MAPPU Master i praktisk-pedagogisk utdanning
Master i praktisk-pedagogisk utdanning
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidHeltid, Deltid
- Startsemester2025 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Studiet har et omfang på 120 studiepoeng. Det første året består av PPU, som kombinerer pedagogikk, fagdidaktikk og 60 dager veiledet og vurdert praksis. Det andre året av programmet gir en fagdidaktisk masterspesialisering innenfor faget som studenten har minimum 60 studiepoeng i fra før. Masterspesialiseringen utgjør 60 studiepoeng, inkludert masteroppgaven (30 studiepoeng).
Master i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er et toårig fulltidsstudium (samlingsbasert). Studiet kan også tas på deltid over fire år.
Master i praktisk-pedagogisk utdanning (MA PPU) er en toårig, integrert lærerutdanning på masternivå. PPU gir pedagogisk kompetanse og kvalifiserer for tilsetting som lektor i videregående skole, ungdomsskolen, mellomtrinnet i barneskolen og i voksenopplæring.
Studieplanen bygger på forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21. desember 2015 med endringer 28. juni 2024, samt nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning og forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Utdanningen har høy faglig kvalitet og skaper helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Utdanningen forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen.
Det praktisk-pedagogiske studiet er profesjonsrettet og basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten har
- inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn og avansert kunnskap i et profesjonsrelevant fagområde
- inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål
- bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
- bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag
- inngående kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
- inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen, herunder samiske elevers særlige rettigheter og status
- bred kunnskap om ungdomskultur, ungdommers liv og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- bred kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk
Kandidaten kan
- planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
- orientere seg i faglitteratur, analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier innenfor fagområdene
- anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer på ulike områder
- lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
- på et selvstendig og faglig grunnlag bruke varierte arbeidsmetoder, relevante metoder fra forskning og faglig utviklingsarbeid til å differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
- beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
- identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder være kjent med tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak
- gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Kandidaten kan
- formidle og kommunisere faglige, fagdidaktiske og pedagogiske problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen på et avansert nivå
- opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger
- med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling
- bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket
- formidle egen og andres forsking skriftlig og muntlig på en faglig og etisk forsvarlig og hensiktsmessig måte
- vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og anvende dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler fagfeltet
- analysere og vurdere relevante faglige, didaktiske og etiske problemstillinger, og bidra med kunnskap til utvikling av fagfeltet i et profesjonsfellesskap
- analysere behov for kunnskap og bidra i innovasjonsprosesser i profesjonsfelleskapet
Undervisnings- og læringsformene som benyttes bygger opp under studiets læringsutbytte. Det vil være en veksling mellom forelesninger, seminarer med refleksjon i gruppe, framlegg, ekskursjoner og digitale ressurser avhengig av de ulike fagenes egenart. Undervisningsformene som studentene møter i studiet, skal være eksemplariske. Det innebærer at de skal være forskningsforankret og relevante undervisningsformer i skolen.
Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid. Det er stor grad av obligatorisk tilstedeværelses til undervisning og aktiviteter. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Det forutsettes også at studenter jobber med fagstoffet på egen hånd.
De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at studenten når et tilfredsstillende læringsutbytte. De er knyttet til hvert emne og kan være skriftlige essay, deltagelse på seminarer og diskusjonsforum i den digitale læringsplattformen, muntlige presentasjoner eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag. Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeids- og undervisningsformer vil variere fra fag til fag alt etter fagenes egenart.
Praksis er integrert i de fagdidaktiske og pedagogiske emnene. Praksis anses som en læringsarena på linje med fagstudiene ved lærerutdanningsinstitusjonen. All praksis er obligatorisk og har et omfang på totalt 60 dager.
Praksis er fordelt på en periode høst og en periode vår, hver på 30 dager. Studentene skal ha en praksisperiode i grunnskolen (5.-10. trinn) og en periode i videregående opplæring.
Studenter som er ansatt i undervisningsstilling i grunn- eller videregående opplæring kan ha én praksisperiode på egen arbeidsplass.
Studenter må påregne reisekostnader i forbindelse med praksis.
Opptakskrav
og minimum 60 relevante studiepoeng i minst ett skolefag som utdanningen tilbyr masterspesialisering i.
Kandidaten får ved fullført utdanning graden Master i praktisk-pedagogisk utdanning. Graden kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudiet i profesjonsrettede lærerutdanningsfag (PROFF) ved Universitetet i Innlandet og kan kvalifisere til andre doktorgradsstudier.
Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag i utdanningen. I begge studieår legges det til rette for internasjonal utveksling og praksisstudium i utlandet.
Universitetet samarbeider også med en rekke lærerutdanningsinstitusjoner i andre land, og det vil være muligheter for studenter å søke om å ta deler av studiet ved institusjoner som universitetet har avtaler med. Studenter som søker om å ha et internasjonalt semester som en del av sin utdanning, må i løpet av studiet ha fulgt normal studieprogresjon og ha bestått tidligere eksamener og praksisstudium. Emner ved utenlandsk institusjon må velges slik at studiets overordnede læringsutbytte nås. Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd.
Internasjonaliseringen vil også synliggjøres ved at deler av pensum i utdanningen vil omfatte tekster og faglitteratur på engelsk. For enkelte emner vil deler av eller hele undervisningen være på engelsk.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Universitetsbiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet § 8-1. Fusk, annullering og utestenging.
I første semester må studentene delta på obligatoriske søke- og kildekurs i regi av universitetsbiblioteket.
I emner hvor skriftlig oppgaveinnlevering er et obligatorisk krav vil studenter bli vurdert i informasjonskompetanse, blant annet riktig referanseteknikk og kritisk bruk av kilder.
Lærerutdanningene ved Universitetet i Innlandet kjennetegnes av undervisning forankret i forskning og oppdatert kunnskap, og med en tett sammenheng mellom teoriundervisning og praksisopplæring. Forskningsbasert undervisning innebærer også at utdanningene er preget av vitenskapelig metode og orientert mot nytenkning og utvikling av praksisfeltet i utdanningene.
De fagansatte jobber aktivt med forskning og utvikling knyttet til profesjons- og praksisfeltet. Universitetet legger til rette for at faglærere i lærerutdanningene utvikler kunnskap om elever, lærere, skolen og skolens virksomhet gjennom praksisnære forsknings- og utviklingsprosjekter, deltakelse i eksterne forskningsoppdrag og samarbeid med skoleverket om kompetanseutviklingstiltak for lærere. Kunnskap og erfaringer fra denne virksomheten brukes inn i undervisningen ved lærerutdanningene, og sikrer at studentene tilbys den mest oppdaterte undervisningen og forskningen innen feltet.
Gjennom hele studieløpet utvikler studentene en selvstendig, analytisk og utforskende holdning til eget og andres arbeid i skolen. Gjennom arbeidet med masteroppgaven utfører studentene et større individuelt forskningsarbeid under veiledning. Der det er mulig vil studentene få tilbud om å knytte sin masteroppgave til relevante forskningsprosjekter ved fakultetet.
Forskningsbasert materiale som vitenskapelige artikler er en del av pensum i studiet.
Som lærerstudenter skal studentene møte arbeidsformer i studiet som er i bruk i skolene. Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevers læringsutbytte, gi elever faglige relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevers egenvurdering. Studentene skal ha kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, kunne vurdere arbeidsmåter og se sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger. Både i praksisstudiet, i pedagogikkemnene og i de fagdidaktiske emnene er temaet veiledning og vurdering sentralt. Studentene vil få opplæring i å vurdere og analysere elevers læreprosesser og resultater, og gi læringsstøttende veiledning. Studenten skal selv oppleve tilsvarende prosesser i egen utdanning i veiledningssamtaler med faglærere og praksisveiledere.
I emneplanene for fagene er vurderingsformen for hvert emne beskrevet. Studentene vil møte varierte vurderings- og eksamensformer i løpet av utdanningen, både i form av underveis- og sluttvurdering. Studentene vurderes i fagene og i praksis på grunnlag av læringsutbytteformuleringene som er nedfelt i de enkelte emnebeskrivelsene. I emneplanene for fagene vil det stå hvilke obligatoriske arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse som kreves før studentene kan gå opp til eksamen. Vurderingsformene er valgt ut fra fagenes egenart og læringsutbytte. Sammen med obligatoriske arbeidskrav sikrer de samlet sett at overordnende læringsutbytte for studiet blir vurdert.
Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være en gradert skala med fem trinn fra A til E der laveste ståkarakter eller Bestått/Ikke bestått. Praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått i tråd med emneplan for praksis.
Studiet er underlagt skikkethetsvurdering jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 første og sjette ledd jf. delegeringsvedtak 27. oktober 2023 nr. 1708. Universitetet foretar en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden, både i den teoretiske og den praktiske delen av utdanningen. Forskrift om skikkethetsvurdering blir gjennomgått ved studiestart.