Logistikk
Logistikk
- Studiefakta
- FagområdeLogistikk
- StudieprogramLogistikk
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformDeltid, Nettbasert med samlinger
- Studiepoeng120
- StudiestedGjøvik, Kongsvinger
- StudieplanansvarligRuth Laeskogen Hoff
- Startsemester2024 Høst
Logistikk handler om hvordan man planlegger, styrer og kontrollerer varestrøm og produksjons- og informasjonsstrøm fra opprinnelig kilde til endelig mottaker på best mulig måte. Planlegging og ledelse er en viktig del av studiet som gir kompetanse til å fylle mange funksjoner og arbeidsoppgaver i så vel varehandels- og produksjonsbedrifter, som i transportbedrifter. Viktige elementer er å kunne vurdere hvordan logistikk, kundetilfredsstillelse og effektivisering kan bidra til å skape økonomisk resultat i verdikjeden.
Denne studieplanen tar utgangspunkt i at fagskolestudenten skal oppnå en helhetlig forståelse for de tre flyter i virksomheten, vareflyt, informasjonsflyt og pengeflyt. Målet med logistikkutdanningen er at den skal være i tråd med arbeidslivets behov for oppdatert kompetanse innenfor området logistikk. Med arbeidslivet menes alle bransjer både i privat og offentlig sektor med behov for effektive verdikjeder og optimal flyt. Studenten skal etter å ha fullført fagskoleutdanningen i logistikk inneha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på et nivå der de kan gå ut i leder- og mellomlederstillinger.
Vårt mål er å sikre at logistikkutdanningen er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av lovpålagte krav, som for eksempel gjennom arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter, og at grunnlaget for varige, lønnsomme arbeidsplasser kan sikres.
Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere og med bedriftens omgivelser, og at vedkommende er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
-
har kunnskap om logistikkbegreper, flytanalyser, modeller, prosesser og verktøy som benyttes innenfor logistikk
-
har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og service og produksjonsflyt
-
har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
-
har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse
-
kan vurdere eget arbeid i forhold til lover, konvensjoner, EU-regler, forskrifter og retningslinjer som gjelder for samferdsel, speditørtjenester og transport, og om miljømessige hensyn er ivaretatt
-
har kunnskap om logistikkbransjen og kjenner til yrkesfeltets mangfold og kompleksitet
-
kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor logistikk med litteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglig oppdatert
-
kjenner til logistikkfagets historie, tradisjoner, egenart og kjenner til betydningen faget har for utvikling og opprettholdelse av et fungerende samfunn lokalt, nasjonalt og internasjonalt
-
har innsikt i egne utviklingsmuligheter mot logistikk i industri og service og varehandel og transportnæring
Kandidaten
-
kan gjøre rede for valg av logistikkløsninger knyttet til varestrøm i arbeidslivet
-
kan gjøre rede for valg av driftsforhold av lager, produksjon, tjenester, terminal og transportbedrifter i en bedriftsøkonomisk og miljømessig sammenheng
-
kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, produksjonsformer, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
-
kan reflektere over egen faglig utøvelse innen logistikk, og justere denne under veiledning
-
kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til digitalisering/automatisering, service og produksjon, samferdsel, speditørtjenester og transport, og vurdere relevansen for yrkesfaglige problemstillinger
-
kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen logistikk og behov for iverksetting av tiltak
-
kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Kandidaten
-
kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen logistikk, alene og som deltaker i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt innen logistikk, samferdsel og speditørtjenester
-
kan utføre arbeidet etter kunders, oppdragsgiveres og myndigheters behov og krav
-
kan bygge relasjoner med fagfeller innen logistikk og på tvers av fag
-
kan utveksle synspunkter på problemstillinger innen logistikk med andre med bakgrunn innenfor logistikk og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
-
kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen logistikkfaget som kan føre til nyskaping og innovasjon
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver blant annet:
-
Generelt opptaksgrunnlag
-
Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
-
Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (betinget opptak)
-
Opptak på visse vilkår
-
Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
-
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
1. For utdanning innen logistikk kvalifiserer alle fagbrev/svennebrev eller generell studiekompetanse til opptak.
2. Søkeren må dokumentere tilstrekkelig relevant praksis, tilsvarende de krav som stilles til fullført og bestått videregående opplæring innenfor et av de godkjente lærefagene som kvalifiserer til opptak til studietilbudet. Praksisen kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning, kurs eller annet.
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/ svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Det brukes variasjon i læringsmetodene for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Nettbasert studium, lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hvert enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.
Eksamensordning
Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:
-
Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis én samlet sluttkarakter.
-
LØM-emnet (ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig eksamen.
-
I tillegg skal minst ett emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 00TT03B Yrkesrettet kommunikasjon | Norsk 5,5 STP + 2 STP i hovedprosjekt Engelsk 2,5 STP | 10 |
| 00TX00A LØM-emnet | Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse | 10 |
| 20TT55L Lean filosofi og ledelse | Begrepsdefinisjoner Flyt i verdikjeden Iverksetting av Lean-basert driftsstrategi Virkemidler Lærende organisasjoner | 5 |
| 20TT55K Innføring i logistikk | Innføring i forsyningskjeder Innføring i innkjøp og leverandørsamarbeid Innføring i lager-, service- og produksjonsstyring Innføring i transport Innføring i returlogistikk Innføring i logistikk og IKT | 5 |
| 20TT55Q Lager- og terminalstyring | Lager- og terminalstyring, planlegging, og transport- og lagerledelse Organisering, roller, krav til ledelse og medarbeidere Lagerløsninger og teknologi, XYZ, 3PL, 4PL Effektivisering og lønnsomhet (ABC analyser) Grensesnittet mellom lager, terminal og distribusjon Inngående og utgående varestrømmer Bærekraftutvikling | 5 |
| 00TT03A Realfaglige redskap | Matematikk Fysikk | 10 |
| 20TT55R Transport- og ruteplanlegging | Planlegging av transportoppdrag Prosjektledelse og samarbeid med kunder og transportører Lovgivning, HMS, tariffavtaler, kjøre- og hviletid, arbeidstid for sjåfører Organisering, roller, krav til ledelse og medarbeidere Samarbeid mellom lager, terminal og distribusjon (3PL) Inngående og utgående varestrømmer. Rutesamarbeid. Intermodale transporter Dokumenter: Lasteliste, fraktbrev, ruteopplegg, booking, m.fl | 5 |
| 20TT55O Innkjøp, salg og forhandlinger | Organisering og ledelse i innkjøpsprosesser - strategisk og taktisk Innkjøp og leverandørsamarbeid Salgs- og forhandlingsteknikk IKT - bruk av ERP | 10 |
| 20TT55M Produksjon og servicelogistikk | Organisering og ledelse Produksjonsstyring og styringsmodeller Økonomi inn mot produksjon og servicelogistikk | 10 |
| 20TT55S Ledelse i praksis | Lover, forskrifter og rammeverk Personalledelse Lærende organisasjoner Teamutvikling Endrings- og kvalitetsledelse | 5 |
| 20TT55U Befraktning og spedisjon | Befraktning/transportteknikk, Transportrett Transportøkonomi | 10 |
| 20TT55T Samferdselsstrategi | Utfordringer i norsk samferdsel, mål og prioriteringer Samfunnsbehovet definert som tilgjengelighet, trygghet og miljøkrav Smidighet i overgang mellom ulike transportformer Global samferdsel som del av norsk agenda | 5 |
| 20TT55V Digitalisering av forsyningskjeder | Introduksjon til digital styring av verdi- og forsyningskjeder Digitale styringssystemer og teknologier i en forsyningskjede, som Warehouse Management Systems (WMS), Enterprise Resource Planning (ERP), Transportation Management Systems (TMS) og Manufacturing Execution Systems (MES) Enterprise Resource Planning (ERP) – praktisk innføring og bruk | 5 |
| 20TT55W Supply Chain Management | Ledelse av forsyningskjeder Logistikkstrategi Logistikkøkonomi Utvikling av forsyningskjeder | 5 |
| 20TT55X Etikk, bærekraft og samfunnsansvar | Etikk Bærekraft, sirkulærøkonomi og grønn vekst Bedrifters samfunnsansvar Klimakrisen og andre miljøtrusler Teknologi og etikk | 5 |
| 20TT55Y Innovativ logistikk | Bærekraft, behov og drivkrefter Innovasjons- og forbedringstyper Innovasjon og metodikk Håndtering av innovasjoner | 5 |
| 00TT03H Hovedprosjekt | Økonomi Risikovurdering Prosjektstyring Teamarbeid Rapportering og rapportskriving Dokumentasjon | 10 |
| Sum | 120 |
Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som deltid eller samlings-/nettbasert studium. Utdanningen bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere tema. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til en arbeidsbelastning tilsvarende 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på nettbasert er normert til 30 studiepoeng.
Fagskoleutdanningen i logistikk har en samlet normert studietid på tre år på deltid og inntil fire år på samlings-/nettbasert studium. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning/veiledning og selvstudier (se fig 2.3 og 2.4 Gjennomføringsmodell). Total arbeidsbelastning er anslått til ca. 3120 timer for studiet.
I de samlings-/nettbaserte utdanningene er den reelle klasseromsundervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.
For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldinger foregå via Canvas.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 00TT03B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 00TX00A LØM-emnet | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT55L Lean filosofi og ledelse | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55K Innføring i logistikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55Q Lager- og terminalstyring | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TT03A Realfaglige redskap | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT55R Transport- og ruteplanlegging | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55O Innkjøp, salg og forhandlinger | 10 | 55 | 48 | 162 | 265 |
| 20TT55M Produksjon og servicelogistikk | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT55S Ledelse i praksis | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55U Befraktning og spedisjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT55T Samferdselsstrategi | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55V Digitalisering av forsyningskjeder | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55W Supply Chain Management | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55X Etikk, bærekraft og samfunnsansvar | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55Y Innovativ logistikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TT03H Hovedprosjekt | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Sum | 120 | 605 | 576 | 1944 | 3125 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 00TT03B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 00TX00A LØM-emnet | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT55L Lean filosofi og ledelse | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55K Innføring i logistikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55Q Lager- og terminalstyring | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55R Transport- og ruteplanlegging | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TT03A Realfaglige redskap | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT55O Innkjøp, salg og forhandlinger | 10 | 55 | 48 | 162 | 265 |
| 20TT55M Produksjon og servicelogistikk | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT55S Ledelse i praksis | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55T Samferdselsstrategi | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55U Befraktning og spedisjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TT55V Digitalisering av forsyningskjeder | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55W Supply Chain Management | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55X Etikk, bærekraft og samfunnsansvar | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TT55Y Innovativ logistikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TT03H Hovedprosjekt | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Sum | 120 | 605 | 576 | 1944 | 3125 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/forskrift/2019-07-11-1005/§37
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg, og får karakterutskrift ved gjennomført og bestått emne.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet, skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).