Et gjennomgående perspektiv i master i tilpasset opplæring er at tilpasningen i barnehage og skole skal skje på grunnlag av en anerkjennelse av den iboende verdien som den enkelte har med seg til fellesskapet og av verdien av mangfoldet i fellesskapet. Retten til tilpasset opplæring innebærer at opplæringen må være tilgjengelig for alle, at den skal være inkluderende, og at alle skal få gode muligheter for lek, læring, og danning. Inkluderende opplæring krever også at barn og unge med behov for spesiell tilrettelegging skal oppleve å tilhøre et inkluderende fellesskap hvor de kan delta, medvirke og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger. Samtidig opprettholdes retten til spesialundervisning i § 5.1 i Opplæringsloven: «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning». § 31 i Barnehageloven omtaler tilsvarende rett for barn i barnehage. Målet med tilpasset opplæring er likevel å redusere behovet for spesialundervisning gjennom bedre tilpasning. Dette fordrer et kritisk perspektiv på marginalisering og ekskludering i den pedagogiske virksomheten i barnehage og skole.

I alle sentrale utdanningspolitiske dokumenter siden Stortinget i 1975 slo sammen grunnskoleloven og spesialskoleloven til én lov for alle barn, er tilpasset opplæring nedfelt som et overordnet prinsipp. I Opplæringsloven kom det etter revisjonen i 1998 inn en bestemmelse der det heter at alle elever i grunnskolen, videregående opplæring og elever i lærebedrifter har rett til at opplæringen tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven» (§ 1-3). Kunnskapsløftet (LK 20) slår fast at «skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring». I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) er det tydeliggjort at barnehage skal «bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek». Ansvaret gjelder også barn og elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder, og barn og elever med ulik kulturell, språklig og religiøs bakgrunn.

Det flerkulturelle, flerspråklige og flerreligiøse mangfoldet blant barn og elever i barnehage og skole aktualiserer behovet for en tilpasset opplæring innenfor rammene av det allmennpedagogiske tilbudet i disse institusjonene. Deres behov kan imidlertid ikke løses på individuell basis. I tillegg til mer tradisjonelle spesialpedagogiske tilnærminger til tilpasset opplæring er derfor kunnskap om behovene til barn og unge med ulik sosiokulturell bakgrunn hentet innenfor fagtradisjonen flerkulturell pedagogikk. Samtidig må tilpasset opplæring analyseres på et systemnivå, hvor studentene kritisk analyserer læringsbarrierer som bidrar til ekskludering og marginalisering i barnehage og skole.

I studiet blir det lagt til grunn at individbaserte og sosiokulturelle tilnærminger til tilpasset opplæring og inkludering er komplementære, og at begge tilnærmingene fordrer et systemperspektiv. På denne måten søker studiet å fange opp at ulike grupper kan ha kollektive behov, og at hensyn til for eksempel kulturell, språklig, religiøs og sosioøkonomisk bakgrunn kan være viktig for å møte barn og elevers lærevansker og forebygge ekskludering og marginalisering. Ulike forutsetninger på individ-, gruppe- og systemnivå kan imidlertid samspille, noe som aktualiserer en kritisk og interseksjonell tilnærming i det pedagogiske tilbudet.

For at lærere og ledere på alle utdanningsnivåer skal kunne bidra til en tilpasset opplæring og inkludering i praksis og teori, er det behov for forskningsbasert kunnskap. Dette fordrer både teori- og fagutvikling på fagfeltet. Den kompetansen som kreves for å realisere inkludering og tilpasning har også et ferdighets- og et holdningsaspekt utviklet gjennom praksiserfaringer og systematisk refleksjon over disse, der ikke minst også de etiske aspektene inngår.

Det er også viktig at den praksisrelaterte og profesjonsorienterte kompetansen styrkes i barnehage og skole. Siden studiet har en nær kontakt med praksisfeltet gjennom studentenes feltarbeid, er det mulig å kombinere utfordringen om å utvikle en praksisbasert kunnskap og en kompetanse som samtidig er forskningsbasert, slik lærerutdanningsreformen av 2016 legger vekt på. Dette momentet forutsetter aktiv medvirkning fra studentene i ulike faser og på ulike nivåer av studiet. Dette gjelder både innenfor rammen av regelmessige nettseminarer, i relasjon til skriftlige oppgaver og arbeidskrav og gjennom aktiv deltakelse i studiet generelt. Det er viktig at studentene gjennom hele studiet bidrar i diskusjonene med sin praksis- og profesjonsforankrede erfaring, og aktivt prøver å artikulere disse.

Graden bygger på § 3 i KDs forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005.