IT-systemdrift med cybersikkerhet, H26
IT-systemdrift med cybersikkerhet, H26
Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring.
For å søke må du oppfylle ett av disse opptakskravene:
- Fullført og bestått videregående opplæring som gir fagbrev, svennebrev, autorisasjon eller generell studiekompetanse, eller
- Realkompetanse: er du 23 år eller eldre, kan relevant arbeidserfaring og kompetanse vurderes etter skolens retningslinjer
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Les mer om betinget opptak ved Fagskolen Viken her >>
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Studiet ble akkreditert av styret ved Fagskolen Viken etter følgende utdanningsformer:
- Toårig deltidsutdanning, nettbasert med samlinger fordelt på fire semestre – 60 Stp.
Datateknologi blir stadig mer kompleks og stiller høye krav til teknikere. Utdanningen omfatter planlegging, etablering, drift og vedlikehold av IKT-systemer, herunder nettverk, serverdrift, virtualisering og skytjenester, med sikkerhet integrert i alle prosesser. Cybersikkerhet inngår både som et integrert tema i studiet og som en egen fordypning, for å tydeliggjøre fagets betydning og metodiske tilnærming.
Studiet utvikler både kompetanse og praktiske ferdigheter gjennom en helhetlig kombinasjon av teknisk innsikt og etiske prinsipper. Studentene får kunnskap innen systemadministrasjon, sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og analyse av relevante trusselbilder. Utdanningen gir også forståelse for tverrfaglig samarbeid og profesjonell yrkesutøvelse, med ferdigheter som er etterspurt i et stadig mer digitalisert samfunn.
Studiet vektlegger effektiv systemdrift i kombinasjon med grunnleggende prosjektledelse, slik at studenten kan planlegge, gjennomføre og dokumentere IT-relaterte drifts- og forbedringsprosjekter.
Utdanningen er praksisnær og tverrfaglig, og er utviklet i samsvar med arbeidslivets og myndighetenes kompetansebehov. Etter fullført utdanning er kandidaten kvalifisert for faglige og koordinerende roller innen IT-systemdrift og sikkerhet, og har et grunnlag for videre profesjonell utvikling og sertifisering.
Hvorfor velge dette studiet?
Studiet er rettet mot deg som ønsker en praktisk og arbeidslivsnær utdanning innen IT-drift og cybersikkerhet. Digitalisering og økende sikkerhetstrusler har skapt stort behov for fagpersoner med kompetanse innen både stabil systemdrift og sikker IT-infrastruktur. Studiet gir relevant kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet.
Hva lærer du?
Gjennom studiet lærer du å:
- Drifte og sikre systeminfrastruktur og servere
- Arbeide med virtualisering og skybaserte løsninger
- Drifte og sikre nettverk
- Forstå og håndtere cybersikkerhet i praksis
- Planlegge og gjennomføre systemdriftsprosjekter med grunnleggende prosjektledelse
Studiet kvalifiserer for yrkesroller innen IT-drift og sikkerhet, som systemdriftsmedarbeider, IT-driftstekniker, systemadministrator, nettverks- og driftstekniker eller sikkerhetsmedarbeider. Utdanningen gir også et godt grunnlag for videre spesialisering og sertifiseringer innen IT-drift og cybersikkerhet.
IT-systemdrift:
- Systemadministrator: Ansvarlig for å installere, konfigurere, oppdatere og vedlikeholde datanettverk, servere og annen IT-infrastruktur.
- Nettverksingeniør: Designe, iverksette og vedlikeholde bedriftens datanettverk for å sikre effektiv datakommunikasjon og tilgjengelighet.
- Cloud Engineer: Spesialiserer seg på å administrere og optimalisere skybaserte tjenester og infrastruktur som AWS, Azure eller Google Cloud.
- IT-støttepersonell: Gir teknisk støtte og løser problemer for sluttbrukere, inkludert feilsøking av maskinvare, programvare og nettverksproblemer.
- Databaseadministrator: Ansvarlig for administrasjon, sikkerhet og ytelse av databaser som lagrer organisasjonens viktige data.
IT-sikkerhet:
- Informasjonssikkerhetsanalytiker: Overvåker og analyserer bedriftens datasystemer for å identifisere og håndtere sikkerhetstrusler.
- Sikkerhetsarkitekt: Designe sikre IT-infrastrukturer og iverksette sikkerhetsløsninger som brannmurer, krypteringsmetoder og sikkerhetsprotokoller.
- Sikkerhetskonsulent: Gir råd og veiledning til organisasjoner om beste praksis innen IT-sikkerhet og hjelper dem med å iverksette effektive sikkerhetsstrategier.
- Cyber Security Analyst: Overvåker og analyserer trusler mot IT-systemer og reagerer på sikkerhetshendelser i sanntid for å begrense skade og beskytte bedriftens data og ressurser.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten
- har kunnskap om sentrale begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy, og kan forstå hvordan disse anvendes innen IT-systemdrift og cybersikkerhet, inkludert nettverk, servere, klienter og operativsystemer
- har kunnskap om normer, krav, standarder og sikkerhetsprinsipper, og kan vurdere eget arbeid opp mot disse innen drift av IKT-systemer
- har kunnskap om IT-bransjens utvikling, egenart og samfunnsrolle, og forstår hvordan teknologiske endringer påvirker yrkesutøvelsen
- har kunnskap om relevante rammeverk, prosesser og verktøy for drift, sikkerhet, dokumentasjon og prosjektarbeid i IT-organisasjoner
- har kunnskap om etiske prinsipper og økonomiske vurderinger, og hvordan disse påvirker beslutninger innen IT-drift og sikkerhet
- har innsikt i egen faglig utvikling og behov for å vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse
- kan vurdere bruker- og kundebehov, og anvende dette i utvikling av hensiktsmessige løsninger
- kjenner til IT-systemdrift med cybersikkerhets historie, tradisjoner og rolle i samfunnet, samt gjeldende standarder, etiske retningslinjer og krav til kvalitet i bransjen
- kan planlegge og vurdere vedlikeholdsarbeid for å ivareta IT-sikkerhet i tråd med spesifikasjoner og beste praksis
Kandidaten
-
kan gjøre rede for og vurdere egne faglige valg ved planlegging, konfigurering, dokumentasjon, feilsøking og drift av IKT-systemer
-
kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne selvstendig for å forbedre kvalitet og arbeidsprosesser
-
kan finne, vurdere og anvende relevant fagstoff og dokumentasjon for å analysere og løse yrkesfaglige problemstillinger
-
kan analysere tilstanden til IKT-systemer med hensyn til sikkerhet, lastbalansering og redundans, og identifisere og vurdere behov for tiltak
-
kan gjøre rede for, anvende og vurdere verktøy, teknikker og prosesser for sikring av IT-systemer og enheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og evaluere yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter, både selvstendig og i samarbeid med andre, i tråd med normer, etiske krav og regelverk
- kan analysere oppdragsgivers behov og anvende faglig kunnskap til å etablere, drifte og vedlikeholde IT-systemer i samarbeid med relevante aktører
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med fagfeller, og delta aktivt i diskusjoner om utvikling av god praksis innen IT-systemdrift og cybersikkerhet
- kan bidra til utvikling av organisasjonen, blant annet gjennom forbedring av arbeidsprosesser, effektiv ressursbruk og anvendelse av rammeverk og standarder
- kan planlegge og gjennomføre oppgaver innen ledelse og prosjektarbeid, ved å kombinere teknisk kunnskap og praktiske ferdigheter
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 6 emner. Studiet organiseres som nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over to skoleår.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1800 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.2 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Fagskolen Viken tilbyr utdanningen som nettbasert med samlinger på deltid, over to skoleår og 8 antall semester.
Utdanningen innebærer to samlingsuker per semester og ukentlig nettundervisning. I tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
| EMNE OG TEMA | STUDIEPOENG | SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER | ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER |
|---|---|---|---|
|
Systeminfrastruktur
|
10 | 100 | 300 |
|
Serverdrift og sikkerhet
|
10 | 100 | 300 |
|
Nettverksdrift og sikkerhet
|
10 | 100 | 300 |
|
Virtualisering og skyteknologi
|
10 | 100 | 300 |
|
Cybersikkerhet
|
10 | 100 | 300 |
|
Systemdrift med prosjektledelse
|
10 | 100 | 300 |
| SUM | 60 | 600 | 1800 |
Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være mellom 1500- 1800 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudier.
Selvstudier innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).
Øvrige timer er lærerstyrte aktiviteter og innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesninger, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, andre arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger i klasserom (fysisk og digitalt)
- Gjennomgang av nytt/vanskelig pensum
- Undervisningsvideoer
- Arbeid i laboratorier/ med simuleringsutstyr
- Egenstudier
- Arbeidsoppgaver og tildelte arbeidskrav
- Studentpresentasjoner
- Veiledning
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
- Eventuell hospitering og ekskursjoner
- Praksis der det er relevant
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner.
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller fremovermeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/ karakterutskrift.
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system.
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene. https://fagskolen-viken.no/studiekostnad
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her:
https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger