BAIDTD Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen - deltid
Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen - deltid
- Studiepoeng180
- Heltid/deltidDeltid
- Startsemester2025 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedElverum
Studiet gir en omfattende og profesjonell utdanning i trenerrollen, med vekt på utviklingen av treneridentitet og kompetanse gjennom en balansert kombinasjon av teori og praksis. Studentene tilegner seg ferdigheter som gjør dem i stand til å støtte utøvere på alle nivåer, fra barneidrett til toppidrett.
Bachelor i idrett – spesialisering i trenerrollen, deltid, er tilrettelagt for alle fire nivåer i Trenerløypa. Trenerløypa, som er utarbeidet av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og utgjør rammeverket for trenerutdanning for samtlige særforbund i Norge.
I tillegg til praktisk treningskompetanse, gir studiet en dypere forståelse av pedagogikk, psykologi, fysiologi, og idrettsvitenskap. Studiet setter trenerrollen i et bredt samfunnsperspektiv og gir studentene ferdigheter i ledelse, kommunikasjon, og utvikling av langsiktige treningsstrategier. I tillegg synliggjøres viktigheten av å ta vare på seg selv i en hverdag der det stilles store krav til treneren.
Bachelorprogrammet tilbyr en akademisk tilnærming til idrett og forskning, som forbereder studentene på videre studier eller forskningsbasert arbeid innen idrett. Dette gir et bredt læringsutbytte som strekker seg utover det operative trenerarbeidet og inn i områder som kan forbedre karriereutvikling og innsikt i idrettssektoren som helhet.
Programmet er strukturert med en tydelig progresjon, hvor praktiske erfaringer knyttes til teoretisk fordypning, slik at studentene kan anvende ny kunnskap i konkrete treningssituasjoner.
1. studieår: innlærings-, deltaker- og utviklingsfokus:
Det første året gir et grunnlag for trenerrollen, med fokus på innlæring, deltakelse og utvikling. Studentene lærer om barn og unges motoriske, sosiale og emosjonelle utvikling, og hvordan lek fremmer ferdighetsutvikling og bevegelsesglede. Gjennom praktisk erfaring og refleksjon begynner de å utvikle både en trenerfilosofi og sin egen trenerrolle
2. studieår: innlærings-, deltaker- og utviklingsfokus:
I andre studieår fokuseres det på ungdomsidrett og helhetlig utvikling. Studentene lærer om balansen mellom allsidighet og spesialisering, samt overgangsprosesser. Videreutvikling av trenerfilosofi kombineres med innsikt i anatomi, motorikk, fysiologi og idrettspsykologi, som gir en dypere forståelse av kroppens funksjon, mentale ferdigheter og motivasjon
3. studieår: deltaker-, utviklings- og prestasjonsfokus:
Tredje året handler om videreutvikling av trenerrollen med fokus på pedagogikk, didaktikk, og tilpasning av trening til ulike målgrupper. Studentene lærer om organisering og ledelse i idrett, inkludert konflikthåndtering og prestasjonsutvikling. Videre fordypes kunnskapen innen fysisk trening, skadeforebygging, bevegelsesanalyse og idrettsernæring, med vekt på langsiktig treningsplanlegging.
4. studieår: utviklings-, prestasjons- og toppidrettsfokus:
Fjerde studieår fokuserer på toppidrett, med vekt på prestasjonsutvikling, mental trening, samt balansen mellom trening, restitusjon og skadeforebygging. Studentene videreutvikler sin trenerfilosofi med fokus på selvledelse og relasjonsbygging i prestasjonsmiljøer.
Bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen er et nett- og samlingsbasert deltidsstudium på 180 studiepoeng med 75% studieprogresjon og normert studietid på fire år.
Bachelor i idrett – med spesialisering i trenerrollen tilbys som et nett- og samlingsbasert studium. Det innebærer et spennende møte mellom akademia og praksisfeltet som vil utstyre fremtidens trenere med både forskningsbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis. Studenten fordyper seg i en valgt idrett som er organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) eller andre det er opprettet formelt samarbeid med i tilknytning til dette studiet. Studentene får kompetanse til å arbeide som trener på de fleste nivåer i idretten.
Trenerens rolle er svært viktig for at barn og unge i idretten skal få gode mestringsopplevelser. Dette kan skape grunnlag for livslang bevegelsesglede inn i voksenlivet og samtidig være et godt utgangspunkt for toppidrett. For å utvikle utøvere på et toppidrettsnivå kreves langsiktige perspektiver, der treneren legger til rette gode treningsarenaer for utvikling av utøvernes forutsetninger for idrett på stadig høyere nivå. Den organiserte idretten har derfor behov for kvalifiserte trenere som kan bidra til bevegelsesglede i et livslangt perspektiv samtidig som det er et ønske om stadig fornyelse og utvikling av grensesprengende prestasjoner i toppidretten.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:
Kandidaten
- har kunnskap om organisering og ledelse, samt utfordringer og muligheter trenere og utøvere står ovenfor i lys av idrettshistoriske, - sosiologiske og -filosofiske perspektiver
- har kunnskap om grunnleggende treningsprinsipper, og kroppens oppbygging, utvikling og funksjon
- kjenner idrettens regelverk og har kunnskap om bestemmelser, sportslig plan og grunnleggende idrettshistorie i valgt fordypningsidrett
- har kunnskap om sin fordypningsidretts egenart og praksis
- har kunnskap om læringsteorier, og barn og unges sosiale, kognitive, emosjonelle og psykologiske utvikling
- har kunnskap om sosiale og psykologiske faktorer som påvirker trenere og utøveres deltagelse, utvikling og prestasjon i idretten
- har bred kunnskap om grunnleggende forutsetninger for utøvelse av trenerrollen
- har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske temaer og kjenner til forskning- og utviklingsarbeid relatert til utøvelse av trenerrollen
- har kunnskap om forskningsetiske retningslinjer i akademisk arbeid og forskningsbasert praksis.
Kandidaten
- kan håndtere kravene til trenerrollen på måter som sikrer egen helse og velferd
- kan utvikle strategier og teknikker som gjør treneren i stand til å takle kompleksitet og usikkerhet i trenerrollen
- kan organisere og lede seg selv, individer, grupper og lag på en slik måte at de handler i tråd med idrettens verdigrunnlag, retningslinjer og mål
- kan legge til rette for en langsiktig og helhetlig utvikling av selvstendige utøvere i barne-, ungdoms- og toppidretten
- kan legge til rette for at utøvere kan ha livslange bevegelsesaktive liv og sette de i stand til å håndtere overganger i idretten
- kan vise vilje og evne til å skape velfungerende team, lede prosesser, kommunisere og samarbeide med utøvere, trenere, støtteapparat, klubb, foreldre og andre interessenter
- kan integrere fagkunnskap, idrettsspesifikk kunnskap og resultater fra forsknings og utviklingsarbeid for å optimalisere utvikling og prestasjon i sin fordypningsidrett
- kan planlegge, gjennomføre, analysere, justere og evaluere trening som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i samsvar med idrettens etiske krav og retningslinjer, faglig kunnskap og forsknings- og utviklingsarbeid
- er i stand til å kritisk vurdere vitenskapelig litteratur, anvende forskningsetiske prinsipper og skrive akademiske oppgaver med forskningsbasert argumentasjon.
- kan oppdatere sin kunnskap innen idrettsfeltet gjennom å innhente, forstå og kritisk vurdere relevant litteratur har kunnskap om toppidrettens krav og karriereoverganger, inkludert overgangen fra utøver til trener.
Kandidaten
- har utviklet egen treneridentitet og egen trenerfilosofi
- har en analytisk og kritisk tilnærming til egen trenervirksomhet og kan anvende dette sammen med relevant fagkunnskap for å utvikle seg kontinuerlig som trener og person
- har vilje og evne til vise omsorg for andre, tar ansvar som rollemodell og kan skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse
- har forståelse for sin rolle og påvirkningskraft som trener overfor utøvere, klubb og foreldre
- har kompetanse til å ivareta et helhetlig menneskesyn i arbeidet med utøvere
- har evnen til å evaluere og forbedre egen praksis som trener gjennom selvledelse og anvendelse av forskningsbasert kunnskap, samt integrere denne kunnskapen i sitt arbeid.
Det forventes en arbeidsbelastning på 30 timer i gjennomsnitt pr uke for å fullføre bachelorgraden på 4 år. Dette betyr at studiet har en 75% progresjon sammenliknet med et bachelorløp over 3 år.
Studiet er organisert som et nett- og samlingsbasert deltidsstudium. Studiet preges av digitale arbeidsformer og veiledning. I hvert semester blir det gjennomført minimum én obligatorisk samling med varighet fra 2 til 4 dager. Det er et krav om minimum 80% deltakelse på hver enkel samling. Det må påregnes utgifter til reise, kost og overnatting i forbindelse med fysiske samlinger.
Grunnleggende datakunnskap og stor grad av selvstendighet kreves for gjennomføring av studiet. Tverrfaglighet og studentaktive læringsformer er viktige prinsipp for undervisningen og trenerpraksis har stor plass i studiet. Enkelte emner vil undervises på engelsk og det forventes at studenten har grunnleggende engelskspråklig kompetanse. Dette er presisert i emneplanene. Det vil bli lagt vekt på problembaserte arbeidsformer, der studenten selv kan erfare og aktivt medvirke til at teoretisk fagstoff integreres i den praktiske delen. Slik skal kunnskap omsettes til forpliktende handlingskompetanse. Eksempler på arbeidsformer kan være gruppearbeid, individuelt arbeid, digitale forelesninger, praksis, debatter, case-studier, presentasjoner, oppgaveskriving og seminarer. Undervisningen støttes av digital læringsplattform.
Praksis er relatert til studentens fordypningsidrett. Praksisemnene er knyttet til egen trenerpraksis i klubb, det særidrettslige og til de andre emnene i samme studieår. Trenerpraksisen skal være det som knytter sammen ulike fagområder som er aktuelle for trenerrollen, og der studentens trenerkompetanse kommer helhetlig til uttrykk i egen idrett.
Praksis 1. Studieår består av minimum 45 timer trenerpraksis og er tilknyttet emnet fordypningsidrett og trenerpraksis 1. Fokuset i emnet er rettet mot barne- og ungdomsidretten.
Praksis 2. Studieår består av minimum 90 timer trenerpraksis og er tilknyttet emnet fordypningsidrett og trenerpraksis 2. Emnet bygger på trenerpraksis 1 for å videreutvikle treneren og er hovedsakelig rettet mot ungdomsidretten.
Praksis 3. Studieår består av minimum 90 timer trenerpraksis, og er tilknyttet emnet fordypningsidrett og trenerpraksis 3. Emnet bygger på trenerpraksis 2 for å videreutvikle egen trenerfilosofi, og utfordrer treneren til å ha en kritisk og refleksiv tilnærming til egen trenerrolle og trenerpraksis. Emnet utfordrer treneren til å rette blikket innover for å kunne ha en aktiv rolle i egen utvikling og retter seg mot utvikling og prestasjon for utøvere som ønsker å nå et høyt nasjonalt nivå og internasjonal deltagelse (morgendagens toppidrettsutøvere).
Kompetansemål for trener 1, 2 og 3 i trenerløypa inngår som deler av disse semestrene.
Oppfølging av praksis
Studentene følges opp av praksisansvarlig ved studiet og praksiskoordinator. Det legges vekt på samarbeid med praksiskontakt i de ulike praksisklubbene.
Studiet retter seg mot personer som har spesifikk interesse for trenerrollen, som jobber som trener i dag, eller som i fremtiden ønsker å jobbe med utvikling og prestasjon hos enkeltindivider og/eller grupper i idretten.
Opptakskrav
Det kreves også en signert avtale om praksis med en klubb eller idrettslag tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.
Fullført studie gir en bred plattform for mange ulike jobber innen idretten og rett til tittelen bachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen. Studiet gir ulik kvalifisering innenfor trenerløypa etter hvilken idrett man spesialiserer seg innenfor.
Studiet kvalifiserer til:
- Trener på ulike alders- og prestasjonsnivå i idretten
- Andre karrieremuligheter kan være:
- Trenerutvikler eller trenerveileder
- Idrettskonsulent
- Idrettspedagog
- Koordinator, trener og sportssjef på programfag idrett / skoler med toppidrettsfag
- Koordinator og veileder i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og særforbundene
- Sportslig- og daglig leder
Enkelte av disse karrieremulighetene kan innebære at man må ta videre utdanning. Fullført og bestått studium kan gi grunnlag for opptak til masterstudier ved universitetet i innlandet, og masterstudier i idrettsvitenskap ved andre høgskoler og universiteter i inn og utland. Med påfølgende praktisk-pedagogisk utdanning kvalifiserer studiet for arbeid som kroppsøvings- og idrettslærer.
Studiet bruker internasjonale faglige databaser og litteratur, noe som utvider studentenes faglige perspektiver og gir innsikt fra ulike kulturer og akademiske tradisjoner. I vårt fagfelt er det meste av forskningen på engelsk, og kandidaten bør være komfortabel med å lese engelskspråklige tekster. Dette styrker deres evne til å forstå og anvende kunnskap på et globalt nivå.
Universitetet i innlandet søker å tilrettelegge for studieopphold i utlandet. Studiet har generelle samarbeidsavtaler om utveksling med et utvalg internasjonale universiteter. Utveksling må inngå som en del av den faglige virksomheten og kan ha ulik varighet. Alle utenlandsopphold må godkjennes på forhånd.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å søke, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff i sine faglige arbeider. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. I samarbeid med fagmiljøene tilbyr derfor universitetsbiblioteket undervisning i fagspesifikk søking, referanseteknikk, kildekritikk og plagiatproblematikk. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt faglig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Universitetet i Innlandet. En deloppgave i informasjonskompetanse vil være en del av et obligatorisk arbeidskrav første semester. I påfølgende semestre vil studentene få videre opplæring innen informasjons- og kildekompetanse.
Studiet sikrer forskningsbasert undervisning og aktiv studentinvolvering ved å introdusere den nyeste forskningen innen idrettsvitenskap i undervisningen. Dette innebærer at pensum kontinuerlig oppdateres med relevante vitenskapelige funn, og at studentene får anledning til å diskutere og analysere aktuelle forskningsresultater. De har også muligheten til å delta i forskningsprosjekter, enten gjennom større institusjonelle prosjekter eller via egne forskningsoppgaver, hvor de opparbeider seg praktisk erfaring med datainnsamling, analyse og presentasjon av resultater.
Gjennom studiet lærer studentene hvordan kunnskap skapes, publiseres og evalueres kritisk. De får trening i å utføre eksperimenter og prosjekter basert på vitenskapelige metoder, og oppfordres til å videreutvikle egen praksis. Dette bidrar til en nær sammenheng mellom teori og praksis, som igjen styrker forståelsen av vitenskapelige metoder og deres anvendelse. Kombinasjonen av teoretisk kunnskap og praktisk erfaring gir studentene verdifull innsikt i hvordan forskning kan forbedre praksis, samtidig som erfaring fra praksis beriker den teoretiske forståelsen.
Det blir benyttet ulike vurderingsformer i studiet, avhengig av det enkelte fagområdets egenart. Eksempler på vurderingsformer er skriftlig hjemmeeksamen, muntlig digital hjemmeeksamen, og praksisrapport. De vurderingsformer som velges, sammen med arbeidsoppgaver utført underveis i studiet, er viktige virkemidler for å realisere samspillet mellom de ulike emnene i studiet. Vurderingsformene legges opp slik at studenten møter varierte vurderingsformer som er tilpasset mål og arbeidsformer i studiet. Vurderingsformene i de enkelte emnene er valgt for å ivareta størst mulig grad av fleksibilitet.