B1IDT Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen

Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen

    • Studiepoeng
      180
    • Heltid/deltid
      Heltid
    • Startsemester
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Elverum
Introduksjon

Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen er et heltidsstudium på 180 studiepoeng med normert studietid på tre år.

Studiets oppbygging og innhold

Første studieår er tilpasset nivåene Trener 1 og Trener 2 i Trenerløypa som er kjennetegnet ved:

  • Innlærings- og deltakerfokus
  • Deltager- og utviklingsfokus

Andre studieår er tilpasset nivået Trener 2 og Trener 3 i Trenerløypa som er kjennetegnet ved:

  • Deltager- og utviklingsfokus
  • Utviklings- og prestasjonsfokus

Tredje studieår er tilpasset nivåene Trener 3 og Trener 4 i Trenerløypa som er kjennetegnet ved:

  • Utviklings- og prestasjonsfokus
  • Prestasjons- og toppidrettsfokus
Bakgrunn for studiet

Høgskolen i Innlandet tilbyr i samarbeid med den organiserte idretten en Bachelor i idrett med spesialisering i trenerrollen. Det innebærer et spennende møte mellom akademia og praksisfeltet som vil utstyre fremtidens trenere med både forskningsbasert kunnskap og beste praksis-kunnskap. Studentene fordyper seg i en valgt idrett blant idretter som er organisert i Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), og får kompetanse til å arbeide som trener med bredde og topp. Den organiserte idretten har behov for kvalifiserte trenere som kan skape grunnlag for livslange bevegelsesaktive liv, samtidig som det er et ønske om stadig fornyelse og utvikling av grensesprengende prestasjoner i toppidretten. For å utvikle utøvere på et toppidrettsnivå kreves langsiktige perspektiver, der treneren legger til rette gode treningsarenaer for utvikling av utøvernes forutsetninger for idrett på stadig høyere nivå. Kvalitativt god breddeidrett kan bidra med idrettsglede for alle, samtidig som det er et godt utgangspunkt for toppidrett.

Bachelor i idrett – spesialisering i trenerrollen er tilrettelagt for alle fire nivåer i Trenerløypa. Trenerløypa, som er utarbeidet av Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), ble vedtatt av idrettsstyret 20.01.2011 og utgjør rammeverket for trenerutdanning for samtlige særforbund i Norge. Studiet tilbys i samarbeid med flere særforbund. Dette samarbeidet bidrar til god kvalitet på den idrettsspesifikke undervisningen og på trenerpraksis, og fører til at studenter i utvalgte idretter sertifiseres innen trenerløypa.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om organisering og ledelse, samt utfordringer og muligheter trenere og utøvere står ovenfor i lys av idrettshistoriske, - sosiologiske og -filosofiske perspektiver
  • har kunnskap om grunnleggende treningsprinsipper, og kroppens oppbygging, utvikling og funksjon
  • kjenner idrettens regelverk og har kunnskap om bestemmelser, sportslig plan og grunnleggende idrettshistorie i valgt fordypningsidrett
  • har kunnskap om sin fordypningsidretts egenart og beste praksis
  • har kunnskap om læringsteorier, og barn og unges sosiale, kognitive, emosjonelle og psykologiske utvikling
  • har kunnskap om sosiale og psykologiske faktorer som påvirker trenere og utøveres deltagelse, læring og prestasjonsutvikling i idretten
  • har bred kunnskap om grunnleggende forutsetninger for utøvelse av trenerrollen
  • har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske temaer og kjenner til forskning- og utviklingsarbeid relatert til utøvelse av trenerrollen
  • kan oppdatere sin kunnskap innen idrettsfeltet gjennom å innhente, forstå og kritisk vurdere relevant litteratur  
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan organisere og lede lag, grupper og individer på en slik måte at de handler i tråd med idrettens verdigrunnlag, retningslinjer og mål
  • kan legge til rette for en langsiktig og helhetlig utvikling av selvstendige utøvere i barne-, ungdoms- og toppidretten
  • kan legge til rette for at utøvere kan ha livslange bevegelsesaktive liv og sette de i stand til å håndtere overganger i idretten
  • har vilje og evne til å skape velfungerende team, lede prosesser, kommunisere og samarbeide med utøvere, trenere, støtteapparat, klubb, foreldre og andre interessenter  
  • kan integrere fagkunnskap, idrettsspesifikk kunnskap og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å optimalisere utvikling og prestasjon i sin fordypningsidrett
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har en analytisk og kritisk tilnærming til egen trenervirksomhet og kan anvende dette sammen med relevant fagkunnskap for å utvikle seg kontinuerlig som trener og person
  • har vilje og evne til omsorg, tar ansvar som rollemodell og kan skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse
  • har forståelse for sin rolle og påvirkningskraft som trener overfor utøvere, klubb og foreldre
  • kan planlegge, gjennomføre, analysere, justere og evaluere trening som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i samsvar med idrettens etiske krav og retningslinjer, faglig kunnskap og forsknings- og utviklingsarbeid
Arbeids- og undervisningsformer

Tverrfaglighet og studentaktive læringsformer er viktige prinsipp for undervisningen. Trenerpraksis har stor plass i studiet og det gjør at studentene må beherske et mangfold opplæringsformer. Det vil bli lagt vekt på problembaserte arbeidsformer, der studentene selv kan erfare og aktivt medvirke til at teoretisk fagstoff integreres i den praktiske delen. Slik skal kunnskap omsettes til forpliktende handlingskompetanse. I de fleste emner vil undervisning og læring skje gjennom en kombinasjon av problembasert læring, gruppearbeid, individuelt arbeid, forelesninger (lærerstyrt eller studentstyrt), trenerpraksis, arrangementspraksis, debatter, presentasjoner, oppgaveskriving, seminarer, ekskursjoner, bruk av læringsplattform (Fronter) og praktisk arbeid knyttet til idrett og trenerrollen.

Praksis

Praksis 1. studieår består av 45 timer trenerpraksis og er tilknyttet emnet Pedagogikk og trenerpraksis

Praksis 2. studieår består av 90 timer trenerpraksis og er tilknyttet emnet Fordypningsidrett med trenerpraksis 1

Praksis 3. studieår består av 90 timer trenerpraksis og 20 timer arrangementspraksis, og er tilknyttet emnet Fordypningsidrett med trenerpraksis 2

Praksis er relatert til selvvalgt fordypningsidrett. Innen enkelte fordypningsidretter må studenten påberegne utgifter i forbindelse med transport til praksisstedet. Høgskolen har ansvar for å finne praksisplass. 

Erklæringer
  • Taushetserklæring
  • Tuberkulintattest
Målgruppe

Studiet retter seg mot personer som har spesifikk interesse for idrett og som i fremtiden ønsker å jobbe med læring og prestasjonsutvikling hos enkeltindivider og/eller grupper i idretten.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse - Forskrift om opptak til høgere utdanning kapittel 2

Med fullført årsstudium idrett eller tilsvarende kan kandidaten søke direkte inn i 2. studieår. Studenter som har gjennomført trenerkurs får ikke innpasset emner og må fullføre studiet i sin helhet.

Rangering
Søkere rangeres etter Forskrift om opptak til høgare utdanning kapittel 7
Krav om politiattest
PBOA – Annet studie der studenten kan komme i kontakt med mindreårige i klinisk undervisning eller praksisstudier
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Fullført 3-årig studium gir rett til tittelen Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen og kvalifiserer for oppgaver som bl.a:

  • Trener på alle nivåer i idretten
  • Administrative stillinger i offentlig sektor
  • Aktivitetsleder
  • Idrettskonsulent
  • Med påfølgende praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer studiet for arbeid som kroppsøvings- og idrettslærer

Fullført og bestått studium kan gi grunnlag for opptak til masterstudier ved Høgskolen i Innlandet, og masterstudier i idrettsvitenskap ved andre høgskoler og universiteter i inn- og utland.

Internasjonalisering

Anvendelse av internasjonale faglige databaser og internasjonal litteratur benyttes i dette studiet. Det styrker studentens evne til å utvide sine faglige perspektiver.

Høgskolen i Innlandet søker å tilrettelegge for studieopphold i utlandet. Studieopphold av varighet på ett eller to semester gjennomføres i løpet av 2. studieår. Kortere utvekslinger kan være aktuelt, men må inngå som en del av den faglige virksomheten. Alle utenlandsopphold må godkjennes på forhånd.

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.En deloppgave i informasjonskompetanse vil være en del av et obligatorisk arbeidskrav første semester. I påfølgende semestre vil studentene få videre opplæring innen informasjons- og kildekompetanse.

Forskningsbasert undervisning

I undervisning møter studentene den nyeste forskningen innen idrettsvitenskap. I de ulike emnene vil studentene opparbeide seg en forståelse for hvordan kunnskap fremstilles, få erfaring med å gjennomføre eksperimenter, forske på egen praksis og gjennomføre prosjekter etter vitenskapelige metoder.    

Vurderingsformer

Det blir benyttet ulike vurderingsformer i studiet, avhengig av det enkelte fagområdets egenart. De vurderingsformer som velges, sammen med arbeidsoppgaver utført underveis i studiet, er viktige virkemidler for å realisere samspillet mellom de ulike emnene i studiet. Vurderingsformene legges opp slik at studentene møter varierte vurderingsformer som er tilpasset mål og arbeidsformer i studiet.

Fakultet
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Institutt
Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap