Robotteknologi og digital produksjon i industrien

Robotteknologi og digital produksjon er et studium utviklet for å møte industriens behov innen elektromekanisk produksjonsprosesser. Dette innebærer en flerfaglig kompetanse innenfor maskinfag, elektrofag og informasjonsteknologi.

Denne tverrfagligheten skal gi studenten teoretisk og praktisk systemforståelse av produksjonsprosesser. Studenten skal etter endt utdanning kunne lede utvikling av nye produksjonsprosesser, automatisere produksjonsprosesser og vedlikeholde produksjonsprosesser og maskiner.

Studiet utdanner fagpersoner som kan drifte og vedlikeholde industribedrifters CNC-maskiner og robotlinjer. Fagskoleingeniører innen Robotteknologi og digital produksjon vil kunne inneha ledende stillinger i bedriftens tekniske team og lede tekniske ansatte innenfor sitt fagfelt.

Etter endt utdanning er studentene kvalifisert til arbeid i industri og offentlig virksomhet innen følgende bransjer:

• Kjemisk industri
• Mekanisk industri
• Oljevirksomhet og undervannsvirksomhet
• Farmasøytisk industri
• Treforedlingsindustri
• Skipsbygging
• Næringsmiddelindustri
• Logistikk og lagersystemer

Studenten:

• har kunnskap om igangsetting, drift og vedlikehold av roboter, digital produksjon, additiv tilvirkning og automatiserte anlegg med robot- og CNC-celler (machine tending)
• har kunnskap om prosjektstyring og kvalitetsstyring samt HMS
• har kunnskap om generell logistikk og produksjonsflyt knyttet til eget fagområde
• kan vurdere eget arbeid og planlegge vedlikeholdsarbeid i henhold til normer, standarder, lover, forskrifter og teknisk dokumentasjon
• har kunnskap om kalibrering og etablering av sporbarhet i målinger
• har kjennskap til yrkesfaglige kunnskaper innenfor robotisering og smartproduksjon med faglitteratur, teknisk dokumentasjon og relevante fora innenfor bransjen
• har kjennskap til historien og verkstedsbransjens tradisjoner innen produksjon og robotteknologi, og dets egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt

Studenten:

• kan gjøre rede for sine faglige valg av konstruksjonsverktøy, løsninger, komponenter og produksjonsprosesser som benyttes innen fagområdet, både de mekaniske og de automatiserte delene av anleggene
• kan gjennomføre vedlikeholdsarbeid innenfor robotisering og produksjon, og gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
• kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
• kan gjøre rede for det måletekniske fundamentet, vurdere og kvalitetssikre målesystemer, usikkerhetsberegninger og behandle måleresultater
• kan reflektere over egen faglig utøvelse innen robotteknologi og produksjonsmaskiner, samt justere den ved behov for optimalisering av produksjon
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til robotteknologi og produksjonslinjer, samt vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor konstruksjon og produksjon av bedriftens produkter og behov for iverksetting av tiltak i robot- og CNC-celler (machine tending)
• kan gjøre rede for økonomistyring, organisasjoner, HR-funksjoner og ledelse samt markedsføring
• kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
• kan sette opp en stikkprøveplan for en produksjon
• kan holde seg faglig oppdatert og kan omstille seg, samt heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utviklingen i bransjen

Studenten:

• skal kunne planlegge, prosjektere, gjennomføre løsninger for enkeltstående roboter og produksjonslinjer, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
• skal kunne planlegge og utføre vedlikeholdsarbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov
• skal kunne bygge relasjoner med fagfeller innen produksjon og robotteknologi, på tvers av fag som elektro, automatisering, maskin og datateknikk, samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
• skal kunne utveksle synspunkter på problemstillinger innenfor produksjon og robotteknologi med andre med bakgrunn innenfor bransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• skal kunne bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi som kan føre til nyskapning og innovasjon innen smartproduksjon

Opptak av studenter til Fagskulen Vestland skjer gjennom Samordna Opptak for fagskole. Ordinær søknadsfrist til fagskoleutdanning er 15. april. Retningslinjer for søking finnes på hjemmesiden. Ved avvikende søknadsfrist blir dette kunngjort på hjemmesiden.

Grunnlag for opptak til studietilbud er a) eller b) under:

1. fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven etter søknadsfristen, kan få tildelt studieplass. Studenten mister plassen om han/hun ikke består eller ikke fullfører fagprøven.

Utdanninger som kvalifiserer for opptak:

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Automatisering Automatiseringsfaget, fjernstyrte undervannsoperasjoner

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Datateknologi og elektronikk Dataelektronikerfaget, produksjonselektronikerfaget, Telekommunikasjonsmontørfaget

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Elenergi og ekom

Elektroreparatørfaget, tavlemontørfaget, viklerfaget, elektrikerfaget, energimontørfaget, energioperatørfaget, heismontørfaget, signalmontørfaget

Utdanningsprogram TIP, programområde industriteknologi

Aluminiumskonstruksjonsfaget, CNC-maskineringsfaget, Dimensjonskontrollfaget, Finmekanikerfaget, Gjenvinningsfaget, Grafisk produksjonsteknikkfaget, Industriell matproduksjon, Industriell overflatebehandling, Industrimekanikerfaget, Industrimontørfaget, Industrioppmålingsfaget, Industrirørleggerfaget, Industrisnekkerfaget, Modellbyggerfaget, Motormekanikerfaget, NDT-kontrollørfaget, Plastfaget, Platearbeiderfaget, Polymerkomposittfaget, Produksjonsteknikkfaget, Sveisefaget, Verktøymakerfaget

Utdanningsprogram TIP, programområde Transport og logistikk Logistikkfaget

2: Realkompetanse tilsvarende læreplanmål i videregående opplæring innen relevant programområde, i tillegg til kompetanse i felles allmenne fag som tilsvarer VG1 og VG2 i yrkesfaglig utdanningsprogram. Søker må ha fylt 23 år innen det året han/hun søker studieplass.

Utdanninga er bygd opp av emne. Kvart emne blir tildelt studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor utdanninga. Utdanninga har eit omfang på 120 studiepoeng i eit poengsystem som er særskilt for skuleslaget.

Eitt års fagskuleutdanning på heiltid svarer til normalt ti månader. Studiepoeng skal brukast ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskuler og i karakterutskrifter for gjennomførte emne frå fagskuleutdanning.

Fagskolen Vestland legger til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning.

Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hvert emne.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet.

Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen.

Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens utdanning. Det må utarbeides en plan for hospitering.

Mappemetodikk

Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.

Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Studenten bør jevnlig føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Loggen bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse og egen vurdering av arbeid som er gjort.

Skolen vil benytte ulike læringsformer:

• lærerstyrt undervisning og forelesninger
• prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner
• nettbasert undervisning
• veiledning
• lab-øvelser

Til hvert emne blir det satt opp arbeidskrav som skal være gjennomført som grunnlag for vurdering. Deltagelse i undervisningen ved fagskolen er obligatorisk og inngår som en del av arbeidskrav for å kunne stille seg til eksamen. Det er krav om 80 % frammøte.

Arbeidsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette.

Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken.

Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø.

Arbeids- og læringsformer for nettstøttet studium

Nettstøttet studium er et nett- og samlingsbasert deltidsstudium som går over tre år. Studiet består av tre obligatoriske samlinger på studiested Nordnes per semester.

Den første samlingen er en oppstartsamling med innføring i emner og digitale verktøy. Hver samling strekker seg over en uke med 40 undervisningstimer. I tillegg vil det være ca. 8 timer hver samling dedikert til veiledning og andre aktiviteter.

Fagskolen i Hordaland nytter primært læringsplattform (LMS) og skybasert programvare, men også webkonferanse, for samhandling i den nettbaserte undervisningen.

Forelesning

En undervisningsform der lærer presenterer og diskuterer et faglig emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Det blir holdt obligatoriske forelesninger på samlingene. Nettbaserte forelesninger ved FiH kan tilbys både asynkrone og synkrone. Asynkrone forelesninger er videosnutter / opptak av forelesninger som legges ut på læringsplattformen og kan sees på et passende tidspunkt. Enkelte emner tilbyr også synkronundervisning via webkonferanseverktøy. Noen forelesningsøkter kan også være hybridundervisninger der en har studenter som deltar fysisk i klasserommet og via webkonferanse.

Læringsressurser

Undervisningsmateriell produseres eller deles av lærer og legges tilgjengelig for studentene på læringsplattform eller via skybaserte tjenester. Læringsressurser kan inkludere dokumenter, lenker til nettsider, videosnutter, opptak av forelesninger m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via samskrivingsverktøy eller i nettmøter i et virtuelt møterom ved hjelp av webkonferanse. Hovedprosjektet er et større, tverrfaglig gruppeprosjekt som skal leveres avsluttende skoleår.

Veiledning

Veiledning kan forgå både gruppevis eller mellom den enkelte student og lærer. Veiledning tilbys både under samlinger og på nett. Via læringsplattform eller skybasert programvare får studentene tilbakemelding på studentarbeid som f.eks. skriftlige besvarelser eller muntlige presentasjoner.

Tilbakemeldingen kan gis både skriftlig, og ved hjelp av videoopptak eller lydfil. Det tilbys også veiledning i sanntid via webkonferanserom hvor student og lærer kan møtes til fastsatte tidspunkt.

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver etc.

Vurdering blir gjennomført med emnekarakter for kvart emne, i samsvar med læringsutbyttebeskrivingane. Det nyttast bokstavkarakter frå A til F. 

Vurderinga har til hensikt å dokumentera læringsutbyttet til studenten og oppnådde kompetanse etter enda opplæring.

Vurdering gjennomføres i henhold til. «Forskrift om studium ved Fagskulen Vestland».

Studenter som fullfører og består utdanningen vil få utdelt vitnemål og oppnår graden Høyere fagskolegrad og tittelen Fagskoleingeniør – Robotteknologi og digital produksjon i industrien

Vitnemålet skal innehalda:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emn og oppnådd karakter.
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ein karakterutskrift som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar.