MATBU Master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier
Master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Masterutdanningen er et samlingsbasert studium som kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Hvert emne er avsluttende, og de kan tas i uavhengig rekkefølge bortsett fra masteroppgaven, hvor det forutsettes at alle foregående emner er fullført og bestått.
Emnet vitenskapelig tenkning, argumentasjon og akademisk skriving er obligatorisk emne for tverrfaglig studieretning, og valgfritt emne for sosialfaglig studieretning. Emnet tilbys for å styrke studenters evne til mestre sjangeren akademisk skriving, og er å anse som et supplement til emnet vitenskapsteori og forskningsmetode. Det vurderes som særlig relevant for studenter på tverrfaglig studieretning.
Studiet leder fram til mastergrad i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier. Studiet har to studieretninger; sosialfaglig og tverrfaglig.
Den sosialfaglige studieretningen omfatter 120 studiepoeng. Studiet er bygget opp med 3 obligatoriske emner, et valgemne, et fordypningsemne og masteroppgave. Studentene velger fordypningsemne (15 stp.) første studieår og skriver en masteroppgave innenfor den fordypningen de har valgt. Masteren er normert til to år på fulltid og gir 120 studiepoeng, men kan også tas som et deltidsstudium over fire år. Heltidsstudenter tar to emner pr semester, mens deltidsstudenter tar ett. v
Den tverrfaglige studieretningen omfatter 120 studiepoeng, og bygger på fullført og bestått tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid (60 studiepoeng). Dette innebærer at studentene med en slik studiebakgrunn tar masteren som en 60 studiepoengs påbygning av sin videreutdanning. De avsluttende 60 studiepoengene tas som et deltidsstudium over 2 år.
Studentene på denne studieretningen tar emnet vitenskapelig tenkning, argumentasjon og akademisk skriving (15 studiepoeng høst) og vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng vår) i løpet av første studieår. I andre studieår skriver studentene masteroppgave (30 studiepoeng).
Undervisningen på begge studieretninger er organisert med samlinger på høgskolen, vanligvis med 3-4 samlinger på 2-3 dager for 15 studiepoengs emner.
Master i tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier retter seg mot å videreutvikle studentenes profesjonelle kompetanse og deltakelse i tverrfaglig forebyggende og behandlende arbeid med barn, unge og familier. Praksis er en vesentlig premissleverandør for utdanning, forskning og utviklingsarbeid i den forstand at problemstillingene i studiet og i forsknings- og utviklingsarbeidet skal ha en klar praksisforankring og relevans. Fokus rettes mot barn og unges relasjoner og samhandling med hverandre og i familien. Videre er formålet med utdanningen å utdanne kandidater som har inngående kompetanse om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for barn, unge og familiers velferd og hverdagsliv. Disse fokusområdene vil bli tematisert i lys av dagens komplekse sosiale virkelighet preget av blant annet migrasjon og pluralitet. Studiet bidrar til utvikling av helse- og sosialfaglig praksiser, basert på en vitenskapelig reflektert forståelse av faglig arbeid med barn, unge og familier i vanskelige og sårbare situasjoner. Kandidatene skal videre være i stand til å vurdere sammenhenger mellom samfunnsmandat, politiske diskurser, forskning og relevant rettspraksis. Kandidatene skal også kunne igangsette og lede fagutviklingsprosjekt og utvikle relevante problemstillinger, samt kunne designe og gjennomføre forskning. Studiet inkluderer tverrfaglige perspektiver i både analyse og behandling av målgruppenes komplekse problemer og behov.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten har
- Avansert kunnskap om relevante teoretiske perspektiver i arbeid med utsatte barn, unge og familier
- Inngående kunnskap om metodiske framgangsmåter for empirisk utforskning av ulike institusjonelle og organisatoriske betingelser for barn og unges sosialisering, utvikling og deltakelse
- Evne til å anvende ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og helse – og sosialpolitiske intervensjoner
- Evne til å vurdere vitenskapens muligheter og begrensinger med en bevissthet om etiske aspekter ved forsking og fagutvikling
- Inngående kunnskap om utsatte barn, unge og familiers komplekse behov for tverrfaglig bistand.
Kandidaten kan
- Analysere kunnskapsgrunnlaget i det profesjonelle arbeidet som utøves i praksisfeltet barn, unge og familier
- Formulere kunnskapsstatus innen et definert område og gjøre bruk av ulike data og litteraturkilder for analyse
- Anvende relevante metoder i forskings- og utviklingsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
- Gjennomføre et systematisk forskningsarbeid som belyser barn, unge og familiers situasjon og gi en klar muntlig og skriftlig akademisk framstilling av dette arbeidet
- Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og debatter innen fagfeltet tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier.
Kandidaten kan
- Kommunisere et selvstendig arbeid og faglige problemstillinger til spesialister og allmenheten
- Anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på ulike områder knyttet til tverrfaglig arbeid med barn, unge og familier og gjennomføre ulike typer prosjekter.
- Analysere problemstillinger knyttet til helse – og sosialfaglig yrkes- og forskningsetikk
- Bidra til nytenkning og utviklingsprosjekter knyttet til utsatte barn og unge og deres familier.
Læringsmålene for studiet innebærer at det legges vekt på at studentene skal ha inngående teoretisk kunnskap, kunne anvende kunnskapen og forholde seg kritisk og reflektert til fagfeltet. Det legges derfor opp til et variert pedagogisk program innen de enkelte emner. Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminar/gruppearbeid, skriftlige og muntlige presentasjoner og litteraturstudier.
Studiet har to studieretninger. Studieretning i sosialfag retter seg mot studenter som har bachelor i barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie og med spesiell interesse for og/eller erfaring fra arbeid med utsatte barn og familier. Den tverrfaglige studieretning er for studenter som har fullført 2-årig tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Studenter med annen type fagbakgrunn kan søke, men da kreves det tilleggsutdanning utover bachelorgraden.
Opptakskrav
Sosialfaglig studieretning: Opptakskrav er bachelorutdanning i barnevern, vernepleie, og sosialt arbeid. Annen utdanning med relevant tilleggsutdanning eller arbeidserfaring innen helse- og sosialfag vurderes individuelt. Dette gjelder for eksempel sykepleie, fysioterapi, ergoterapi, allmennlærer, barnehagelærer, pedagogikk, psykologi eller relevante samfunnsfaglige utdanninger.
Tverrfaglig studieretning: Gjennomført og bestått tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.
Gjennomsnittskarakter av opptaksgrunnlaget må være C eller bedre.
Studiet skal utdanne kompetente og reflekterte profesjonsutøvere som kan jobbe på ulike områder og på ulike nivåer i samfunnet. Det skal gi kunnskaper og ferdigheter til personer i ulike fagstillinger knyttet til tverrfaglig arbeid med barn, unge og unge-voksne, på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Det er også aktuelt for studenter som vil drive utviklingsarbeid knyttet til barn og unges velferd og helse. Studiet gir grunnlag for opptak til videre studier på ph.d.-nivå.
Masterstudiet skal bidra til å øke studentenes forståelse for internasjonale forhold som berører tverrfaglig arbeid med barn og unge og familier. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer så vel som mulige løsninger av disse. Forståelser av barns beste analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees barn og familier utsatthet i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene kan identifiseres både i pensum og i undervisningsemner.
Studentene kan erstatte det obligatoriske emnet «Perspektiver på barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner» med valgemnet «Adversed Childhood Experiences» 15 studiepoeng som inngår i «Safe & Sound» (et internasjonalt semester med utveksling til Vietnam).
Studenter, som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referansekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på en korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Undervisningen vil være forskningsbasert. Ansattes forskning vil knyttes til undervisningen, samtidig som undervisningen ellers vil ta utgangspunkt i relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur på området. Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil studentene få erfaring med forskningsbaserte aktiviteter som f.eks. å skrive kunnskapsstatus innenfor et selvvalgt tema, datainnsamling og systematiske analyser av data. Det vil også være mulighet for å noen studenter i å delta i pågående forskningsprosjekter som ansatte fagpersoner jobber med.
Studiet vil omfatte forskjellige vurderingsformer i form av arbeidskrav og eksamen på hvert emne og en masteroppgave på 30 eller 45 studiepoeng. Vurderingsformene varierer noe mellom emnene ut fra de enkelte emnenes mål for læringsutbytte. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.