at den skal være inkluderende, og at alle skal få gode muligheter for lek, læring, og danning. Inkluderende opplæring krever også at barn og unge med behov for spesiell tilrettelegging skal oppleve å tilhøre et inkluderende fellesskap hvor de kan delta, medvirke og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger. Samtidig opprettholdes retten til spesialundervisning i § 5.1 i Opplæringsloven: «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning». § 31 i Barnehageloven omtaler tilsvarende rett for barn i barnehage. Målet med tilpasset opplæring er likevel å redusere behovet for spesialundervisning gjennom bedre tilpasning. Dette fordrer et kritisk perspektiv på marginalisering og ekskludering i den pedagogiske virksomheten i barnehage og skole.

I alle sentrale utdanningspolitiske dokumenter siden Stortinget i 1975 slo sammen grunnskoleloven og spesialskoleloven til én lov for alle barn, er tilpasset opplæring nedfelt som et overordnet prinsipp. I Opplæringsloven kom det etter revisjonen i 1998 inn en bestemmelse der det heter at alle elever i grunnskolen, videregående opplæring og elever i lærebedrifter har rett til at opplæringen tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven» (§ 1-3). Kunnskapsløftet (LK 20) slår fast at «skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring». I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) er det tydeliggjort at barnehage skal «bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek». Ansvaret gjelder også barn og elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder, og barn og elever med ulik kulturell, språklig og religiøs bakgrunn.

Det flerkulturelle, flerspråklige og flerreligiøse mangfoldet blant barn og elever i barnehage og skole aktualiserer behovet for en tilpasset opplæring innenfor rammene av det allmennpedagogiske tilbudet i disse institusjonene. Deres behov kan imidlertid ikke løses på individuell basis. I tillegg til mer tradisjonelle spesialpedagogiske tilnærminger til tilpasset opplæring er derfor kunnskap om behovene til barn og unge med ulik sosiokulturell bakgrunn hentet innenfor fagtradisjonen flerkulturell pedagogikk. Samtidig må tilpasset opplæring analyseres på et systemnivå, hvor studentene kritisk analyserer læringsbarrierer som bidrar til ekskludering og marginalisering i barnehage og skole.

I studiet blir det lagt til grunn at individbaserte og sosiokulturelle tilnærminger til tilpasset opplæring og inkludering er komplementære, og at begge tilnærmingene fordrer et systemperspektiv. På denne måten søker studiet å fange opp at ulike grupper kan ha kollektive behov, og at hensyn til for eksempel kulturell, språklig, religiøs og sosioøkonomisk bakgrunn kan være viktig for å møte barn og elevers lærevansker og forebygge ekskludering og marginalisering. Ulike forutsetninger på individ-, gruppe- og systemnivå kan imidlertid samspille, noe som aktualiserer en kritisk og interseksjonell tilnærming i det pedagogiske tilbudet.

For at lærere og ledere på alle utdanningsnivåer skal kunne bidra til en tilpasset opplæring og inkludering i praksis og teori, er det behov for forskningsbasert kunnskap. Dette fordrer både teori- og fagutvikling på fagfeltet. Den kompetansen som kreves for å realisere inkludering og tilpasning har også et ferdighets- og et holdningsaspekt utviklet gjennom praksiserfaringer og systematisk refleksjon over disse, der ikke minst også de etiske aspektene inngår.

Det er også viktig at den praksisrelaterte og profesjonsorienterte kompetansen styrkes i barnehage og skole. Siden studiet har en nær kontakt med praksisfeltet gjennom studentenes feltarbeid, er det mulig å kombinere utfordringen om å utvikle en praksisbasert kunnskap og en kompetanse som samtidig er forskningsbasert, slik lærerutdanningsreformen av 2016 legger vekt på. Dette momentet forutsetter aktiv medvirkning fra studentene i ulike faser og på ulike nivåer av studiet. Dette gjelder både innenfor rammen av regelmessige nettseminarer, i relasjon til skriftlige oppgaver og arbeidskrav og gjennom aktiv deltakelse i studiet generelt. Det er viktig at studentene gjennom hele studiet bidrar i diskusjonene med sin praksis- og profesjonsforankrede erfaring, og aktivt prøver å artikulere disse.

Graden bygger på § 3 i KDs forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om og innsikt i ulike pedagogiske perspektiver på tilpasset opplæring i et inkluderende og flerkulturelt miljø i barnehage og skole
  • har allsidige kunnskaper om etablerte og alternative tiltak og strategier for tilrettelegging av opplæring i pedagogiske institusjoner for ulike aldersgrupper
  • har inngående kunnskap i vitenskapsteori og vitenskapelig forskningsmetode
  • har evne til å analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjon og egenart og dets plass i samfunnet
Ferdigheter

Kandidaten

  • har evne til å arbeide selvstendig med didaktiske og pedagogiske temaer
  • kan analysere og vurdere ulike strategier og tiltak
  • kan planlegge, tilrettelegge og gjennomføre tilpasset opplæring i et flerkulturelt, inkluderende miljø i skole eller barnehage
  • har evne til å utvikle og iverksette nye måter å løse pedagogiske utfordringer på
  • kan gjennomføre et selvstendig, empirisk og teoriforankret forskningsarbeid
  • har evne til kritisk refleksjon omkring etiske problemstillinger knyttet til inkludering og tilpasset opplæring og forskning i skole og barnehage
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan verdsette at skolen / barnehagen har en både juridisk og etisk forpliktelse til å skape mest mulig likeverdige lærings- og utviklingsbetingelser for alle barn / elever, uavhengig av deres sosiokulturelle bakgrunn
  • kan på en systematisk måte identifisere og analysere læringsbarrierer
  • kan selvstendig planlegge, gjennomføre og vurdere hensiktsmessige strategier for tilpasset opplæring
  • kan kommunisere og samarbeide med kolleger, ledelse, foresatte og andre om elever/barn med ulike forutsetninger og ulik kulturell bakgrunn
  • kan nytte vitenskapsteoretisk velbegrunnede og etisk forsvarlige metoder
Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er samlings- og nettbasert. Det er normalt fire obligatoriske samlinger på campus per semester. Mellom samlingene er det obligatoriske oppgaver på nett. Undervisningen er organisert som en kombinasjon av forelesninger, nettbaserte arbeidsmåter og feltstudier. I tillegg kommer studentenes eget arbeid med pensumlitteraturen, individuelt og i grupper, og obligatoriske arbeidskrav. Nettbaserte studiestøttesystem benyttes i undervisningen.

Målgruppe

Studiets primære målgruppe er lærere på alle nivåer i utdanningssystemet og studenter som ønsker å spisse, fordype og utvide sin pedagogiske kompetanse ved å sette et spesielt fokus på to overordnede prinsipper i det norske skoleverket; Tilpasset opplæring og inkludering i et kulturelt og evnemessig sammensatt miljø. Studiet vil også kunne brukes som basis for andre yrkesfunksjoner i skole og barnehage enn opplæring og undervisning.

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning med en fordypning på minst 80 studiepoeng

i pedagogikk eller spesialpedagogikk. En fullført minimum 3-årig lærerutdanning gir også grunnlag for opptak. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) kan inngå som 60 av de 80 studiepoengene i pedagogikk.

Rangering
Søkere rangeres etter Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Masterstudiet i tilpasset opplæring er primært rettet mot å viderekvalifisere ansatte i skole og barnehage. Det er spesielt egnet når det gjelder å utdanne nøkkelpersonell med ansvar for å lede og koordinere arbeidet med å utvikle en mer tilpasset og inkluderende praksis i pedagogiske institusjoner. Studiet vil imidlertid også kunne brukes som grunnlag for direkte pedagogisk arbeid med barn/elever, som basis for andre yrkesfunksjoner i skole og barnehage, som f.eks. lederfunksjoner, arbeid i PP-tjenesten og som grunnlag for doktorgradsutdanning. Det kan også nyttes som kvalifisering for ledelses-, utrednings- og rådgivningsoppgaver på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og i organisasjonslivet.

Internasjonalisering

Ettersom det sosiokulturelle perspektivet er gjennomgående i studiet, er det internasjonale perspektivet kontinuerlig til stede gjennom ordinær undervisning, kasusarbeid og pensumlitteratur, ikke sjelden også gjennom utenlandske forelesere. Litteraturen i studiet er normalt på norsk, andre skandinaviske språk og engelsk. For studenter som ikke har norsk som morsmål, kan imidlertid litteratur også på andre språk bli tilrettelagt.

Muligheten for internasjonalisering er ellers først og fremst knyttet til valgemnet som er plassert i tredje semester. Høgskolen har en rekke utvekslings- og samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter og høgskoler som kan utnyttes til dette formålet. Studenter som velger denne muligheten, må i samråd med intern veileder og ut fra vertsinstitusjonens tilbud sette sammen en fagportefølje som i omfang, dybde og relevans samsvarer best mulig med målene for de emnene som erstattes. Feltarbeid og annen datainnsamling i forbindelse med mastergradsoppgaven kan imidlertid også gjøres i utlandet uavhengig av studieopphold ved en institusjon. For studenter som oppholder seg ved en utenlandsk institusjon vil det fra høgskolens side bli gitt noe studiestøtte ved hjelp av nettbaserte læringsformer. 

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen er forskningsbasert både gjennom at litteraturen og forelesningene er basert på forskning, og ved at studentene tilbys å delta i forsknings- eller utviklingsprosjekter. Dette skjer først og fremst i forbindelse med masteroppgavearbeidet.

Vurderingsformer

Hvert emne avsluttes med et individuelt eksamensarbeid. Alle emner inneholder også nærmere spesifiserte obligatoriske arbeidskrav som skal være oppfylt og godkjent av faglærer før studenten kan avlegge eksamen i det aktuelle emnet.

Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen finnes i presentasjonen av hver enkelt emne, og mer detaljerte anvisninger gis for hvert studentkull. Godkjenning av et emne forutsetter minimum 75 % oppmøte til undervisningen per emne. Alle obligatoriske emner må være bestått før en student kan levere sin masteroppgave til bedømmelse.

Forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005 stiller krav til selvstendig arbeid.  Nærmere bestemt gjelder dette arbeid med og som forberedelse til selve masteroppgaven.

Fakultet
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk