Innsatsleder helse, H26
Innsatsleder helse, H26
Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.
- Norsk autorisasjon som Ambulansearbeider eller Paramedisiner
- 5 års yrkeserfaring fra prehospitalt rettet arbeid (100%, eller deltid tilsvarende), etter oppnådd autorisasjon. Minimum 3 år av denne yrkeserfaringen må være fra operativt arbeid i ambulansetjenesten, tilsvarende 100% stilling
- Personlig intervju
Det er ingen utfyllende regler om språkkrav til søkere med utenlandsk erfaring, ettersom reglene som vanligvis settes er oppfylt dersom søkeren innehar norsk autorisasjon som Ambulansearbeider eller Paramedisiner.
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for løpende skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurderingen avdekker om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Videreutdanningen Innsatsleder Helse er utviklet for å møte et tydelig behov i helsevesenet for formalisert kompetanse innen ledelse, samhandling og beredskap i akutte situasjoner. Rollen som innsatsleder helse (ILH) er avgjørende for å sikre effektiv koordinering, pasientsikkerhet og god samhandling mellom nødetatene ved ulykker og hendelser. Til tross for de høye kravene til funksjonen, finnes det i dag ingen nasjonal, formell utdanning for ILH, i motsetning til politi- og brann- og redningsvesenet som har etablerte videreutdanninger for sine innsatsledere.
Arbeidslivet har gjennom flere år pekt på behovet for en standardisert og praksisnær utdanning for helsepersonell som fyller ILH-rollen. Ambulansepersonell og annet prehospitalt helsepersonell møter stadig mer komplekse situasjoner som krever kompetanse innen krisehåndtering, risikovurdering, beslutningstaking under press og tverretatlig koordinering. Erfaringer fra helseforetak, regionale kompetansesentre og nødetater viser at manglende felles utdanning vil kunne føre til ulik praksis, svekket samhandling og redusert pasientsikkerhet.
Som svar på dette behovet har Fagskolen Viken, i samarbeid med Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS), Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom), Delta, Vestre Viken HF, Sykehuset Telemark og Sykehuset Østfold, utviklet et videreutdanningstilbud på 60 studiepoeng. Utdanningen bygger videre på Fagskolen Vikens etablerte fagmiljø innen prehospital utdanning og erfaringene fra programmet Avansert prehospital kompetanse.
Studiet kombinerer nettbasert undervisning, samlinger og simuleringsbasert trening for å sikre tett kobling mellom teori og praksis. Det legges særlig vekt på tverrfaglig samhandling med andre nødetater og organisasjoner, ledelse i krevende situasjoner og anvendelse av nasjonale prinsipper for beredskap og samvirke. Simulering, øvelser og refleksjon danner en sentral del av læringsarbeidet, og bidrar til å utvikle trygghet, beslutningsevne og ledelseskompetanse i rollen som ILH.
Videreutdanningen skal bidra til å styrke beredskapsevnen i helsevesenet, redusere variasjon i praksis og skape en felles standard for ILH-kompetanse på tvers av regioner. For arbeidslivet gir dette økt kvalitet i beredskapsarbeidet, bedre ressursutnyttelse og et tydeligere kompetansegrunnlag for rekruttering og karriereutvikling. For ambulansepersonell innebærer utdanningen en mulighet til faglig fordypning, økt trygghet i rollen og et formalisert karriereløp innen ledelse og beredskap.
Utdanningen svarer på nasjonale føringer i Meld. St. 5 (2023–2024) Sterkere sammen – et tryggere Norge, som understreker behovet for tverretatlig samvirke og styrket helseberedskap. Den representerer et viktig steg mot å bygge en nasjonal modell for kompetanseutvikling av innsatsledere helse, og bidrar til en tryggere og mer robust helsetjeneste for fremtiden.
Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken 09.12.25 etter følgende utdanningsformer:
- toårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på fire semestre – 60 Stp.
Videreutdanningen «Innsatsleder Helse» skal styrke og formalisere kompetansen til ambulansepersonell som står i, eller kan tre inn i, rollen som Innsatsleder helse (ILH) ved akutte hendelser og større ulykker. Studiet gir økt handlingskompetanse innen ledelse, samvirke og beslutningstaking under krevende og uforutsigbare forhold. Utdanningen bygger på nasjonale prinsipper for beredskap, samvirke og pasientsikkerhet.
Innsatsleder helse har ansvar for å etablere, organisere og koordinere helsetjenestens innsats på skadestedet, vurdere situasjonen og disponere tilgjengelige ressurser på en forsvarlig og effektiv måte. Rollen innebærer tett samhandling med politi og brannvesen, samt ansvar for sikkerhet, kommunikasjon og faglig ledelse inntil situasjonen er avklart eller overført til neste nivå i helsetjenesten.
Utdanningen retter seg mot ambulansepersonell med operativ erfaring. Den skal bidra til økt trygghet i rollen, styrket samhandlingskompetanse og bedre beredskapsforståelse. Videreutdanningen kan også gi grunnlag for videre karriereutvikling innen prehospital tjeneste, AMK-sentraler, helseforetakenes beredskapsarbeid og tverretatlig kriseledelse.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innen operativ ledelse, beslutningstaking, kommunikasjon og beredskap i prehospitale og tverretatlige settinger
- har kunnskap om organisering av helse-, rednings- og beredskapstjenestene i Norge, inkludert samvirke mellom nødetater og frivillige aktører
- kan vurdere egen rolle i innsatsledelse, skadestedsarbeid og ved samordning av helsetjenestens rolle i komplekse og kritiske hendelser, i forhold til gjeldende normer og krav.
- har kjennskap til juridiske, etiske og organisatoriske rammer som regulerer beslutninger, prioriteringer og lederansvar i operative miljøer
- har kunnskap om menneskelig adferd, stressreaksjoner og psykososiale faktorer som påvirker ledelse, kommunikasjon og teamarbeid i krisesituasjoner
- kjenner til redningstjenestens og helsetjenestens historie, tradisjoner og plass i samfunnet.
- har innsikt i, og tar ansvar for egne faglige og personlige utviklingsmuligheter som leder i helsetjenesten
Kandidaten:
- kan gjøre rede for sine faglige valg i ledelse, prioritering og koordinering av helsetjenestens innsats ved skadested og i samvirke med andre nødetater
- kan anvende situasjonsbestemt kommunikasjon, konflikthåndtering og samhandlingskompetanse i møte med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
- kan reflektere over egen praksis, lederatferd og beslutningstaking under veiledning, og justere denne i tråd med faglige og etiske krav
- kan finne, vurdere og anvende relevant fagstoff, nasjonale retningslinjer og veiledere for operative og beredskapsmessige problemstillinger
- kan anvende prinsipper for Crew Resource Management (CRM), teamledelse og risikovurdering for å sikre kvalitet og sikkerhet i operativ innsats
- kan bidra til systematisk evaluering, erfaringslæring og forbedringsarbeid etter øvelser og reelle hendelser
Kandidaten:
- kan planlegge og gjennomføre operative og beredskapsrelaterte oppgaver og prosjekter alene og i samarbeid med andre, i tråd med gjeldende lover, forskrifter og etiske retningslinjer
- kan samarbeide og kommunisere profesjonelt på tvers av fagområder, etater og organisasjonsnivåer, og bidra til utvikling av god samvirkepraksis
- kan utveksle erfaringer, reflektere over praksis og delta i faglige diskusjoner som fremmer kvalitet og sikkerhet i helsetjenestens innsatsledelse
- kan bidra til organisasjonsutvikling, forbedring av beredskapsarbeid og etablering av læringskultur i operative miljøer
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner.
Totalt omfang i utdanningen, iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1560 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Innhold og omfang
Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger på deltid, over to skoleår og 4 semestre.
Utdanningen innebærer 3 samlingsuker per semester og ukentlig nettundervisning. I emne 6 vil samlingsuken være 4 dager. I tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner – hovedtema
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.
Vurderingsformene i hvert emne fremkommer i emnebeskrivelsene.
|
Emne og tema |
Stp. |
Arbeidsmengde selvstudier (timer) |
Arbeidsmengde (timer) |
|
Operativ psykologi og situasjonsbestemt kommunikasjon
|
10 |
158 |
260 |
|
Ambulanseoperativ innsats
|
10 |
158 |
260 |
|
Ledelse og beslutningstaking
|
15 |
229 |
390 |
|
Organisasjonskunnskap og samvirke
|
5 |
121 |
130 |
|
Spesialaksjoner og masseskadehendelser
|
15 |
229 |
390 |
|
Fasiliteringskompetanse i simulering og øvelse
|
5 |
121 |
130 |
|
|
60 |
1016 |
1560 |
Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være mellom 1500- 1800 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.
Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger i klasserom (fysisk og digitalt)
- Gjennomgang av nytt/vanskelig pensum
- Undervisningsvideoer
- Arbeid i laboratorier/ med simuleringsutstyr
- Egenstudier
- Arbeidsoppgaver og tildelte arbeidskrav
- Studentpresentasjoner
- Veiledning
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
- Eventuell hospitering og ekskursjoner
- Praksis der det er relevant
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/ karakterutskrift.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene. https://fagskolen-viken.no/studiekostnad
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:
https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger