M2ULED Master i utdanningsledelse
Master i utdanningsledelse
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Master i utdanningsledelse har et omfang på 120 studiepoeng. Undervisningen er samlingsbasert og nettstøttet. Samlingene er lagt til studiested Hamar. Studiet gjennomføres på deltid over fire år, og er tilpasset slik at det er mulig å kombinere med yrkesdeltakelse.
Høsten 2023 tas det kun opp søkere som har fullført Nasjonal Rektorutdanning, Styrerutdanning eller PPT-lederutdanning. Dette vil innpasses i første studieår, og erstatter de to emnene Styring og organisasjonsbygging (15 sp) og Ledelse for læring (15 sp).
Høsten 2024 vil det tas opp studenter til første studieår.
Mastergradsstudiet består av syv obligatoriske emner tilsvarende 80 studiepoeng, ett obligatorisk emne i vitenskapsteori og forskningsmetode på 10 studiepoeng, og masteroppgave med omfang på 30 studiepoeng. Masteroppgaven er strukturert som to deloppgaver/artikler med en innledning/kappe som binder de to deloppgavene sammen. De to deloppgavene ferdigstilles i bestemt rekkefølge, og er tematisk knyttet til emnene i de respektive studieårene. Hovedstrukturen i masterutdanningen er vist i figuren nedenfor.
Hovedstruktur for masterutdanning i utdanningsledelse
1. studieår
Styring og organisasjonsbygging, 15 studiepoeng.
Ledelse for læring, 15 studiepoeng.
Alternativt: Nasjonal Rektorutdanning, Styrerutdanning eller PPT-lederutdanning (30 studiepoeng) innpasset.
2. studieår
Ledelse av profesjonsutvikling i barnehage og skole, 10 studiepoeng.
Vitenskapsteori og metodologi, 10 studiepoeng.
Masteroppgave - innledende arbeid og prosjektbeskrivelse, 10 studiepoeng.
3. studieår
Praksisnær utdanningsforskning, 10 studiepoeng.
Utdanningsjuss, 10 studiepoeng.
Masteroppgave - deloppgave I, 10 studiepoeng.
4. studieår
Ledelse av forbedringsarbeid i barnehage og skole, 10 studiepoeng.
Forvaltningsøkonomi, 10 studiepoeng.
Masteroppgave - deloppgave II, 10 studiepoeng.
Studiets overordnede formål er å kvalifisere kandidatene til å utnytte formelle ledelsesfunksjoner for å bygge kapasitet i egen organisasjon i forhold til utfordringene i norsk barnehage og grunnopplæring. Studiet er således behovsrettet og har et praktisk siktemål ved at ledelse skal bidra til å gi svar på de utfordringene som barnehage- og skolesektoren står overfor.
Det er i dag en bred forståelse for at utdanningsledelse må være sterkt forankret i kunnskap om pedagogisk praksis og læring. Det er en forventning om at ledere i skoler og barnehager kan samarbeide positivt med sine ansatte om å forbedre praksis, og at de har kunnskap om hvordan de kan lede endrings- og forbedringsarbeid. Studiet har samlet hovedfokus på ledelse av lærings- og omstillingsprosesser i utdanningsinstitusjoner, og legger stor vekt på tett integrasjon av praksisfelt med teori og norsk og internasjonal empirisk forskning. Studiet har således en forskningsbasert og praksisrettet profil.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har inngående kunnskap om barnehagen og skolen som institusjoner i lys av deres samfunnsmandat, verdigrunnlag og eksterne politiske forventninger
- har spesialisert kunnskap om barnehagen og skolens særtrekk som organisatoriske systemer med vekt på organisasjonslogikk, organisasjonskultur og profesjonskompetanse
- har avansert kunnskap om ledelsesteorier med anvendelse for utdanningsinstitusjoner
- har avansert kunnskap om forskningsbasert pedagogikk og forskningsbasert pedagogisk ledelse med effekt på barns læring
- har spesialisert innsikt i ledelse av profesjonsutvikling med vekt på lærende profesjonsfellesskap
- har bred innsikt i lovverk, læreplaner og rammeplan som regulerer ledelse i utdanningssektoren
- kan anvende teoretiske rammeverk og modeller i analyser av egen organisasjon og endringsprosesser i denne
- har avansert kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver, begreper, metoder, samt har inngående kunnskap om kvalitative tilnærminger og kvantitativ metode
- har inngående kunnskap om prinsipper for økonomistyring i offentlig forvaltning
Kandidaten
- kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor utdanningsledelse og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- innehar avanserte ferdigheter i utvikling og ledelse av effektive team
- er i stand til å bruke forskningsbasert kunnskap om ledelse i praktisk-pedagogisk utviklings- og forbedringsarbeid på en måte som fremmer barns utvikling og elevenes læring
- kan analysere data for egen kommune og egen organisasjon og trekke slutninger av analysen i eget strategiarbeid
- innehar ferdigheter i strategisk ledelse og praktisk implementeringsledelse
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskingsprosjekt under veiledning
- kan forstå og delta i økonomiske analyse- og styringsprosesser tilknyttet kostnadsanalyse og budsjettering
- kan finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen de sentrale fagområdene i studiet
Kandidaten
- kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og forskningsfunn i møte med profesjonsutøvere, fagspesialister og eksterne interessenter
- kan lede innovasjons- og forbedringsprosjekter i barnehager og skoler
- kan bidra til at ledergrupper i egen organisasjon og hos skoleeier/barnehageeier utvikler seg positivt gjennom inngående forståelse av egen rolle
- kan støtte og utfordre lederkolleger i egen organisasjon og eget eiersystem
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innenfor utdanningsledelse og gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
- kan delta i økonomisk utredning, planlegging og styring av utdanningsinstitusjoner
Studiet forutsetter at studentene i stor grad arbeider selvstendig med studielitteraturen og tilhørende oppgaver. Oppgavene har et analytisk preg hvor begreper, modeller og data skal anvendes på praksisnære utfordringer knyttet til egen organisasjon og til egen lederrolle. Skriving betraktes i tillegg som en sentral læringsform, og det legges til grunn at paperskriving også skal bidra til at studentene utvikler ferdigheter som er nyttige for arbeidet med masteroppgaven.
Studentene arbeider i stabile læringsgrupper gjennom studiet, og disse skal støtte den individuelle læringen, samt være en treningsarena for å utvikle effektive ledergrupper. Studentene skal også trenes i å strukturere og lede plenumsseminarer, og dette inngår som en del av læringsaktivitetene på samlinger.
Undervisningen gjennomføres på samlinger av to eller tre dagers varighet på studiested Hamar. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Innholdet på samlingene vil veksle mellom forelesninger, arbeid i læringsgrupper, strukturerte plenumsdiskusjoner og arbeid med utfordringer i egen arbeidssituasjon. Det gis arbeidsoppgaver mellom samlinger som det forutsettes at studentene besvarer. Aktivitetene mellom samlinger støttes av korte nettforelesninger, og studenter som mangler trening i akademisk skriving får særskilt seminaropplæring i det.
Det er ikke obligatorisk praksis i masterstudiet, men flere av arbeidskravene i studiet er knyttet til praksisfeltet skole og barnehage. Det forutsettes derfor at studentene har tilgang til skoler og barnehager, der de er i en posisjon som gjør at de kan gjennomføre arbeidskrav og løse de oppgaver som blir gitt i studiet.
Målgruppen for studiet er ledere i skoler, barnehager og kommunale oppvekstenheter, samt personer som ønsker å kvalifisere seg for lederfunksjoner i utdanningssektoren.
Opptakskrav
Opptakskravet er en lærerutdanning eller annen relevant fullført pedagogisk utdanning på minst 180 studiepoeng og minst tre års relevant yrkespraksis innen barnehage, grunnskole eller videregående opplæring. Man må ha et nåværende ansettelsesforhold i en pedagogisk institusjon.
Masterstudiet vil kunne kvalifisere for opptak på høgskolens doktorgradsprogram i profesjonsrettede lærerutdanningsfag, og til doktorgradsprogram i utdanningsvitenskap ved andre utdanningsinstitusjoner. Studiet kvalifiserer videre til lederstillinger i barnehager, grunnskoler og videregående skoler, samt høgskoler. Kandidatene forventes å kunne fungere i stillinger som barnehagestyrer, rektor og avdelingsledere/mellomledere, samt teamledere. Videre vil studiet kvalifisere for funksjonsstillinger og lederstillinger hos skoleeiere og barnehageeiere.
Internasjonalisering er en viktig del av masterutdanningen. Selv om undervisningen foregår på norsk, vil deler av pensumlitteraturen være engelskspråklig og hentet fra internasjonale fagtidsskrifter. Høgskolen i Innlandet har avtaler med Aalborg universitet og Århus universitet, der det legges opp til et samarbeid omkring både forsknings- og utviklingsprosjekter og utdanningstilbud.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen de sentrale fagområdene i studiet. Studentene skal ha ferdigheter i å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og forskningsbasert kunnskap. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for videre læring som ledere i utdanningssektoren. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking.
Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. I emner hvor skriftlig oppgaveinnlevering er et obligatorisk krav vil studenter bli vurdert i informasjonskompetanse, blant annet riktig referanseteknikk og kritisk bruk av kilder.
Undervisningen i utdanningen er gjennomgående forskningsbasert, og bygger på norsk og internasjonal forskning om ledelse i skoler og barnehager i bred forstand. Det betyr at innholdet er basert på forskning og vitenskapelig tenkemåte, der studentene deltar aktivt i diskusjoner knyttet til dette innholdet. Vitenskapelige artikler og annen forskningsbasert litteratur vil brukes aktivt i studiet. Forskningsbasert undervisning betyr også at undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø og utføres av aktive forskere. Lærernes egen klasseromsforskning og annen praksisnær forskning vil være sentral i utdanningen.
Forskningsbasert utdanning betyr også at studentene gradvis får innføring i forskningsprosesser og etter hvert selv også deltar i utvikling av kunnskap i forbindelse med egen FoU-oppgave og i egen masteroppgave. Studentene vil møte lærere som selv er aktive forskere, og dette gir grunnlag for å involvere studentene i avdelingens forskningsaktivitet. Der det er mulig vil studentene få tilbud om å knytte sin masteroppgave til relevante forskningsprosjekter ved avdelingen.
Alle emner har obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før en student kan framstille seg til eksamen. Det er lagt vekt på varierte vurderingsformer hvor studenten testes individuelt gjennom både muntlige og skriftlige skoleeksamener og hjemmeeksamener.
Samlet sett sikrer eksamen og obligatoriske arbeidskrav at de overordnede læringsutbyttene for studiet blir vurdert.
I alle emner benyttes graderte bokstavkarakterer fra A til F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere redegjørelse av vurderingsordningen for hvert emne er angitt i emnebeskrivelsene.
Alle emner til og med tredje studieår må være fullført og bestått bestått før studenten kan levere masteroppgaven.