Logistikk
Logistikk
- Studiefakta
- FagområdeLogistikk
- StudieprogramLogistikk
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformHeltid, Deltid, Nettbasert med samlinger
- Studiepoeng120
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2021 Høst
GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I LOGISTIKK
Målet med utdanningen i logistikk
Logistikk handler om hvordan man planlegger, styrer og kontrollerer varestrøm og produksjons- og informasjonsstrøm fra opprinnelig kilde til endelig mottaker på best mulig måte. Planlegging og ledelse er en viktig del av studiet som gir kompetanse til å fylle mange funksjoner og arbeidsoppgaver i så vel varehandels- og produksjonsbedrifter, som i transportbedrifter. Viktige elementer er å kunne vurdere hvordan logistikk, kundetilfredsstillelse og effektivisering kan bidra til å skape økonomisk resultat i verdikjeden.
Målet med logistikkutdanningen er at den er i tråd med arbeidslivets behov for oppdatert kompetanse innenfor området logistikk. Med arbeidslivet menes alle bransjer både i privat- og offentlig sektor med behov for effektive verdikjeder og optimal flyt. Studenten skal etter å ha fullført fagskoleutdanningen i logistikk inneha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på et nivå der de kan gå ut i leder- og mellomlederstillinger.
Vårt mål er å sikre at logistikkutdanningen er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av lovpålagte krav som for eksempel gjennom arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter, og at grunnlaget for varige, lønnsomme arbeidsplasser kan sikres.
Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere og med bedriftens omgivelser, og at vedkommende er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet.
Om planverket
Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av:
- Denne planen
- Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del)
Kandidaten
- har kunnskap om logistikkbegreper, flytanalyser, modeller, prosesser og verktøy som benyttes innenfor logistikk
- har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og service og produksjonsflyt
- har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
- har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse
- kan vurdere eget arbeid i forhold til lover, konvensjoner, EU-regler, forskrifter og retningslinjer som gjelder for samferdsel, speditørtjenester og transport og om miljømessige hensyn er ivaretatt
- har kunnskap om logistikkbransjen og kjenner til yrkesfeltets mangfold og kompleksitet
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor logistikk med litteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert
- kjenner til logistikkfagets historie, tradisjoner, egenart og kjenner til betydningen faget har for utvikling og opprettholdelse av et fungerende samfunn lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter mot logistikk i industri og service og varehandel og transportnæring
Kandidaten
- kan gjøre rede for valg av logistikkløsninger knyttet til varestrøm i arbeidslivet
- kan gjøre rede for valg av driftsforhold av lager, produksjon, tjenester, terminal og transportbedrifter i en bedriftsøkonomisk og miljømessig sammenheng
- kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, produksjonsformer, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
- kan reflektere over egen faglig utøvelse innen logistikk og justere denne under veiledning
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til digitalisering/automatisering, service og produksjon, samferdsel, speditørtjenester og transport og vurdere relevansen for yrkesfaglige problemstillinger
- kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen logistikk og behov for iverksetting av tiltak
- kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Kandidaten
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen logistikk alene og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt innen logistikk, samferdsel og speditørtjenester
- kan utføre arbeidet etter kunders, oppdragsgivere og myndigheters behov og krav
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen logistikk og på tvers av fag
- kan utveksle synspunkter på problemstillinger innen logistikk med andre med bakgrunn innenfor logistikk og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen logistikkfaget som kan føre til nyskapning og innovasjon
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
For utdanning innen logistikk gir alle fagbrev/svennebrev rett til opptak.
Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.
Arbeidsformer
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.
Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.
Organisering
Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder. Dette skal gjøres kjent for studentene på Canvas. Alle avtalte arbeidskrav utføres og leveres til avtalt tid. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen.
Læringsformer
Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter:
- gruppearbeid med logg og refleksjon
- prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
- forelesning
- praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
- veiledning
- individuelle arbeidskrav
- presentasjoner
- digitalt undervisnings- og læringsarbeid
- problembasert læring (PBL)
- rollespill
Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber
- gode relasjoner mellom lærer og studenter
- en tydelig og effektiv undervisning
- tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
- underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
- sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
- forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.
Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn, tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.
Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Eksamensordning
Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:
- Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis én karakter for gruppearbeidet og én individuell karakter.
- LØM-emnet (ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig eksamen.
- I tillegg skal minst ett emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltid, deltid eller samlings-/nettbasert studium. Utdanningen bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere tema. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til en arbeidsbelastning tilsvarende 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på nettbasert er normert til 30 studiepoeng.
Fagskoleutdanningen i logistikk har en samlet normert studietid på to år på heltid, tre år på deltid og inntil fire år på samlings-/nettbasert studium. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning/veiledning og selvstudier (se fig 2.3 og 2.4 Gjennomføringsmodell). Total arbeidsbelastning er anslått til ca. 3400-3500 timer for studiet.
I de samlings-/nettbaserte utdanningene er den reelle klasseromsundervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.
For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldingene foregå via Canvas.
Emneoversikt for fordypningen
|
Emne |
|
Tema |
Omfang |
|
1 |
00TT03A Realfaglige redskap |
Matematikk Fysikk I henhold til Nasjonal plan – generell del skal redskapsemnene integreres i de øvrige emnene. |
10 STP |
|
2 |
00TT03B Yrkesrettet kommunikasjon
|
Norsk Engelsk I henhold til Nasjonal plan – generell del skal redskapsemnene integreres i de øvrige emnene. |
10 STP |
|
3 |
00TX00A LØM -emnet |
Ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse |
10 STP |
|
4 |
20TT55K Innføring i logistikk
|
Innføring i forsyningskjeder Innføring i innkjøp og leverandørsamarbeid Innføring i lager- og produksjonsstyring Innføring i transport Innføring i returlogistikk Innføring i logistikk og IKT |
5 STP |
|
5 |
20TT55L Lean ledelse og filosofi |
Begrepsdefinisjoner Flyt i verdikjeden Iverksetting av Leanbasert driftsstrategi Virkemidler Lærende organisasjoner Eksempler/casestudier |
5 STP |
|
6 |
20TT55E Samfunn og samferdsel
|
Samferdselspolitikk Miljøpolitikk og verdibasert ledelse Kjemi og miljølære |
10 STP |
|
7 |
20TT55M Produksjon og servicelogistikk |
Organisering og ledelse HMS-ledelse og kvalitet Produksjonsformer, produksjonsstyring og styringsmodeller Prognoser, planlegging, kapasitet og flyt Lagerstyring IKT – knyttet opp mot informasjonssystemer Økonomi og produksjon og servicelogistikk |
10 STP
|
|
8 |
20TT55N Supply Chain Management
|
Logistikk strategi Logistikkstyring i verdi- og forsyningskjeden Kunde- og markedsorientert logistikk Logistikkprosjekter-/prosesser Lean IKT i verdikjeden - Bruk av ERP system Logistikkøkonomi |
15 STP |
|
9 |
20TT55O Innkjøp, salg og forhandlinger
|
Organisering og ledelse i innkjøpsprosesser Innkjøpsprosessen- strategisk og taktisk Innkjøpsanalyser Innkjøp og leverandørsamarbeid Salg- og forhandlingsteknikk Kontrakter IKT - Bruk av ERP system |
10 STP |
|
10 |
20TT55P Spedisjon |
Transportteknikk Befraktning Transportrett Transportøkonomi |
15 STP |
|
11 |
20TT55J Strategisk forretningsutvikling
|
Personalledelse Kompetanseutvikling Teamutvikling/bedriftskultur Endringsledelse Prosjektledelse Kvalitetsledelse Nyskaping og entreprenørskap |
10 STP
|
|
12 |
00TT03H Hovedprosjektet |
Størst mulig tverrfaglighet fra emner i studiet |
10 STP |
|
|
SUM |
|
120 STP
|
Gjennomføringsmodell heltid
|
Emnekode |
Emnenavn |
Omfang |
Undervisning/Veiledning |
Selvstudium |
SUM |
|
00TT03A |
Realfaglige redskap |
10 |
200 |
90 |
290 |
|
00TT03B |
Yrkesrettet kommunikasjon |
10 |
200 |
90 |
290 |
|
00TX00A |
LØM-emnet |
10 |
200 |
90 |
290 |
|
20TT55K |
Innføring i logistikk |
5 |
100 |
45 |
145 |
|
20TT55L |
Lean ledelse og filosofi |
5 |
100 |
45 |
145 |
|
20TT55E |
Samfunn og samferdsel |
10 |
200 |
90 |
290 |
|
20TT55M |
Produksjons- og service logistikk |
10 |
200 |
90 |
290 |
|
20TT55N |
Supply Chain Management |
15 |
300 |
135 |
335 |
|
20TT55O |
Innkjøp og forhandling |
10 |
100 |
45 |
145 |
|
20TT55P |
Spedisjon |
15 |
300 |
135 |
335 |
|
20TT55J |
Strategisk forretningsutvikling |
10 |
200 |
90 |
290 |
|
00TT03H |
Hovedprosjekt |
10 |
150 |
140 |
290 |
|
|
Sum |
120 |
2400 |
1080 |
3480 |
Gjennomføringsmodell deltid
|
Emnekode |
Emnenavn |
Omfang |
Undervisning/Veiledning |
Selvstudium |
SUM |
|
00TT03A |
Realfaglige redskap |
10 |
100 |
190 |
290 |
|
00TT03B |
Yrkesrettet kommunikasjon |
10 |
100 |
190 |
290 |
|
00TX00A |
LØM-emnet |
10 |
100 |
190 |
290 |
|
20TT55K |
Innføring i logistikk |
5 |
50 |
95 |
145 |
|
20TT55L |
Lean ledelse og filosofi |
5 |
50 |
95 |
145 |
|
20TT55E |
Samfunn og samferdsel |
10 |
100 |
190 |
290 |
|
20TT55M |
Produksjons- og service logistikk |
10 |
100 |
190 |
290 |
|
20TT55N |
Supply Chain Management |
15 |
150 |
185 |
335 |
|
20TT55O |
Innkjøp og forhandling |
10 |
100 |
190 |
145 |
|
20TT55P |
Spedisjon |
15 |
150 |
185 |
335 |
|
20TT55J |
Strategisk forretningsutvikling |
10 |
100 |
190 |
290 |
|
00TT03H |
Hovedprosjekt |
10 |
100 |
190 |
290 |
|
|
Sum |
120 |
1200 |
2135 |
3335 |
Gjennomføringsmodell nett
|
Antall emner |
Omfang Stp |
Undervisning/veil. på samlinger |
Timer til veil. individ.eller grupper, via nett/kollokvie 5t/uke*38= pr. år |
Selvstudium Totalt 12,9 t/uke*38= pr. år |
SUM |
|
|
Pr. år: 6 samlinger à 3 dager, hver dag à 9,5t |
3 |
30 |
171 |
190 |
489 |
850 |
|
Totalt over 4 år |
12 |
120 |
684 |
760 |
1956 |
3400 |
|
|
|
|
Ca 20% |
Ca 22,5% |
Ca 57,5% |
100% |
|
Emnekode |
Emnenavn |
Omfang |
Undervisning/Veiledning |
Selvstudium |
SUM |
|
00TT03A |
Realfaglige redskap |
10 |
55 |
235 |
290 |
|
00TT03B |
Yrkesrettet kommunikasjon |
10 |
55 |
235 |
290 |
|
00TX00A |
LØM-emnet |
10 |
55 |
235 |
290 |
|
20TT55K |
Innføring i logistikk |
5 |
27 |
118 |
145 |
|
20TT55L |
Lean ledelse og filosofi |
5 |
27 |
118 |
145 |
|
20TT55E |
Samfunn og samferdsel |
10 |
55 |
235 |
290 |
|
20TT55M |
Produksjons- og service logistikk |
10 |
55 |
235 |
290 |
|
20TT55N |
Supply Chain Management |
15 |
82 |
353 |
435 |
|
20TT55O |
Innkjøp og forhandling |
10 |
27 |
118 |
145 |
|
20TT55P |
Spedisjon |
15 |
82 |
353 |
435 |
|
20TT55J |
Strategisk forretningsutvikling |
10 |
55 |
235 |
290 |
|
00TT03H |
Hovedprosjekt |
10 |
55 |
235 |
290 |
|
|
Sum |
120 |
521 |
2814 |
3335 |
Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. (Forskrift om fagskoleutdanning, § 2)