BAFOA Bachelor i folkehelsearbeid

Bachelor i folkehelsearbeid

    • Studiepoeng
      180
    • Heltid/deltid
      Heltid
    • Startsemester
      2024 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk/Engelsk
    • Undervisningssted
      Elverum
Introduksjon

Studiet går på heltid og er campusbasert.

Normert studietid er 3 år og antall studiepoeng er 180.

Studiet er en grunnutdanning og kandidaten får en Bachelor i folkehelsearbeid etter fullført studium.

Studiets oppbygging og innhold

Undervisningen foregår på Campus Elverum, med unntak av ekskursjoner og feltarbeid som vil foregå i nærområdet til studiestedet Elverum, og på hensiktsmessige læringsarenaer med tilknytning til Innlandet. Utover dette vil både valgbare moduler/internship/utveksling i 4. semester og praksisperioder gi mulighet for å oppsøke andre læringsarenaer enn de overnevnte.

 

Årsstudium kan erstatte 1. studieår i Bachelor i folkehelsearbeid

Studenter som tar årsstudium i idrett, årsstudium i kroppsøving og idrettsfag eller gjennomfører 1.året av bachelor i idrettsvitenskap med fordypning i helse og treningsfysiologi (Campus Lillehammer) har innpass på 2.året på bachelorprogrammet i folkehelsearbeid (Campus Elverum) forutsatt at de gjennomfører et 5 stp digitalt introduksjonsemne i folkehelse før oppstart av 3. semester, samt velger emnet Folkehelse i et samfunnsperspektiv (15 stp) som et av valgfagene i 4. semester.

Studenter som tar årsstudium i mat, ernæring og helse (både nettbasert og campusbasert) har innpass 2.året på bachelorprogrammet i folkehelsearbeid (Campus Elverum) forutsatt at de velger emnet Folkehelse i et samfunnsperspektiv (15 stp) som et av valgfagene i 4. semester. Studentene kan videre oppnå en «Bachelor i folkehelsearbeid med fordypning i ernæring» ved valg av et ernæringsemne på 15 stp i 4. semester, samt har et ernæringsfokus i bacheloroppgaven (6. semester).

Studiemodeller
Bakgrunn for studiet

Bachelor i folkehelsearbeid er en tverrfaglig utdanning som kvalifiserer for helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot ulike målgrupper i befolkningen.

Det overordnede målet med studieprogrammet er å sette kandidatene i stand til å identifisere, analysere, adressere og reflektere over komplekse folkehelseutfordringer med utgangspunkt i faglig kunnskap og ferdigheter opparbeidet gjennom de ulike emnene i bachelorstudiet. Ettersom slike problemstillinger krever en tverrfaglig tilnærming, blir også ferdigheter innen problemløsning vektlagt gjennom studieløpet.

Usunne levevaner har blitt en stadig økende helseutfordring i Norge og verden for øvrig, og medfører store konsekvenser for sykelighet og dødelighet i befolkningen. Disse helseutfordringene kan ikke kun bli forstått og løst på et individnivå. Det er derfor et stadig økende behov for godt utdannede fagpersoner som evner å se folkehelseutfordringer fra flere nivåer. Et slikt systemperspektiv vil bidra til et samfunn som legger til rette for at alle deler av befolkningen settes i stand til å utvikle og opprettholde sunne levevaner gjennom positive helsevalg.

I folkehelsearbeid er man derfor opptatt av å analysere og løse problemstillinger blant annet knyttet til fysisk- og psykisk helse, og fordelinga av denne i befolkningen. Studentene vil følgelig få kunnskap og ferdigheter i viktige fagområder som epidemiologi, sosiologi, psykologi, helsekommunikasjon, folkehelsepolitikk og forvaltning, samt en inngående forståelse for hvorfor komplekse folkehelseutfordringer krever en tverrfaglig tilnærming.

Menneskers helse, forbrukerlivsstil og livskvalitet er uløselig knyttet til klima, bærekraft og miljø. Dermed er det å utdanne fagpersoner som forstår kompleksiteten i dette samspillet, samt evner å igangsette bærekraftige folkehelsetiltak på kommunalt- og fylkeskommunalt nivå av stor betydning.

Et sentralt trekk ved studiet er at studentene skal få førstehåndserfaring med nasjonalt og globalt folkehelsearbeid. Det legges derfor opp til et utvekslingssemester der kandidatene kan velge mellom utveksling til internasjonale universitet, internship hos nasjonale og internasjonale folkehelseaktører eller valgbare emner ved høgskolen i Innlandet. På denne måten vil vi sikre at studentene får et bredere perspektiv på folkehelsearbeid (utveksling/valgbare emner) eller erfaring med praktisk yrkesutøvelse (internship) og derigjennom utvikler sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om folkehelsens og folkehelsearbeidets utvikling i et fortids-, nåtids-, og fremtidsrettet perspektiv
  • har bred kunnskap om faktorer som påvirker folkehelsen
  • har kunnskap om sentrale folkehelseutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt
  • har kunnskap om sosial ulikhet i helse, og tiltak for å utjevne disse
  • har kunnskap om sammenhengen mellom miljø, bærekraftig utvikling, helse og livskvalitet
  • har bred kunnskap om betydningen av tverrfaglighet innen folkehelsearbeid
  • har bred kunnskap om relevant nasjonalt lovverk og sentrale folkehelsepolitiske føringer, samt betydningen disse har for folkehelsearbeidet
  • har bred kunnskap om miljørettet helsevern og planarbeid
  • har kunnskap om og forståelse av betydningen av ulike kulturelle og sosiale samfunnsforhold og hvordan disse påvirker helse
  • har kunnskap om hvordan man kartlegger helse i en populasjon
  • har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor folkehelsevitenskapen og har kompetanse til å oppdatere sin egen kunnskap innenfor fagfeltet

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid, samt ulike styringsdokumenter på praktiske og teoretiske problemstillinger i folkehelsearbeidet
  • behersker prosjektledelse på et grunnleggende nivå
  • kan anvende vitenskapelig dokumentasjon og epidemiologiske studier for å beskrive folkehelsen i en populasjon
  • kan anvende og tilpasse egnet helsekommunikasjon til ulike målgrupper
  • behersker samhandling og samarbeid på tvers av fag og sektorer for å fremme folks helse
  • kan reflektere over egen praksis i folkehelsearbeid, og være i stand til å justere denne under veiledning
  • kan finne, kritisk vurdere, anvende og henvise til relevant forsknings-/utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, samt kunne framstille dette slik at det belyser en problemstilling
Generell kompetanse

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende prosjekter/tiltak for ulike målgrupper på forskjellige arenaer
  • kan formidle faglig oppdatert kunnskap til ulike målgrupper
  • har innsikt i betydningen av brukermedvirkning innen folkehelsearbeid
  • har innsikt i relevante etiske problemstillinger innen folkehelsearbeid
  • har innsikt i egen profesjonelle rolle og utøvelse av denne, og evne til kritisk refleksjon over egne holdninger og etiske fremtreden
  • har innsikt i hva som kreves for å adressere fag- og yrkesproblemstillinger på en selvstendig og ansvarlig måte
  • har evne til å vise empati og medmenneskelighet i møte med deltakere fra målgrupper innenfor alle praksisområdene i studieprogrammet
  • kan formidle sentralt fagstoff både muntlig og skriftlig, og kan gjennom faglige diskusjoner dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til god praksis
  • kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen folkehelsearbeidet, og kan oppdatere sin kunnskap basert på aktuelle samfunnsbehov
Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er basert på en forståelse om at studenter og lærere har et felles ansvar for å utvikle kunnskap og gjøre hverandre bedre. Lærerne har et spesielt ansvar for å motivere og stimulere til faglig vekst og utvikling gjennom forelesninger, ulike former for gruppearbeid, seminarer, workshops, peer teaching, veiledning og praktisk arbeid. Studentene har ansvar for egen og medstudenters læring gjennom selvstudier og aktiv deltakelse i de ulike undervisningsformene det blir tilrettelagt for. Det benyttes et variert utvalg av undervisningsformer gjennom studiet, men det legges spesielt vekt på at studentene skal lære å jobbe i grupper sammen med andre, da folkehelsearbeidet ofte baserer seg på tverrfaglig samarbeid. Det er også av sentral betydning at studentene lærer om hvordan de ulike emnene bygger på hverandre og henger sammen, da kunnskap fra emnene i studieløpet må ses i sammenheng for å imøtekomme folkehelseutfordringer i «den virkelige verden»/praksis.

Praksis

Det vil bli gjennomført totalt 3 praksisperioder gjennom studiet i tilknytning til følgende semester og emner:

  • 2. semester: Psykologi og kommunikasjon i folkehelse (10 stp); 2 ukers observasjonspraksis ved frisklivssentral, e.l. med fokus på samtalemetodikk og motivasjon i forbindelse med endring av levevaner
  • 5. semester: Folkehelse, politikk og forvaltning (20 stp); 15 dagers praksis i kommune/fylkeskommune
  • 6. semester: Helsefremmende arbeid i praksis (15 stp); 4 måneders praktisk prosjektarbeid i samarbeid med offentlig- eller privat aktør, eller frivillig organisasjon.
Målgruppe

Studiet retter seg mot personer som ønsker kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid, og som ønsker en dypere forståelse for hvordan helsetilstanden i en befolkning henger sammen med faktorer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse - Forskrift om opptak til høgere utdanning kapittel 2

Studenter med fullført følgende årsstudier kan søke direkte inn på 2.studieår:

  • Årstudium mat, ernæring og helse
  • Årstudium idrett
  • Årsstudium i kroppsøving og idrettsfag
  • Første år av bachelor i idrettsvitenskap med fordypning i helse og treningsfysiologi

Rangering
Søkere rangeres etter Forskrift om opptak til høgare utdanning kapittel 7

Erklæringer

Krav om politiattest

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Fullført studium kvalifiserer for arbeid med helsefremming og forebygging i offentlig, privat og frivillig sektor. Kandidatene er svært godt egnet til å jobbe med kommunalt og fylkeskommunalt folkehelsearbeid, samt prosjektbaserte folkehelsetiltak. Eksempler på stillinger som kandidatene vil kunne ha er folkehelsekoordinator, miljøhygieniker, rådgiver innen planarbeid, miljøarbeider innen psykisk helsevern, rådgiver innen folkehelsearbeid i fylkeskommuner eller innen frivillighetsarbeid eller rådgiver/miljøarbeider innenfor NAV-sektor.  

Bachelor i folkehelsearbeid gir grunnlag for opptak til Master i folkehelsevitenskap ved Høgskolen i Innlandet, samt andre masterstudier innenfor folkehelsefeltet ved universiteter og høgskoler.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for internasjonal utveksling eller internship i studiet. Studieopphold/internship med varighet på ett semester skal gjennomføres i 4. semester. (Studieopphold utenlands må godkjennes på forhånd. Avdelingen har flere internasjonale samarbeidsavtaler med aktuelle høgskoler og universiteter. Se høgskolens nettsider for nærmere informasjon eller ta kontakt med internasjonal koordinator.)

Informasjons- og kildekompetanse

Emnet Akademisk viten vil gi studentene informasjons- og kildekompetanse gjennom en grundig opplæring i kildebruk og utvikling av kritisk tenkning. Utover dette, vil disse ferdighetene oppøves og styrkes gjennom de ulike emner i studieplanen.

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen som gis i de ulike emnene vil være forskningsbasert og studenten vil også få et innblikk i forskning som gjennomføres på seksjon for folkehelse ved HINN.

Eksamensformer

Ulike vurderingsformer anvendes i studieforløpet med utgangspunkt i det enkelte emnets egenart. Obligatorisk krav og eksamener er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene for å sikre oppnåelse av disse.

 

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregår gjennom hele studiet, og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger (Lov om universiteter og høgskoler av 01. 04.2005 nr. 15, § 4-10,- og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 14.07.2006).

Fakultet
Fakultet for helse- og sosialvitenskap
Institutt
Institutt for folkehelse- og idrettsvitenskap