Robotteknologi

Robotteknologi er et studium utviklet for å møte industriens behov innen dagens produksjonsprosesser. Dette innebærer en flerfaglig kompetanse innenfor elektrofag, maskinfag og informasjonsteknologi.

Denne tverrfagligheten skal gi studenten teoretisk og praktisk systemforståelse av produksjonsprosesser. Studenten skal etter endt utdanning kunne lede utvikling av nye produksjonsprosesser, automatisere produksjonsprosesser og vedlikeholde produksjonsprosesser og maskiner.

Studiet utdanner fagpersoner som kan drifte og vedlikeholde industribedrifters robotlinjer. Fagskoleingeniører innen Robotteknologi vil kunne inneha ledende stillinger i bedriftens tekniske team og lede tekniske ansatte innenfor sitt fagfelt.

Etter endt utdanning er studentene kvalifisert til arbeid i industri og offentlig virksomhet innen følgende bransjer:

• Kjemisk industri
• Mekanisk industri
• Oljevirksomhet og undervannsvirksomhet
• Farmasøytisk industri
• Treforedlingsindustri
• Skipsbygging
• Næringsmiddelindustri
• Logistikk og lagersystemer

Studenten har kunnskap om:

• igangsetting, drift og vedlikehold av roboter, additiv tilvirkning og automatiserte anlegg med robot
• prosjektstyring og prosjektledelse
• generell logistikk og produksjonsflyt knyttet til eget fagområde
• planlegging av vedlikeholdsarbeid i henhold til normer, standarder, lover, forskrifter og teknisk dokumentasjon
• sensorteknologi innenfor robotteknologi
• de vanligste KI og programeringsverktøy som brukes innen fagområdet
• robotikk, autonomesystemer og programmering av disse.
• historien og bransjens tradisjoner innen produksjon og robotteknologi, og dets egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Studenten kan:

• gjøre rede for sine faglige valg av utviklingsverktøy, løsninger, komponenter og produksjonsprosesser som benyttes innen fagområdet, både de mekaniske og de automatiserte delene av anleggene
• gjennomføre vedlikeholdsarbeid innenfor robotisering og produksjon, og gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
• gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektledelse. prosjektplanlegging og prosjektstyring
• gjøre rede for sensorvalg og behandling av måleresultater
• reflektere over egen faglig utøvelse innen robotteknologi og produksjonsmaskiner, samt justere den ved behov for optimalisering av produksjon
• bruk av KI og programeringsverktøy for å løse praktiske problemer og optimalisere prosesser
• finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til robotteknologi og produksjonslinjer, samt vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
• kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor konstruksjon og produksjon av bedriftens produkter og behov for iverksetting av tiltak
• holde seg faglig oppdatert og kan omstille seg, samt heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utviklingen i bransjen

Studenten kan:

• planlegge, prosjektere, gjennomføre løsninger for enkeltstående roboter og produksjonslinjer, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
• planlegge og utføre modifiseringer etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov
• bygge relasjoner med fagfeller innen produksjon og robotteknologi, på tvers av fagområdet
• evaluere KI-løsninger kritisk og forstå deres begrensninger
• utveksle synspunkter på problemstillinger innenfor produksjon og robotteknologi med andre med bakgrunn innenfor bransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi som kan føre til nyskapning og innovasjon

Opptak av studenter til Fagskulen Vestland skjer gjennom Samordnet opptak, www.samordnaopptak.no. 

Studenten må ha fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven etter søknadsfristen kan få opptak på betingelse av at fagprøven bestås.

Utdanninger som kvalifiserer for opptak:

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Automatisering Automatiseringsfaget, fjernstyrte undervannsoperasjoner

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Datateknologi og elektronikk Dataelektronikerfaget, produksjonselektronikerfaget, Telekommunikasjonsmontørfaget

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Elenergi og ekom

Elektroreparatørfaget, tavlemontørfaget, viklerfaget, elektrikerfaget, energimontørfaget, energioperatørfaget, heismontørfaget, signalmontørfaget

Utdanningsprogram TIP, programområde industriteknologi

Aluminiumskonstruksjonsfaget, CNC-maskineringsfaget, Dimensjonskontrollfaget, Finmekanikerfaget, Gjenvinningsfaget, Grafisk produksjonsteknikkfaget, Industriell matproduksjon, Industriell overflatebehandling, Industrimekanikerfaget, Industrimontørfaget, Industrioppmålingsfaget, Industrirørleggerfaget, Industrisnekkerfaget, Modellbyggerfaget, Motormekanikerfaget, NDT-kontrollørfaget, Plastfaget, Platearbeiderfaget, Polymerkomposittfaget, Produksjonsteknikkfaget, Sveisefaget, Verktøymakerfaget

Utdanningsprogram TIP, programområde Transport og logistikk Logistikkfaget

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. 

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Utdanninga er bygd opp av emne. Kvart emne blir tildelt studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor utdanninga. Utdanninga har eit omfang på 120 studiepoeng. Eitt års fagskuleutdanning på heiltid svarer til normalt ti månader. 

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer der studentane kan bruka denne kompetansen. Emne er nemninga på minste eining som skal vurderast med karakter, i tråd med praksis i annan tertiærutdanning.

Til kvart emne skal det utarbeidas arbeidskrav. 

Tverrfaglege problemstillingar er det normale i arbeidslivet og er derfor godt eigna til å demonstrere heilskapen i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar blir då sentralt i studiet.

Arbeidsformene skal vera relevante og formålstenlege i samsvar med læringsutbytteskildringane for utdanninga. Dette inneber at studentane i tillegg til fagleg utvikling også skal utvikla evne til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Studentane skal vidare utvikla evne til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføra  etiske refleksjonar.

Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkja gode, fagleg forsvarlege løysningar, der kreativitet og samarbeid blir styrkt. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta.

Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det blir føresett at studentane tek initiativ og tek ansvar for eiga læring og felles læringsmiljø.

Nettstøtta studium er eit nett- og samlingsbasert deltidsstudium som går over tre år. Studiet består av samlingar på studiestad Nordnes. For nettstøtta utdanning på Stord gjeld eigne retningslinjer.

Undervisninge kan være synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium

Læringsressursar kan inkludera; bøker, dokumentasjon, lenkjer til nettsider, opplæringsfilmer, opptak av forelesningar, m.m.

Utganspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivelsene, både på overordnet nivå og på emnenivå.  

Vurderingsform kjem an på formålet med vurderingen og vil kunne variere mellom ulike emner og studieforløp.   

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta. 

I emna er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. 

Kva type vurdering og kva arbeidskrav som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta. 

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 120 stp gir vitnemål og ein høgare fagskulegrad. 

Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar. 

Vitnemålet skal innehalda: 

• Emne som inngår i utdanninga. 

• Omfang av emne og oppnådd karakter. 

• Overordna læringsutbytte. 

• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd. 

• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng. 

• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet. 

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.