MASPE Master i spesialpedagogikk
Master i spesialpedagogikk
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidHeltid, Deltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Masterstudiet i spesialpedagogikk er spesielt rettet inn mot forholdene til utsatte barn og unge med behov for bistand og støtte, og skal forberede deg for arbeidsoppgaver der det er behov for bred spesialpedagogisk innsikt på et høyt nivå. Du vil få økt forståelse for og innsikt i forhold som virker inn ved inkluderende, marginaliserende og ekskluderende prosesser i oppvekst- og utdanningssystemet - og tiltak i denne forbindelse.
Det tilbys tre fordypningsretninger for masterstudiet, hver på 30 sp:
- Spesialpedagogisk rådgivning og endringsarbeid
- Språk i spesialpedagogisk teori og praksis
- Spesialpedagogikk og tilrettelegging for et inkluderende barnehagemiljø
Spesialpedagogisk rådgivning og endringsarbeid: Denne retningen passer særlig for deg som ønsker å arbeide med rådgivning, veiledning og endringsarbeid innenfor m.a. barnehage, skole, voksenopplæring, PP-tjeneste, kompetansesentre og andre opplærings-/opptreningstiltak.
Språk i spesialpedagogisk teori og praksis: Denne retningen passer særlig for deg som ønsker å arbeide med språkproblematikk , i form av ulike perspektiver på språk og makt i spesialpedagogisk teori og praksis, som et sentralt element innen forebyggende og grunnleggende opplæring av barn i i barnehage, skole og andre opplærings-/opptreningstiltak.
Spesialpedagogikk og tilrettelegging for et inkluderende barnehagemiljø: Denne retningen passer særlig for barnehagelærer som ønsker å arbeide med tverrfaglig samarbeid og veiledning i arbeid med spesialpedagogisk tilrettelegging for et inkluderende barnehagemiljø, gjennom lek og andre aktiviteter innenfor fellesskapets rammer.
I tillegg til fordypningsemnene er det 3 obligatoriske emner, hvert på 15 studiepoeng, og et valgbart emne på 15 studiepoeng plassert i tredje semester. Masteroppgaven utgjør 45 studiepoeng om valgemnet i spesialpedagogisk fagpraksis ikke utføres, og 30 studiepoeng om fagpraksis utføres.
Fullført studium gir tittelen Master i spesialpedagogikk. Mastergradsstudiet i spesialpedagogikk har et omfang på 120 poeng og tilbys med to fordypninger. Studiet har et styrt forløp der emnene bygger på hverandre og vanligvis må gjennomføres i den rekkefølge de framkommer i studieplanen. Studiet kan tas på heltid over to år, eller på deltid over fire år. Deltidsstudenter følger den samme undervisningen som heltidsstudenter, men tar færre emner per semester.
En mastergrad i spesialpedagogikk gir kompetanse som rettes inn mot forholdene til utsatte barn og unge med behov for bistand og støtte. Det er et tilbud til de som ønsker økt forståelse for og innsikt i forhold som virker inn ved inkludering, marginalisering og ekskluderende prosesser i oppvekst- og utdanningssystemet. Som spesialpedagog handler det om å være en tilrettelegger og forkjemper for barn, unge og voksnes muligheter for å delta og utvikle seg, uavhengig av funksjonsnedsettelser.
Mastergradsstudiet i spesialpedagogikk gir kompetanse for allmenn pedagogisk virksomhet på et høyt nivå, sammen med fordypning i spesialpedagogikk. Det skal bygge på ulike utdanninger og kombinasjoner på bachelornivå, gi mulighet for innpassing av tidligere utdanninger i spesialpedagogikk og kvalifisere for opptak i forskerutdanning.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kandidaten
- Har kunnskap om teoretiske og praktiske problemstillinger i spesialpedagogikk generelt og innen studiets områder for fordypning
- Har kunnskap om demokrati, medborgerskap og inkluderende anerkjennelse, i lokal så vel som i global sammenheng
- Har kunnskap om, og kompetanse for arbeid med avvik, individuelle og kulturelle forskjeller innenfor undervisning, veiledning og ledelse
- Har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
- Har kunnskap om relasjonsforholdet mellom teorier om knyttet til avvik og funksjonshemminger og deres implikasjoner på den spesialpedagogiske praksisen.
Kandidaten
- Har evnen til å presentere og drøfte spesialpedagogisk teori både individuelt og sammen med medstudenter i undervisningssammenheng
- Har evnen til å anvende teoretiske perspektiv som grunnlag for analyser for den spesialpedagogiske praksishverdagen
- Kan vurdere og diskutere vitenskapsteoretisk forankring av eget forskningsprosjekt
- Kan utøve etisk refleksjon og identifisere etiske problemstillinger i denne delen av praksisfeltet og behandle disse fra ulike perspektiver
Kandidaten
- Kan å tilegne seg en teoribasis for forståelse av spesialpedagogikkens grunnlagsproblemer opp mot spesialpedagogisk praksis
- Kan formidle og reflektere over egne erfaringer inn mot spesialpedagogikkens praksis og bidra til endring
- Kan anvende sine kunnskaper til selvstendige og kritiske analyser
- Kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning
- Kan kritisk vurdere egne og andres resonnementer ut fra vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver
- Kan ta ansvar for egen læring og resultatet av eget arbeid
Studiet er samlingsbasert. Spesifikt antall samlinger vil være opplyst om i spesifikke emneplaner. Undervisningen er organisert som en kombinasjon av forelesninger, seminar, arbeidskrav og individuelt arbeid. Studiet vektlegger variert arbeidsformer med fokus på samarbeid og med stor grad av egenaktivitet. Alle må ta ansvar for eget studiearbeid, felles arbeidsoppgaver og læringsmiljø. Som grunnlag for alt læringsarbeid og undervisning ligger studentens selvstudier.
Pensum er definert i hvert emne og utgjør kjernestoff for problematisering, drøfting og kunnskapsutvikling – både individuelt og i det faglige fellesskapet. Utover norsk, kan undervisning og pensum bli gitt på skandinaviske språk, samt engelsk.
Studentene skal dokumentere sine kvalifikasjoner gjennom diskusjoner, tekster og annet materiale produsert for dette formålet. Evalueringen skal i størst mulig grad vurdere de av kandidatenes kvalifikasjoner som vil komme til anvendelse i de pedagogiske virksomheter mennesker med masterstudier går inn i: Utredninger, konsultasjoner, presentasjon, veiledning, planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, teoretisk analyse såvel som empirisk datainnsamling. Studentene må ta sikte på å bygge opp egen dokumentasjon på en slik måte at slike kvalifikasjoner tilegnes gradvis gjennom studiet. Studentenes arbeid vil bli vurdert underveis i studiet av studiets lærere og veiledere. Det er en forutsetning at disse godkjenner arbeidet etter hvert problemområde.
Det kreves i tillegg frammøte på minst 75% for å gå opp til eksamen. Dette er begrunnet i forelesninger og seminaraktiviteter på samlingene som vil være direkte knyttet til arbeidskravene.
Studiet passer for deg som allerede har en Bachelor i pedagogikk eller spesialpedagogikk, lærerutdanning, eller førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning. Studiet er også for deg som har utdanning som barnevernspedagog, sosionom, sykepleier eller vernepleier, med nødvendig tilleggsutdanning i pedagogikk.
I dette masterstudiet legges det vekt på at du skal tilegne deg selvstendig og vitenskapelig reflektert forståelse av teoretiske og praktiske emner i faget. Studiet gir i tillegg innsikt i vitenskapelig tenkning og metode slik at du også kan kvalifisere for en videre forskerutdanning.
Opptakskrav
innen pedagogikk.
Fullført minimum 3-årig lærerutdanning gir også grunnlag for opptak.
Bachelor i barnevern, sosialt arbeid, vernepleie eller psykologi sammen med minst 30 sp. pedagogikk eller spesialpedagogikk i tillegg gir også grunnlag for opptak
Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.
Studiet vil gi deg kompetanse for et yrkesliv som vektlegger inkluderende utdanning for mennesker med nedsatt funksjonsevne og forståelse for hvordan sosiale strukturer kan konstruere inkluderende miljøer og marginaliserte grupper. Med en master i spesialpedagogikk kan du jobbe i ulike stillinger i for eksempel pedagogisk og psykologisk rådgivningstjeneste (PPT), hjelpeapparat for barn og unge, barnehager, skoler, omsorgsboliger og flyktningmottak. Andre aktuelle arbeidsarenaer kan være offentlig forvaltning, kriminalomsorgen, helse- og sosialsektoren, inkludering på arbeidsplassen, kultursektoren, velferdsforvaltning og jobbe som frivillig i ulike frivillige organisasjoner.
Med en mastergrad i spesialpedagogikk har du ikke formell undervisningskompetanse i det norske utdanningssystemet.
Studiet skal også kvalifisere for videre forskerutdanning.
Studiet vektlegger å se faget i internasjonalt perspektiv. Dette vises ved at:
- innhold og undervisning omfatter internasjonal forsking og engelskspråklig litteratur
- samarbeidspartnere i fagmiljøets internasjonale nettverk bidrar med undervisning
- det vil bli lagt til rette for at studenter kan tilbys opphold ved utenlandske institusjoner ved valgemner og under arbeidet med mastergradsoppgaven. Slike opphold vil ha ulik varighet. Aktuelle institusjoner avtales med emneansvarlig/veileder.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor høgskolebiblioteket undervisning i fagspesifikke avanserte søk, kildekritikk, referanseteknikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Undervisningen har som mål å legge til rette for å utvikle innsikt i vitenskapelig arbeid. Emnene legges opp slik at studentene gjennomgående oppfordres og øves til kritisk refleksjon og metodevurderinger gjennom formidling av oppdatert og sentral spesialpedagogisk forskning både nasjonalt og internasjonalt. I undervisningen møter studentene lærere som er aktive forskere, og i problembaserte arbeidsmåter vil vitenskapelige tenkemåter utfordres og anvendes i drøfting og dialog. Dette sikrer at studentene deltar og er medskapende til den mest oppdaterte undervisningen innen feltet. Studieprogrammet avrundes med studentens eget forskningsbaserte arbeid: masteroppgaven.
Hvert emne avsluttes med et individuelt eksamensarbeid. Alle emner inneholder også nærmere spesifiserte obligatoriske arbeidskrav som skal være oppfylt og godkjent av faglærer før studenten kan avlegge eksamen i det aktuelle emnet.
Eksamen vurderes med gradert bokstavkarakter fraå A-F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen finnes i presentasjonen av hvert enkelt emne, og mer detaljerte anvisninger gis for hvert studentkull.
Godkjenning av et emne forutsetter minimum 75% oppmøte til undervisning per emne. Alle obligatoriske emner må være bestått før en student kan levere sin masteroppgave til bedømmelse.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med eksamensarbeid som utføres enten individuelt, som organisert mappe eller skoleeksamen. Alle emner inneholder også nærmere spesifiserte obligatoriske arbeidskrav som skal være oppfylt og godkjent av faglærer før studenten kan avlegge eksamen i det aktuelle emnet. Det vil også tilbys frivillige arbeidsoppgaver med relevans for eksamen, med tilbud om veiledning i flere emner.
Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen finnes i presentasjonen av hver enkelt emne, og mer detaljerte anvisninger gis for hvert studentkull. Godkjenning av et emne forutsetter minimum 75 % oppmøte til undervisningen per emne. Alle obligatoriske emner må være bestått før en student kan levere sin masteroppgave til bedømmelse.
Forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005 stiller krav til selvstendig arbeid. Nærmere bestemt gjelder dette arbeid med og som forberedelse til selve masteroppgaven.
Skikkethetsvurdering
Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 sjette ledd. Høgskolen foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som spesialpedagog. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen. Forskrift om skikkethetsvurdering blir gjennomgått ved studiestart.