Forebyggende arbeid i bruk av tvang og makt, H26
Forebyggende arbeid i bruk av tvang og makt, H26
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.
1. studiet på minimum 60 stp innenfor helse og oppvekst med metodisk innføring i miljøarbeid på fagskolenivå, med 300 timer praksis. Herunder:
- målrettet miljøarbeid i tjenester til mennesker med utviklingshemming
- målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshemming
- målrettet miljøarbeid
- helhetlig miljøarbeid
- utviklingshemming, miljøarbeid og aldring
- tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse
- psykisk helse og rusarbeid
- barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging
2. bachelor innenfor helse-, sosial - eller pedagogiske fag på høgskole/universitetsnivå med realkompetanse
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag, men har bachelor innenfor helse- sosial- eller pedagogiske fag på høgskole/universitetsnivå og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen Viken. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Det er et krav om politiattest på utdanninger som har praksis. Søkere som har fått tilbud om studieplass og som skal ha praksis i løpet av studietiden, må levere politiattest senest tre uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. For denne utdanningen kreves politiattest. Se mer om hvordan du skaffer politiattester på våre nettsider her: Slik søker du politiattest | Fagskolen Viken (fagskolen-viken.no)
Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Studenter i utdanningen vil være gjenstand for løpende skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurderingen avdekker om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Utdanningens bakgrunn er arbeidslivets behov for å styrke fagarbeiderens kunnskap og kompetanse innenfor feltet tvang og makt. Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.
Manglende kompetanse, mangel på individuelle tjenester og /eller mange tjenesteytere i personalgruppen i tjenester til mennesker med behov for bistand kan lede til atferd som utfordrer, som igjen kan føre til økt bruk av tvang og makt. Dette studiet har som mål å oppnå tilstrekkelig kompetent personale og høy rettssikkerhet for brukergruppen når det kommer til bruk av tvang og makt og forebyggende arbeid i helsetjenesten.
Med studiet «Forebyggende arbeid i bruk av tvang og makt» lærer studentene om menneskerettigheter, lovverk, forståelsen av atferd som utfordrer, alternative løsninger til tvang og makt, veiledning og debrifing av annet personal samt utvikler en etisk grunnholdning til gjeldende problematikk. Studentene skal ha fokus på livskvalitet, relasjonsbygging, miljøet, omgivelsene, atferd, menneskerettigheter, lovverk og utviklingshemming. De skal ha kunnskap om etiske refleksjonsmodeller, veiledning ansvar og roller, alt skal være forankret i aktuelle rammedokumenter og etiske retningslinjer
Sentrale begreper i utdanning er: Tvang og makt, Forebyggende arbeid og alternative løsninger, Utviklingshemming, Menneskerettigheter, Verdighet / Livskvalitet, Empowerment, Personorientert omsorg, Relasjonskompetanse, Refleksjon, Velferdsteknologi og Veiledning
Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken 21.10.25 etter følgende utdanningsformer:
- Halvårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på to semestre – 30 Stp.
Yrkesutøvere med en fagskoleutdanning i «Forebyggende arbeid i bruk av tvang og makt» skal ha grunnleggende ferdigheter i lovverk, menneskerettigheter, forebyggende arbeid og alternative løsninger til bruk av tvang og makt, vurdering av tvang og makt, praktisk arbeid, veiledning og debrifing. Alt forankret i brukers verdier og med fokus på livskvalitet med en tydelig etisk grunnholdning. Kandidaten skal kunne bidra inn i det forebyggende arbeidet rundt tvang og makt gjennom kartlegging- og tiltaksarbeid, veilede annet personal i lovverk og forståelse av tvang og makt og kunne bidra til arbeid med vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og Pasient- og brukerrettigghetsloven kapittel 4a.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- Har kunnskap om og kan gjøre rede for lovverket som regulerer bruk av tvang og makt i helsetjenester til personer med utviklingshemming
- Har kunnskap om og kan gjøre rede for arbeidet knyttet til tvang og makt, inkludert enkeltmeldinger, vedtak og forvaltning
- Har kunnskap om utfordrende atferd og kan vurdere forebyggende tiltak og alternative løsninger
- Har kunnskap om og kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til bruk av tvang og makt
- Har kunnskap om kommunikasjon og kan anvende veiledning og debrifing i yrkesutøvelsen
- Har kunnskap om velferdsteknologi og kunstig intelligens, og kan vurdere anvendelse i yrkesfeltet
- Har innsikt i relevante fag- og yrkesfelt knyttet til arbeid med tvang og makt
- Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap og følge utvikling innen fagområdet
- Forstår yrkesfeltets betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Kandidaten:
- Kan anvende relevant metodikk for å kartlegge behov og arbeide forebyggende for å redusere bruk av tvang og makt
- Kan kartlegge situasjoner og identifisere faglige problemstillinger og behov for forebyggende tiltak
- Kan vurdere og reflektere over inviterende og insisterende praksis, samt makt, avmakt og bruk av tvang
- Kan fylle ut enkeltmelding og vedtak i tråd med gjeldende krav
- Kan gjennomføre veiledning og debriefing med personale og brukere
- Kan finne og bruke informasjon om gjeldende problemstillinger knyttet til tvang og makt
Kandidaten:
- har forståelse for yrkesetiske prinsipper i arbeid med bruk av tvang og makt, herunder respekt for brukerens integritet, selvbestemmelse og rettssikkerhet
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk gjennom refleksjon over egen praksis og valg av faglig forsvarlige og forebyggende tiltak
- kan utføre arbeid i tråd med den enkelte brukers behov, ressurser og rettigheter, og bidra til å forebygge bruk av tvang og makt
- kan bygge relasjoner og samarbeide med brukere, pårørende, kolleger og andre faggrupper på en tillitsfull og profesjonell måte
- kan bidra til utvikling og forbedring av arbeidsmetoder og praksis knyttet til forebygging, håndtering og dokumentasjon av tvang og makt
Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er inndelt i 3 emner.
Totalt omfang i utdanningen, iberegnet egenstudier antas å være omtrent 900 timer.
Utdanningen inneholder praksis.
Innhold og omfang
Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger på deltid, over ett skoleår og 2 antall semester.
Utdanningen innebærer 3 samlingsuker per semester og ukentlig nettundervisning. I tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
Alle emner vurderes etter gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått eller vurderingsuttrykkene «bestått/ikke bestått»
Vurderingsformene i hvert emne fremkommer i emnebeskrivelsene
|
EMNE |
Stp. |
Arbeidsmengde selvstudier timer (60 min) |
Totalt antall arbeidsmengde timer (60 min) |
|---|---|---|---|
|
Innføring i tvang og makt
|
8 |
160 |
240 |
|
Handlingskompetanse
|
8 |
160 |
240 |
|
Praksis
|
14 |
90 |
475 |
|
30 |
410 |
900 |
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Mellom samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Faglærerens rolle i utdanningen i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både i undervisningen underveis og på innlevert oppgave/produkt. For å få særskilt veiledning utover undervisningen er studenten selv ansvarlig for å ta kontakt med faglærer og avtale tidspunkt for slik veiledning.
Det kan avtales veiledning ved:
- Arbeidskrav: Både skriftlig, muntlig og praktiske
- Akademisk skriving
- Faglige spørsmål
- Praksis
Mer informasjon om hvordan du bestiller for slik veiledning med faglærer, se studenthåndboken på våre nettsider under «veiledning».
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Praksisperioden er en obligatorisk del av studiet, med varighet og struktur bestemt av studieplanen. Praksis bygger på læringsutbyttene fra teoriemnene og skal bidra til å utvikle studentens praktiske ferdigheter og evne til refleksjon.
Tilstedeværelse i praksis er minimum 90%. Fravær utover dette må tas igjen etter avtale.
Praksisplasser
Fagskolen Viken har ansvar for å skaffe og godkjenne praksisplasser, også de plassene studentene selv finner. Skolen har egne praksis/studiekoordinator som følger opp dette.
Du som student:
- Kan få tildelt praksisplass utenfor hjemfylke, med mulighet for refusjon av reisekostnader. Mer informasjon om refusjon av reisekostnader i forbindelse med praksis, les i Studenthåndboken på våre nettsider her: Gjennomføring av praksis | Fagskolen Viken
- Kan etter eget ønske bli tildelt eller finne selv praksisplass utenfor eget hjemfylket, men får da ikke tilskudd til reiseutgifter.
- Kan ha behov for særskilt tilrettelegging i forbindelse med praksis.
Gjennomføring av praksis
Praksisperiodens varighet og timeantall er spesifisert i studieplanen. Studentene følger oppsatt turnus og deltar aktivt i praksisfeltet. I hovedsak kan praksis gjennomføres på to måter:
- På en annen arbeidsplass enn studentens ordinære jobb – egnet for studenter som ikke jobber i relevant fagfelt ut ifra videreutdannelsen de tar
- Som utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass – egnet for studenter som allerede jobber i relevant fagfeltet. Dette skal følge egne retningslinjer og bidra til kvalitetsutvikling på arbeidsplassen.
Veiledning i praksis
Veiledning er avgjørende for at studenten skal nå læringsutbyttene. Praksisstedet velger veileder, som må ha minst samme utdanningsnivå som studenten tar eller arbeidserfaring som tilsvarer det samme.
Veileder, faglærer og student gjennomfører minst to samtaler i løpet av praksis perioden. Samtalene brukes til forventningsavklaring og vurdering.
Under praksisperioden får studenten løpende veiledning, i tillegg anbefaler vi at studenten får én time strukturert veiledning per uke. Studenten har ansvar for egen læring og for å etterspørre veiledning. Det sendes ut informasjon og relevante praksisdokumenter til veiledere i forkant av praksis perioden. Faglærer og praksis/studiekoordinator er tilgjengelig for student og veileder.
Vurdering av praksis
Studenten må levere arbeidskrav som beskrevet i emnebeskrivelsen for praksis. For å bestå må arbeidskravene være godkjent, og studenten må ha minst 90 % tilstedeværelse i praksisperioden. Praksisstedet vurderer studenten til bestått ikke bestått av den praktiske delen og faglærer vurdere arbeidskravet.
Ved fare for ikke bestått, skal studenten få skriftlig og muntlig varsel minst to uker før siste dag i praksis.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan det kan dreie seg om krav om tilstedeværelse, praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige fremføringer, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift.
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlige presentasjon
Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.
Spesielle forhold for denne utdanningen
Hovedoppgaven er ett eget emne som gjennomføres på slutten av studiet. Hovedoppgaven består av en individuell skriftlig oppgave med tilhørende muntlig høring som utgjør avsluttende eksamen.
Emne 1-8 må være gjennomført og bestått for å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A – F, og danner grunnlaget for sluttvurderingen i emnet.
Hovedoppgaven med tilhørende muntlig høring vurderes av en førstesensor: faglærer/hovedveileder i emnet og annensensor: annen faglærer ansatt ved institusjon eller sensor kan være ansatt ved andre institusjoner eller arbeidsliv. Annensensors vurdering teller mest. Det finnes retningslinjer for sensorers faglige kompetanse i skolens kvalitetssystem.
Muntlig høring skal i utgangspunktet foregå ved oppmøte på skolen. I noen tilfeller vil skolen kunne legge til rette for at eksaminanden kan gjennomføre muntlig eksamen via webkonferanseverktøy som gir direkte kontakt mellom eksaminanden, eksaminator og sensor via internett med toveis video. Alle parter deltar da interaktivt gjennom video og skjermdeling. Dette må avklares med faglærer senest 4 uker før oppstart av hoved- eller fordypningsoppgave.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene.
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: