Spesialisering i rehabilitering, H26
Spesialisering i rehabilitering, H26
Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.
For dette studiet er opptakskravet:
- Relevant fagbrev og autorisasjon innen helsearbeiderfaget, eller
- Generell studiekompetanse, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4 med autorisasjon som helsearbeider (sykepleier, vernepleier)
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som skal ha praksis i løpet av studietiden, må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. For denne utdanningen kreves politiattest. Se mer om hvordan du skaffer politiattester på våre nettsider her: Slik søker du politiattest | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for løpende skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurderingen avdekker om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
En høyere yrkesfaglig videreutdanning i Spesialisering i rehabilitering har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med spisskompetanse knyttet til rehabilitering til pasienter med funksjonsnedsettelse. Videreutdanningen er et viktig bidrag for å imøtekomme helsetjenestens behov for å ivareta den stadig økende pasientgruppen som har et rehabiliteringsbehov, spesielt i primærhelsetjenesten.
Bakgrunn
Helse- og omsorgssektoren i Norge står overfor store utfordringer knyttet til en aldrende befolkning med økende forekomst av kronisk sykdom og funksjonsnedsettelser. Disse utfordringene skaper et betydelig behov for helhetlig, tverrfaglig og koordinert rehabilitering. Samtidig er det stor mangel på kvalifisert helsepersonell – en situasjon som øker presset både på spesialist- og primærhelsetjenesten. I møte med disse utfordringene vil det være behov for kompetente helsefagarbeidere som kan ha en viktig rolle i rehabiliteringsprosessen. Pasienter som utskrives fra sykehus i dag har ofte komplekse og sammensatte behov. Det stilles derfor høyere kompetansekrav til helsepersonell i kommunen som har ansvar for å sikre god helsehjelp til denne pasientgruppen.
Nasjonale føringer som Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator (2011), Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017-2018)) og HelseOmsorg21 (Helse- og omsorgsdepartementet 2014) tydeliggjør behovet for økt kompetanse i helsetjenesten. En økt kompetanse innen rehabilitering vil gi helsefagarbeideren mulighet til å ta en større rolle i rehabiliteringsprosessen, og bidra til å heve den tverrfaglige kompetansen i primærhelsetjenesten. Dette gjør det igjen mulig å tilby flere pasienter rehabiliteringstjenester nær der de bor – noe som vil ha stor betydning for både helse og livskvalitet.
Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for forebygging og mestring, slik at pasientene kan ta aktivt del i egen helse. Som et ledd i dette er det behov for videreutvikling av lærings- og mestringstilbud, bedre digitale tjenester, styrking av rehabiliterings- og habiliteringsfeltet, samt tettere samarbeid mellom helsesektoren og arbeids- og velferdstjenestene (Meld. St. 9 (2023-2024)).
Studiet Spesialisering i rehabilitering setter fagarbeideren i stand til å bidra i dette arbeidet gjennom økt kunnskap om sykdomslære, funksjonsnedsettelser, kartlegging av funksjon, rehabiliteringsprosesser, velferdsteknologi, samhandling med andre yrkesgrupper og etiske og juridiske hensyn. Det undervises i hvordan det kan jobbes effektivt i tverrfaglige team, og hvordan man kan bidra til at pasienter får bedre rehabiliteringstilbud i sitt eget nærmiljø
Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken 21.10.25 etter følgende utdanningsformer:
- toårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på fire semestre – 60 Stp.
Helsefagarbeidere med videreutdanningen Spesialisering i rehabilitering vil få en utvidet kompetanse til å jobbe med pasienter som har behov for målrettet oppfølging etter skade, sykdom eller funksjonsnedsettelser. Studiet gir en helhetlig forståelse av rehabiliteringsprosessen og styrker ferdighetene inne opptrening av fysisk funksjon, trening i ALD, mestring av daglige aktiviteter og bruk av velferdsteknologi. Denne spesialiseringen kan åpne for jobbmuligheter i ulike deler av helse- og omsorgssektoren, inkludert rehabiliteringsavdelinger, sykehjem, helsehus, hjemmesykepleien, frisklivssentraler og tverrfaglige rehabiliteringsteam. Videre kan helsefagarbeidere med denne kompetansen bidra i kommunale rehabiliteringstjenester og spesialisthelsetjenesten, der oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester til pasientene.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om rehabilitering, habilitering og hverdagsrehabilitering, inkludert sentrale teorier, metoder og arbeidsformer
- har kunnskap om hvordan aldring, sykdom og funksjonsnedsettelser påvirker behovet for rehabilitering, samt hvordan man kan tilpasse tiltak og tjenester i ulike livsfaser
- har kunnskap om hvordan rehabiliteringstjenester er organisert i spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt aktuelle lover, forskrifter og nasjonale føringer som regulerer rehabiliteringsfeltet
- har kunnskap om tverrfaglig samarbeid og oppgavedeling, samt betydningen av samhandling mellom ulike aktører i rehabiliteringsprosessen
- kan vurdere eget arbeid med pasienter som har behov for rehabilitering og sikre etterlevelse av gjeldende lover, normer og etiske retningslinjer
- har kunnskap om digitale løsninger og velferdsteknologi som kan støtte rehabiliteringsprosessen og bidra til økt selvstendighet for pasienter med funksjonsnedsettelser
- kjenner til rehabiliteringens rolle og funksjon i det helhetlige helsevesenet
- har kunnskap om helsepedagogiske prinsipper og ulike kommunikasjonsformer som kan benyttes i undervisning, veiledning og rådgivning av pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
- har innsikt i egen faglige kompetanse, begrensninger og utviklingsmuligheter
Kandidaten:
- kan gjøre rede for faglige og etiske valg innen rehabilitering og funksjonsvurdering for å identifisere pasientens behov, foreslå relevante tiltak og iverksette rehabiliterende tiltak i samarbeid med pasienten
- kan reflektere over egen faglige utøvelse og anvendelse av kunnskap og justere denne under veiledning
- kan gjøre rede for prinsipper og metoder for kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende og andre aktører i rehabiliteringsarbeidet
- kan finne og henvise til fagstoff, lovverk og annen informasjon og vurdere relevansen for arbeidet med rehabilitering og velferdsteknologi
Kandidaten:
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i samarbeid med andre, i tråd med etiske krav og retningslinjer og faglige standarder for rehabilitering
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å delta i tverrfaglig samarbeid og etablere relasjoner på tvers av tjenestenivå og avdeling
- kan utveksle synspunkter med andre innen rehabilitering og delta i faglige diskusjoner om rehabilitering og bidra til utvikling av god praksis på arbeidsplassen
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Totalt omfang i utdanningen, iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1500 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder praksis
Innhold og omfang
Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger på deltid, over to skoleår og 4 antall semester.
Utdanningen innebærer 2-3 samlingsuker per semester og ukentlig nettundervisning. I tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
|
Emne og tema |
Stp. |
Arbeidsmengde selvstudier (timer) |
Arbeidsmengde (timer) |
|
Innføring i rehabilitering 1a: Studieteknikk 1b: Hva er rehabilitering: 1c: Organisering av tjeneste |
10 |
150 |
250 |
|
Fysikalsk medisin og sykdomslære 2a: Funksjonsevne 2b: Sykdomslære |
10 |
150 |
250 |
|
Observasjon, kartlegging og tiltak 3a: Aktivitet og deltakelse 3b: Ulike former for rehabilitering 3c: Kartleggingsverktøy og tiltak 3d: Vurdering og tiltak 3e: Observasjonspraksis |
15 |
225 |
375 |
|
Etikk, samhandling og kommunikasjon 4a: Etikk 4b: Helsepedagogikk 4c: Tverrfaglig kommunikasjon og tverretatlig samarbeid 4d: Dokumentasjon |
10 |
150 |
250 |
|
Velferdsteknologi 5a Velferdsteknologi 5b: Innovasjon, implementering og fagutvikling i velferdsteknologi 5c: Juridiske og etiske vurderinger knyttet til bruken av velferdsteknolog |
5 |
75 |
125 |
|
Fordypning i rehabilitering 6a: Fordypningsoppgave i rehabilitering |
10 |
200 |
250 |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger i klasserom (fysisk og digitalt)
- Gjennomgang av nytt/vanskelig pensum
- Undervisningsvideoer
- Arbeid i laboratorier/ med simuleringsutstyr
- Egenstudier
- Arbeidsoppgaver og tildelte arbeidskrav
- Studentpresentasjoner
- Veiledning
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
- Eventuell hospitering og ekskursjoner
- Praksis der det er relevant
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Praksisperioden er en obligatorisk del av studiet, med varighet og struktur bestemt av studieplanen. Praksis bygger på læringsutbyttene fra teoriemnene og skal bidra til å utvikle studentens praktiske ferdigheter og evne til refleksjon.
Tilstedeværelse i praksis er minimum 90%. Fravær utover dette må tas igjen etter avtale.
Praksisperioden for denne utdanningen har et omfang på 28 timer og gjennomføres over Maximum 2 uker.
Praksisplasser
Fagskolen Viken har i utgangspunktet ansvar for at praksisplasser skaffes og/eller godkjenne praksisplasser som studenten selv har skaffet. Det er begrenset tilgang til antall praksisplasser i de enkelte praksisavtaler. Studenten kan derfor få praksisplassering utenom fylket de har tilhørighet til. Fagskolen har refusjonsordninger dersom studenten må reise til praksis utenfor sitt eget hjemfylke. Mer informasjon om dette finnes i Studenthåndboka.
Du som student:
- Kan få tildelt praksisplass utenfor hjemfylke, med mulighet for refusjon av reisekostnader (se Studenthåndboka)
- Kan etter eget ønske bli tildelt eller finne selv praksisplass utenfor eget hjemfylket, men får da ikke tilskudd til reiseutgifter.
- Kan ha behov for særskilt tilrettelegging i forbindelse med praksis.
Gjennomføring av praksis
Praksisperiodens varighet og timeantall er spesifisert i studieplanen. Studentene følger oppsatt turnus og deltar aktivt i praksisfeltet. I hovedsak kan praksis gjennomføres på to måter:
Praksis skal gjennomføres som observasjonspraksis på 28 timer. Studenten kan avvikle praksis på egen arbeidsplass dersom arbeidsplassen tilbyr relevante problemstillinger. Praksistiden kan ikke inngå i vanlig arbeidstid på egen arbeidsplass, med mindre det foreligger forhold som tilsier at studenten kan få tilrettelagt arbeidstiden på en slik måte at læringsmålene oppfylles.
Fagskolen Viken bidrar med å skaffe praksisplasser til studenter som ønsker å avholde observasjonspraksis et annet sted enn egen arbeidsplass.
Fagskoleutdanningen er et praktisk yrke som krever spesifikke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. Læringsutbyttene for praksis er ytterligere beskrevet i emnebeskrivelsene. Læringsutbyttene for praksis skal operasjonaliseres av studenten med individuelle læringsutbytter for praksisperioden.
Veiledning i praksis
Veiledning i praksis er en forutsetning for å oppnå utdanningens læringsutbytte og foregår kontinuerlig. Praksisstedet velger selv hvem som er praksisveileder. Kompetansen til veiledere i praksis kan variere, men skolen krever at disse har minimum samme utdanningsnivå som utdanningen.
I dette studiet er praksis på 28 timer, og skal foregå som observasjon, det kan derfor ikke forventes at studenten får særskilt veiledning under praksis.
Det sendes ut informasjon og relevante praksisdokumenter til veiledere i forkant av praksis perioden. Faglærer og praksis/studiekoordinator er tilgjengelig for student og veileder.
Vurdering av praksis
Studenten skal levere inn arbeidskrav. Arbeidskravet i praksisperioden er beskrevet nærmere i emnebeskrivelsen for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må arbeidskravet være godkjent og studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/ karakterutskrift.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene. https://fagskolen-viken.no/studiekostnad
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:
https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger