MAPED Master i pedagogikk

Master i pedagogikk

    • Studiepoeng
      120
    • Heltid/deltid
      Heltid, Deltid
    • Startsemester
      2024 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Lillehammer
Introduksjon

På masterstudiet legger vi særlig vekt på at du skal tilegne deg en selvstendig og vitenskapelig reflektert forståelse av teoretiske og praktiske emner i studiet. Studiet gir innsikt og øving i vitenskapelig tenkning og i pedagogisk forskning. Studentene får anledning til å spesialisere seg innenfor ulike emner og forskningsområder i faget. Det kan eksempelvis være emner av teoretisk karakter innenfor pedagogisk filosofi og idéhistorie, eller emner knyttet til områder som skoleforskning, didaktikk og teknologi, og barn og unges oppvekst og sosialisering. Underveis i studiet arbeider studentene med problemorienterte oppgaver innenfor de ulike emnene. Hvert av emnene avsluttes med en eksamen.

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av fire obligatoriske emner i tillegg til masteroppgaven. Det kan også velges et valgemne og en kortere masteroppgave.

Masteren er normert til to år på fulltid og gir 120 studiepoeng, men kan også tas som et deltidsstudium over fire år. Heltidsstudenter tar to emner pr semester, mens deltidsstudenter tar ett eller et halvt 30stp-emne.

Individuell læreplan
På den første samlingen vil det bli satt av tid til informasjon om studieplanen, studieforløpet, bruk av IT/ Canvas m.m. Her vil studentene få en oversikt over hva som forventes av dem og hvordan arbeidet organiseres. Studentene skal fylle ut individuell læreplan som angir den enkeltes studieforløp (heltid/ deltid).

Det vil være mulig å få innpasset tidligere utdanning istedenfor fordypningsemnet/valgemnet.

Entreprenørskapskompetanse
Entreprenørielle og kreative tilnærminger til læring vil stå sentralt i undervisningen på masteremnet. Med dette forstås undervisningsformer som er studentaktive og som krever både konkret medvirkning og som legger opp til å bruke kontekstuelle (praksisnære/situasjonsbestemte) læresituasjoner. Ulike medier vil bli tatt i bruk.

Videre har utdanningen som mål at studentene skal tilegne seg entreprenørskapskompetanse. Dette innebærer at studentene skal kunne anvende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på innovative måter der en lærer å stille seg kritisk undrende til pedagogiske problemstillinger. I dette ligger vilje og evne til skapertrang og til å utfordre etablerte mønstre.

Studiemodeller

Læringsutbytte

Etter fullført studium skal kandidaten ha:

Kunnskap
  • avansert kunnskap innen fagområdet pedagogikk og spesialisert innsikt i det området som masteroppgava omhandler
  • inngående kunnskap om fagområdets kjernebegreper
  • inngående kunnskap om fagets vitenskapelige arbeidsmåter
Ferdigheter
  • ferdigheter til å kunne gjennomføre et avgrensa forskingsprosjekt innenfor gjeldende forskingsetiske normer
  • ferdigheter til å kunne nytte pedagogisk kunnskap på nye område der pedagogikk er relevant
  • ferdigheter i å kommunisere om faglige problemstillinger ved hjelp av ulike medier
  • kunnskap og ferdigheter til å kunne analysere pedagogiske problemstillinger
Generell kompetanse
  • kompetanse til å kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre
  • kompetanse i å analysere relevante etiske problemstillinger knyttet til pedagogisk forskning og praksis
  • kompetanse til å kunne bruke relevante forskingsmetoder
  • kompetanse til å formidle faglig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer
Arbeids- og undervisningsformer

Å studere på masternivå innebærer at studentene leser foreslått litteratur og bidrar i faglige diskusjoner underveis i studiet. I studiet vil studentene delta i mange ulike studieaktiviteter med muntlige framlegg, skriftlige bidrag, vurderinger av egen og andres bidrag, tar utfordringer og viser engasjement i møtene med faglige problem. Studiet vil bli presentert gjennom forelesninger, seminarer, diskusjoner og arbeid med case, tekster og andre representasjoner av faglig relevant stoff fra kunst, fiksjonslitteratur, populærkultur og aktualitetsstoff. Det benyttes ulike medier på studiet som gir rom for forskjellige uttrykksformer.

Målgruppe

Aldri før har kunnskap og kunnskapsproduksjon vært viktigere for samfunnsutviklingen og i kunnskapssamfunnet er det stort behov for personer som har innsikt i hvordan kunnskap blir til, hvordan den formidles, hvilke effekter den har og hvordan bruken av den kan vurderes og kritiseres. Pedagogikk er faget for deg som ønsker å studere hvordan viten om verden inngår i samfunnets prosesser

Studiet passer for deg som allerede har en Bachelor i pedagogikk eller spesialpedagogikk,  lærerutdanning, eller førskolelærerutdanning/ barnehagelærerutdanning. Studiet er også egnet for deg som har en BA-utdanning i psykologi, som barnevernspedagog, sosionom, sykepleier eller vernepleier, med nødvendig tilleggsutdanning i pedagogikk.

 

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning med en fordypning på minst 80 studiepoeng

innen pedagogikk.

Fullført minimum 3-årig lærerutdanning gir også grunnlag for opptak.

 Bachelor i barnevern, sosialt arbeid, vernepleie eller psykologi sammen med minst 30 sp. pedagogikk eller spesialpedagogikk i tillegg gir også grunnlag for opptak.

 Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.

Rangering
Søkere rangeres etter forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
Relevans for arbeidsliv og videre studier

Studiet vil gi deg gode forutsetninger for å drive kreativt utviklingsarbeid i offentlige eller private organisasjoner eller andre kontekster for læring. Studiet danner også basis for videre forskning i faget.

Masterstudiet kvalifiserer samtidig studentene for videre utdanning innen aktuelle doktorgradsprogrammer.

Forskningsbasert undervisning

Undervisningen på masterstudiet legges opp slik at studentene øver kritisk refleksjon og metodevurderinger. Dette skjer gjennom formidling av oppdatert og sentral forskning på pedagogikkstudiets områder samt gjennom arbeidskravene og veiledningen knyttet til disse.

Undervisningen har til mål å utvikle innsikt i vitenskapelig arbeid som angår pedagogiske virksomheter og som er styrende for pedagogisk praksis.

Eksamensformer

Vurderingsformene på studiet varierer i forhold til hvilke læringsmål som søkes nådd og hvilke arbeidsformer som velges for best mulig måloppnåelse. I de ulike emnene vil det bli brukt flere vurderingsformer, med essayskriving, muntlig eksamen og ulike arbeidskrav.

Masteroppgaven

Arbeidet med masteroppgaven i studiet utgjør 45 studiepoeng (med mulighet for 30 studiepoengs masteroppgave og et ekstra valgemne/innpasset emne på 15 sp). Oppgaven skal beskrive og analysere pedagogiske forhold gjennom en teoretisk eller empirisk undersøkelse. Den representerer et omfattende og selvstendig arbeid der et problem stilles opp og belyses vitenskapelig. Masteroppgaven kan bestå i en studie av teori og/eller bygge på et empirisk materiale. Tematisk skal oppgaven ligge innenfor pedagogikkens fagområde. I de obligatoriske emnene i studiet er det mulig å utvikle tekster som understøtter studentenes temavalg for masteroppgaven.

Studenter kan også samarbeide om oppgaven. Dette innebærer i så fall at arbeidsomfanget for den enkelte tilsvarer samme nivå som om oppgaven ble løst individuelt. Opplegget for masteroppgaven presenteres i en prosjektplan som godkjennes av studieleder for masterstudiet, og som danner grunnlag for oppnevning av veileder. Dette skjer vanligvis i løpet av andre semester, men det er anledning til å levere inn prosjektplanen for godkjenning allerede i første semester.

Det er viktig at studentene tidlig i studiet begynner å formulere ideer og utkast til problemformulering. Derfor er det lagt inn to arbeidskrav i studiet knyttet til arbeidet med masteroppgaven. Det første arbeidskravet er lagt inn i første studieår med et seminar tidlig i høstsemesteret og et ved avslutningen av vårsemesteret. I disse seminarene skal studentene arbeide med utvikling av en prosjektplan for masteroppgaven. I det første seminar presenteres idéskisse for masteroppgaven, i det siste ferdig prosjektplan som danner grunnlag for oppnevning av veileder for masteroppgaven. Det andre arbeidskravet er lagt inn i andre studieår i form av to seminar, ett tidlig i høstsemesteret og et ved avslutningen av høstsemesteret. Studentene presenterer her framdriftsrapport for arbeid med masteroppgaven, og det holdes kurs knyttet til skriveprosessen og masteroppgaven som sjangerform. Alle seminarene strekker seg over en dag.

Fakultet
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk